Barn med mareritt

[AnonymBruker]

Treåringen min våknet og gråt, hun hadde drømt at et "hundehelikopter" hadde tatt henne med seg, mens jeg bare hadde trillet videre med vogna! Jeg trøstet og hun gråt og gråt, sa også at hun syntes det var godt at jeg trøstet henne. Hun har lært om hjernen og jeg forsøkte å forklare at det er hjernen hennes som drømmer og "finner på", og at hvis hun får en skummel drøm igjen kan hun gi beskjed til hjernen om at "nei, dette vil jeg ikke, jeg vil våkne", eller prøve å få noe fint til å skje i drømmen. Så fortalte jeg om den skumleste drømmen jeg hadde da jeg var tre år (heksa i Hans og Grethe kom for å ta meg), og den koseligste drømmen jeg hadde da jeg var tre år (jeg fikk en kurv med gule kosekyllinger 😂). Fortalte selvsagt ikke den grusomste drømmen jeg hadde, nemlig at hele familien druknet i myra...😬

Huff, den følelsen man våkner med etter mareritt som barn sitter i enda...Hvordan håndterer dere det når barna har mareritt?

Anonymkode: e0088...967

[AnonymBruker]

Ved den alderen, og spesielt når de har mareritt så tenker jeg at de må få lov til å få prate ut om det, og gjerne sove i samme rom som foreldre akkurat den natta.

 

Her har vi fått inn et lite lys på rommet, som hjelper https://www.lampehuset.no/product/4334. . 

 

Kosebamser kan også hjelpe å ha i nærheten.

 

Vi har alle hatt mareritt. Jeg tenker det viktigste er å anerkjenne at de følelsene finnes, også hjelpe barnet til å få det bedre igjen.

Anonymkode: bf8cf...89c