Lei av "skremselskommentara" av småbarnsforeldre

[AnonymBruker]

Vi ventar vårt første barn i vår, og er sjølvsagt forberedt på smertefull fødsel, vakne netter og endra kvardag. Men kvifor er det alt småbarnsforeldre fokusera på når dei snakkar til vordande foreldre? Har fått så mange "berre vent, det blir berre tyngre" "de kjem ikkje til å få sove på lang tid igjen" "de anar ikkje kva det er å ha det travelt", "tenk om de får krupp-baby". Og dette er som regel frå vaksne folk med god økonomi og friske ungar. Kvifor fokusera dei på kor travelt alt er, istaden for å takle det som det er? Ein ser jo at ein taklar ting på ulik måte. Nokon syns det er grusomt travelt med 1 unge, medan andre taklar fint å ha 5.

Vi har ei litt anna haldning til fødsel og tida etter, vi tenkjer som så at anten blir det tungt/grusomt eller så går det over. Dette gjer at vi er forberedt på kva som skal skje, men at vi ikkje gruar oss. Kvardagen blir endra, men vi har valt det sjølv. Og kvifor fokusere på alt som kan bli tungt, ein kan jo ikkje forberede seg så mykje uansett.

Fleire som opplev dette? Kva tankar har evt de om eit slikt fokus? Eg har så lyst på eit svar som set dei på plass, men då blir dei berre fornærma og kjem garantert med at eg ikkje veit kva eg snakkar om enda.. 🙄

Anonymkode: c4004...895

[AnonymBruker]

Helt enig med deg. De aller fleste har tross alt helt ok graviditet, fødsel og barsels/-småbarnstid. Hadde selv en ekstremfødsel, men har aldri skremt noen med den, og opplevelsen var glemt før jeg forlot sykehuset 🙂. Lykke til, TS, det kommer til å gå fint 💕. Noen må alltid klage og være negative, og bare fokusere på hva som er slitsomt. 

Anonymkode: 6f903...7a4

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke svangerskap var spesielt tungt, fødsel var vondt, men overkommelig, sprek etterpå, ungen var litt våken på natta til tider, jeg hadde perm så det gikk ganske greit allikevel. Jobben min på den tiden var jo å ta vare på den ingen jeg hadde satt til verden. Men tenåra. Fy fader. De kan du få gratis av meg. Har innimellom lyst til å stappe ungene inni et skap og ta dem fram igjen mår de er 18/20 isj😂😂

Anonymkode: 54ca2...0bf

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som om du er omgitt av veldig negative venner. Vi opplevde ikke det samme, men vi tenkte jo selv at dette her kommer til å bli kjempehardt. Jeg kan derimot rapportere at det ble ikke hardt i det hele tatt. Baby ammet hver 3. time natten igjennom, men det var jo både forventet og gikk helt fint. Vi hadde ingen utfordringer og nøt hvert sekund. Det begynte ikke å bli tungt før han var ca 1,5 år og startet å teste grenser mer kombinert med dårligere soving. Ikke hør på de negative du omgir deg med, det trenger ikke bli gale og mest av alt blir det jo fantastisk uansett. Dere får oppleve en helt ny type kjærlighet, det mest intense og fineste på jord. Gled dere og filtrer ut hva negative venner sier. Som du sier selv, får dere noen intense eller harde perioder så går de over. Ikke bare det, men det dagene går fort også, nei det er jammen en dyrebar tid ❤️

Anonymkode: 25125...f48

[kaleidoskop]

Helt enig. Derfor snakker jeg ikke med den digitale barselgruppa mi. Pga korona er det bare chatgruppe. Det er bare syting og klaging på hvem som er trøttest og har den mest idiotiske mannen. Mitt barn nr 1.  Nr 2 for alle de andre

Endret 9. januar 2021 av kaleidoskop

[AnonymBruker]

Hva har god økonomi med den type holdning...? 

Men er forsåvidt enig med deg, man takler alt forskjellig 😊 

Anonymkode: 77ae6...ad5

[AnonymBruker]

Jeg syns også denne klagingen og "truingen" ("bare vent!") er veldig rar. Dette førte for min del til at jeg ikke faktisk skjønte hvor slitsomt det var å ha baby (jeg fikk en high need baby), for jeg trodde det bare var overdrivelser og klaging. Hadde nok ikke fått så sjokk om jeg fikk sove-baby, men allikevel. Skulle ønske noen hadde kommunisert på en litt ordentlig måte at den første tiden kan være helt forferdelig, men at det er helt normalt og går over. Slik kommer i hvert fall alltid jeg til å fortelle det i situasjoner hvor det er aktuelt å snakke om. 

Anonymkode: 8cf8e...fb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva har god økonomi med den type holdning...? 

Men er forsåvidt enig med deg, man takler alt forskjellig 😊 

Anonymkode: 77ae6...ad5

TS her. Eg tenkte berre at dei har gode vilkår for å kanskje ikkje vere dei som bør klage mest, men likevel klagar på at alt er travelt og tungt..

Anonymkode: c4004...895

[AnonymBruker]

Jeg vet faktisk ikke, jeg har også noen venninner som er sånn og det fører jo bare til dårlig stemning og virker sutrete. Uansett er det jo for sent å snu, det gjør det bare rarere😂 

Jeg var først ut av mine venninner med å få barn, og var veldig bevisst på å ikke være klagete eller «advare» venninnene mine på den måten. Jeg var imidlertid åpen om at jeg synes mammapermen var ensom, og ammingen vanskelig, men det var mest for å få støtte. 

Anonymkode: 3880e...940

[AnonymBruker]

Helt enig, venter første barn og prøver egentlig å holde meg unna samtaler med andre gravide eller småbarnsforeldre. Tenker at alle har forskjellige opplevelser rundt graviditet og det å bli foreldre, jeg vil helst finne min egen vei uten å bli påvirket av andre.

Anonymkode: 8ad88...ed9

[AnonymBruker]

kaleidoskop skrev (20 minutter siden):

Helt enig. Derfor snakker jeg ikke med den digitale barselgruppa mi. Pga korona er det bare chatgruppe. Det er bare syting og klaging på hvem som er trøttest og har den mest idiotiske mannen. Mitt barn nr -.  Nr 2 for alle de andre

Hadde samme erfaring med min barselsgruppe. Passet ikke inn da jeg ikke klaget, men sa hvor fint det gikk. 

Anonymkode: 2cdb6...545

[AnonymBruker]

For de fleste er vel det å få barn tøffere enn man hadde trodd. Det er jo bare å se på forumet her... Jeg bruker ikke å komme med slike kommentarer selv, men det hender jo jeg tenker "bare vent" om naive førstegangsforeldre... 

Anonymkode: 9870d...fdc

[AnonymBruker]

Jeg har også til tider blitt oppgitt over et negativt fokus rundt det å ha barn blant folk rundt meg. Jeg har nok vært påvirket av at mannen og jeg var ufrivillig barnløse noen år, og virkelig ønsket oss det livet de klaget over. Jeg sa til mannen at jeg skulle huske å nyte våkenetter hvis jeg fikk oppleve det, og det har jeg virkelig gjort (men ingen av våre hadde kolikk eller var utrøstelige, så jeg kunne gå rundt trøtt som en strømpe med en veldig våken, men fornøyd baby inntil meg, og det var nydelig). Vi har to barn på 1 og 3 nå, jeg opplever det som veldig mye mer fint enn slitsomt.

Men nå ser jeg at det er mange nyanser bak klagingen. Noen virker som de klager litt fordi det er en vane eller kultur, f.eks. i en barselgruppe. Noen ganger kan det virke litt som en konkurranse i ha mest mulig trøbbel og likevel fikse det. Ei venninne fortalte bare negative ting om baby- og småbarnstid til meg før vi fikk barn og det viste seg å være fordi hun tenkte det ville være vondt for meg å høre om det positive. Enkelte tenker nok de gjør kommende foreldre en tjeneste ved å advare. 

Og så er det en god del som har det slitsomt, i større eller mindre grad. Det kan skyldes så mye. Jeg har sett det ganske tydelig i barselgruppene mine at det er forskjell på babyer, og vi har hatt to som er på den rolige siden av skalaen. Og det er mye annet som spiller inn. Hvordan er balanse mellom jobb og familieliv, har man økonomiske bekymringer, hvor mye støtte har man rundt seg, hvordan hadde man det egentlig i sin egen oppvekst, hva liker man å holde på med, sliter man med noe fysisk eller psykisk selv, hvordan fungerer parforholdet osv. 

Så på den ene siden syns jeg det er veldig dumt når det blir mye negativt fokus på livet med barn, det må jo gjøre det hele vanskeligere. Og dessuten er det noe man har valgt selv. Men samtidig vet jeg nå at en del av de som har klaget til meg, har gode grunner for det. Jeg skulle ønske de lot være å advare for mye, og bare anta at det må bli tøft for meg fordi det er det for dem. Men på samme måte har jeg tatt meg selv i nakken for å slutte å anta at de kan ha det fint hvis de bare innstiller seg på det fordi jeg har det fint. En del tror jeg kunne hatt godt av fokusendring, altså, men jeg kan ikke vite hvem det gjelder. 

Anonymkode: 36b1f...35c

[AnonymBruker]

Enig at det er mye skremsel.

joda, jeg kan gjerne blir fortalt at jeg kanskje bør forvente at det blir vanskelig etc. Men den der «bare vent du» eller «gled» deg (på en ikke positiv måte) synes jeg er så unødvendig.

Anonymkode: 614f6...aab

[Kassiopeia8]

Enig i at det er negativt fokus! Alt er så slitsomt og forferdelig, at du skulle tro de ikke er glade for å selv være foreldre. Vi var overrasket over hvor enkel nyfødtperioden var. Hadde vel innstilt oss på det verste. Men det ble ganske greit syns vi. En periode hadde barnet vårt riktignok (som mange andre nyfødte) litt kveldsuro og gråt et par kvelder. Da var det kristetilstand for besteforeldrene, for nå hadde barnet vårt fått kolikk. Det var sikkert og visst 😂

[AnonymBruker]

Eg veit det! Plagsomt med slike kommentarar, men det er truleg godt meint? Folk føler at dei gjer ei god gjerning ved å stikke hôl på den rosa bobla, og tenker at dei skal førebu oss på alt som kan gå gale, kanskje? Familien min er slik, dessverre. Eg var i kjempeform i svangerskapet, hadde ein ukomplisert fødsel og ein baby som sov masse. "Berre vent", vart det sagt.  "Det blir snart verre!" 🙄

Anonymkode: c9f9e...26f

[AnonymBruker]

Jeg var ikke bekymret før verken nummer en eller nummer to, men den ene ble født ekstremt prematurt med påfølgende svært langt sykehusopphold og bekymringer, og den andre hadde kolikk i 4 måneder. De er begge krupp-barn, de sov ikke i vogn (kun bæresele) før de var 8 måneder, og ikke mer enn maks 30 minutter sammenhengende på dagtid, ingen av de eier hemninger og ingen har sittet stille i mer enn fem sekunder før de var minst 4 år.
 

Det har vært mye tøffere enn vi hadde forestilt oss, men det hadde jo ikke blitt noe enklere om vi bekymret oss masse før de ble født. Tenker at innstillingen deres er grei - dere er forberedt på at det kan bli veldig hardt. Heldigvis er dere to og kan støtte og avlaste hverandre. 

Anonymkode: d0744...013

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi ventar vårt første barn i vår, og er sjølvsagt forberedt på smertefull fødsel, vakne netter og endra kvardag. Men kvifor er det alt småbarnsforeldre fokusera på når dei snakkar til vordande foreldre? Har fått så mange "berre vent, det blir berre tyngre" "de kjem ikkje til å få sove på lang tid igjen" "de anar ikkje kva det er å ha det travelt", "tenk om de får krupp-baby". Og dette er som regel frå vaksne folk med god økonomi og friske ungar. Kvifor fokusera dei på kor travelt alt er, istaden for å takle det som det er? Ein ser jo at ein taklar ting på ulik måte. Nokon syns det er grusomt travelt med 1 unge, medan andre taklar fint å ha 5.

Vi har ei litt anna haldning til fødsel og tida etter, vi tenkjer som så at anten blir det tungt/grusomt eller så går det over. Dette gjer at vi er forberedt på kva som skal skje, men at vi ikkje gruar oss. Kvardagen blir endra, men vi har valt det sjølv. Og kvifor fokusere på alt som kan bli tungt, ein kan jo ikkje forberede seg så mykje uansett.

Fleire som opplev dette? Kva tankar har evt de om eit slikt fokus? Eg har så lyst på eit svar som set dei på plass, men då blir dei berre fornærma og kjem garantert med at eg ikkje veit kva eg snakkar om enda.. 🙄

Anonymkode: c4004...895

Folk liker å ødelegge gleden for andre. 

Ikke kom her og kom her..   

Anonymkode: 1e610...b2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her. Eg tenkte berre at dei har gode vilkår for å kanskje ikkje vere dei som bør klage mest, men likevel klagar på at alt er travelt og tungt..

Anonymkode: c4004...895

Hjelper lite med tjukk lommebok dersom babyen har kolikk, gråter hele dagen, nekter å sove, spiser dårlig etc 

Anonymkode: 1361d...6ee

[AnonymBruker]

Jeg syns forresten det var helt forferdelig å høre «nå må dere nyyyyte babytiden» 😂 Hvem nyter kolikk og sykehusopphold?! Ingen. 

Anonymkode: d0744...013