Gjøre det slutt med kjæresten?

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer. Sammen har vi et barn på snart 3 år. 

Samboeren min og jeg prater aldri om følelser sammen, og om vi gjør det er det fordi jeg ikke klarer å holde det igjen og trenger å få det ut men han liker ikke høre på dette. Dette gjør at jeg er forferdelig deprimert.

Han vil aldri være med på ting. Ikke leke med barnet vårt og meg hverken ute eller inne, ikke være med på besøk til familie, ingenting. Han vil kun ligge i sofaen, HELE dagen. Og se på mobilen. Han flytter seg ikke fra sofaen en eneste gang når han er hjemme, kun hvis han virkelig må. Og om jeg spør om noe da er det et forferdelig tiltak.

Jeg er ikke forelsket i han lenger. Og jeg drømmer om å bli forelsket igjen, og finne meg en mann som vil finne på ting med meg og barnet mitt.

 

Men jeg synes det er vanskelig å gå når vi har barn sammen. Og jeg synes så synd på han om han må bo alene. Det vet jeg han vil synes er helt forferdelig. Han er overhode ikke glad i å være alene. Men jeg holder ikke ut om det skal fortsette som dette. Da må han virkelig begynne å finne på ting med oss.. Men synes det i grunn ser mørkt ut. Noen som har opplevd eller opplever det samme som synes det er vanskelig å gå?

Anonymkode: 8a22e...6d6

[AnonymBruker]

Høres jo nesten ut som han er deprimert. Eller har han alltid vært sånn? Jeg hadde aldri orket et samliv med en slik mann, men ville nok gjort en innsats for å få det til å fungere. Prøvd parterapi?

Anonymkode: 400d0...8da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres jo nesten ut som han er deprimert. Eller har han alltid vært sånn? Jeg hadde aldri orket et samliv med en slik mann, men ville nok gjort en innsats for å få det til å fungere. Prøvd parterapi?

Anonymkode: 400d0...8da

Ja mulig han kan være deprimert.. han har igrunn blitt verre etter vi fikk vårt barn. Jeg skulle inderlig gått i parterapi men det synes han er for skamfullt så jeg kommer aldri til å få han med meg på det.

Anonymkode: 8a22e...6d6

[AnonymBruker]

Det høres ut som han er veldig deprimert ja, og ikke klarer å se glede i noe. Du kan jo prøve å konfrontere ham med det på en saklig måte, og fortelle at du ikke klarer å være i forholdet lenger om han ikke skaffer seg hjelp og gjør noe med situasjonen.

Anonymkode: 613d6...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja mulig han kan være deprimert.. han har igrunn blitt verre etter vi fikk vårt barn. Jeg skulle inderlig gått i parterapi men det synes han er for skamfullt så jeg kommer aldri til å få han med meg på det.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja mulig han kan være deprimert.. han har igrunn blitt verre etter vi fikk vårt barn. Jeg skulle inderlig gått i parterapi men det synes han er for skamfullt så jeg kommer aldri til å få han med meg på det.

Anonymkode: 8a22e...6d6

 

Ville bedt han ta en tur til legen og tatt litt utvidete blodprøver. Kan være han mangler noe, f.eks vitamin D. Men tviler på det... Men hvis han ikke vil det, eller parterapi, så viser han jo ingen vilje til at dere skal få det bedre. Og ønsker du å være sammen med en som ikke engang er villig til å prøve å få det bedre?

Anonymkode: 400d0...8da

[AnonymBruker]

Jeg tror du må stille han et ultimatum:

-Først går han til lege og sjekker seg for vitaminmangel og div.

-Parterapi, hvis ikke går du fra han! 

Anonymkode: 37b0f...b7d

[mjauritz]

Her syntes jeg du må se deg selv i dette. Vil du virkelig være i et slikt forhold fordi dere har barn sammen frem til barnet er voksent? 

Er han en voksen mann burde han klare å ta tak i problemer hvis han er deprimert. Har du fortalt han hvordan du føler det? At du vurderer å gå fordi dette er så dårlig kan være det han trenger å høre for å "våkne". Snakk med han om hvordan han har det og foreslå å få hjelp hvis han sliter, men dette skal ikke du trenge å leve i.