AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #1 Skrevet 9. januar 2021 Vokst opp i en familie med mange problemer. Hele veien gikk det rykter om at yngste hadde en annen pappa. Så kom det frem så sent som nå at det er jeg som har det. En av mine søsken reagerte med at det ga veldig mening, for jeg har jo aldri passet inn. Jeg er noe mørkere - uten å være utenlandsk, mindre i både høyde og bredde. Jeg er en ganske annen enn de som person, noe som sikkert har skapt mange av problemene. Den pappa'n jeg har vokst opp med er lat, gjerrig, voldelig, sinnet som kommer brått på. Moren min er også voldelig og lat. Så barndommen har satt veldig preg på meg som blir sett på som familiens sorte får. Min egentlige pappa har jeg møtt før, tidlig i barndommen, men som en barndomsvenn av mamma. Det ble holdt hemmelig fordi begge var i andre forhold. Jeg har tydeligvis 3 brødre som er nær meg i alder. De har alle samme mørke håret som meg, alle blir lett solbrune. I rake motsetning til moren min og familien jeg har vokst opp med. I alle år har mamma forklart min hårfarge med at oldeforeldre var mørke i håret. Min familie har alle slitt med vekten, jeg er den tynneste i familien - hele veien. Ikke et søskenbarn eller tante eller noe som er slank som meg. Men mine brødre er sånn som meg. Den egentlige faren min er stor av muskler.. Noen som har opplevd lignende? Nå har jeg tusen tanker her om likheter og ulikheter.. Anonymkode: 2f7fd...8c0 1
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #2 Skrevet 9. januar 2021 Familien din virker ganske dysfunksjonell, så håper at din nye familie er mer funksjonelle. Jobber din gamle familie, og hva med den nye? Anonymkode: 8253f...c9f 4
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #3 Skrevet 9. januar 2021 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Familien din virker ganske dysfunksjonell, så håper at din nye familie er mer funksjonelle. Jobber din gamle familie, og hva med den nye? Anonymkode: 8253f...c9f Den familien jeg har vokst opp med har problemer hele veien og er veldig dysfunksjonell. Derfor har jeg ikke hatt kontakt med de siden jeg var 20. Sett over hele den familien så jobber 3 av 10 stk og ingen av de har noe høyere utdannelse enn fagbrev. Etter min oppvekst har jeg selvfølgelig slitt med psyken, men jeg har alltid jobbet. Dette har familien min faktisk hatet. Det har vært press siden jeg var 19 år om å få meg ufør! I lengre perioder har jeg drevet aktivt med sport og trening, nådd langt i det også. Det har også familien min sett på som negativt (skulle ikke vært mulig.) Jeg har også hatt lett for å lære meg nye ting, uten hjelp fra noen, men aldri noe ros eller gode ord for det. Altså, jeg anser meg selv som veldig selvstendig. Dette ser jeg går igjen i den nye familien. Faren min er en selvstendig fyr med godt humør og høyere utdanning. Brødrene mine deretter. Er det ikke merkelig å være så lik på noen man kun har arv på? Anonymkode: 2f7fd...8c0 8
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #4 Skrevet 9. januar 2021 Tenker også på familien jeg har vokst opp med, de har veldig mye fysisk sykdom i tillegg til psykisk. Avhengighet av nikotin, rus og alkohol ligger også høyt hos oss. Mine søsken har fått flere av de fysiske og psykiske sykdommene i ung alder. Begge mine søsken begynte å røyke på ungdomskolen og er fortsatt avhengig. Mens jeg ikke har noe av dette. Anonymkode: 2f7fd...8c0 3
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #5 Skrevet 9. januar 2021 Man arver mye av foreldre, men husk at du også fikk gener av din mor, og likevel er du veldig ulik henne. Når man vokser opp i en sånn dysfunksjonell familie, så blir man enten like dysfunksjonell, eller så bryter man mønsteret fordi man ikke vil bli som sine foreldre/søsken. Du brøt ut, og det er flott. Anonymkode: c0632...a86 14
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #6 Skrevet 9. januar 2021 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Man arver mye av foreldre, men husk at du også fikk gener av din mor, og likevel er du veldig ulik henne. Når man vokser opp i en sånn dysfunksjonell familie, så blir man enten like dysfunksjonell, eller så bryter man mønsteret fordi man ikke vil bli som sine foreldre/søsken. Du brøt ut, og det er flott. Anonymkode: c0632...a86 Min mor er helt motsatt av meg i både utseende og person. Jeg vil vel heller ikke være lik en person som behandlet meg så dårlig. Anonymkode: 2f7fd...8c0 1
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #7 Skrevet 9. januar 2021 Det må ha kommet som et sjokk. Håper du har det bra, både etter å ha fått vite dette, og etter en turbulent oppvekst. Vet din biologiske far og hans barn om dette? Har du kontakt med dem? Håper dette er gode folk som du kan bygge relasjon med. PS, jeg antar det er bekreftet med dns-test. Anonymkode: 56074...49e 2
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #8 Skrevet 9. januar 2021 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det må ha kommet som et sjokk. Håper du har det bra, både etter å ha fått vite dette, og etter en turbulent oppvekst. Vet din biologiske far og hans barn om dette? Har du kontakt med dem? Håper dette er gode folk som du kan bygge relasjon med. PS, jeg antar det er bekreftet med dns-test. Anonymkode: 56074...49e Jeg lo og gråt på likt da det kom frem. Jeg syns fortsatt det er uvirkelig. Det er å bruke tid med, bli kjent, er fortsatt ikke et tema for meg. Jeg har tusen tanker og en egen prosess ennå. Tenk deg selv, alltid bli behandlet som et null. Alltid ønsket seg vekk fra familien. Allerede som 11 åring fantaserte jeg om å rømme hjemmefra for alltid. Så i så sen alder så har jeg egentlig en annen familie. Så halvparten av det jeg har trodd har vært min familie, er egentlig ikke det. Tenk om dette kom frem da jeg var yngre, tenk om jeg kunne bodd større deler av livet i deres hjem i stedet. Tenk for en redning det der kunne vært om det kom frem før. Han har ikke visst helt sikkert om jeg var hans, han heller. Det har vært en mulighet, men han stolte på at mamma ville delt det med han om det var tilfellet. Mamma giftet seg mens jeg var i magen, så det kan ha vært for skummelt for henne. Anonymkode: 2f7fd...8c0
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #9 Skrevet 9. januar 2021 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Det må ha kommet som et sjokk. Håper du har det bra, både etter å ha fått vite dette, og etter en turbulent oppvekst. Vet din biologiske far og hans barn om dette? Har du kontakt med dem? Håper dette er gode folk som du kan bygge relasjon med. PS, jeg antar det er bekreftet med dns-test. Anonymkode: 56074...49e Ja, det er bekreftet med test. Fordi pappa'n jeg har vokst opp med har tatt test i senere tid, altså etter jeg ble voksen og en stund etter han skilte seg fra mamma. Så har ikke pappa villet si noe, sikkert vært trist for han på en måte. Dette kom frem via noen andre, deler av det, som et rykte jeg følte jeg måtte sjekke ut. Etter et lengre press på faren min så fortalte han sannheten. Anonymkode: 2f7fd...8c0
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #10 Skrevet 9. januar 2021 Dette tror jeg ikke på. Anonymkode: ae1c4...855 1
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #11 Skrevet 9. januar 2021 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Dette tror jeg ikke på. Anonymkode: ae1c4...855 Ikke jeg heller. Men jeg har jo fått det bekreftet da. Anonymkode: 2f7fd...8c0 3
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #12 Skrevet 9. januar 2021 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Dette tror jeg ikke på. Anonymkode: ae1c4...855 Dette skjer oftere enn man skulle tro, men snakkes sjelden høyt om😔 Anonymkode: d04a2...1b8 3
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #13 Skrevet 9. januar 2021 AnonymBruker skrev (10 minutter siden): Dette tror jeg ikke på. Anonymkode: ae1c4...855 Enig. Var det sant ville moren ha tatt abort, slik at partneren hennes ikke fant ut av det. Anonymkode: 7b68d...bec
AnonymBruker Skrevet 9. januar 2021 #14 Skrevet 9. januar 2021 AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Enig. Var det sant ville moren ha tatt abort, slik at partneren hennes ikke fant ut av det. Anonymkode: 7b68d...bec Moren min var rimelig ung da hun ble gravid. Året hun fylte 18 så ble det både ekteskap og baby. Jeg vet ikke hva hun tenkte på, men det kan ha vært litt forskjellig som gjorde at hun beholdt. Anonymkode: 2f7fd...8c0
petterm Skrevet 9. januar 2021 #15 Skrevet 9. januar 2021 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Dette tror jeg ikke på. Anonymkode: ae1c4...855 Jeg hørte en gang et radioprogram der det ble hevdet at 15% av danske barn har en annen far enn den de tror er faren deres. 1
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2021 #16 Skrevet 10. januar 2021 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Dette tror jeg ikke på. Anonymkode: ae1c4...855 Bare fordi det ikke skjer noe interessant i ditt liv betyr ikke det at dette ikke er sant. TS: Dersom jeg hadde fått vite noe sånt hadde det ikke gjort så stor forskjell for meg, men jeg har vokst opp i en funksjonell familie med gode foreldre. Høres ut som du har alt å vinne på å kontakte biologisk far og høre om de vil ha kontakt. Dersom han fortsatt er med samme partner som den gangen kan det kanskje bli vanskelig, men det får han vurdere. Anonymkode: 2fd85...703 2
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2021 #17 Skrevet 10. januar 2021 AnonymBruker skrev (3 timer siden): Bare fordi det ikke skjer noe interessant i ditt liv betyr ikke det at dette ikke er sant. TS: Dersom jeg hadde fått vite noe sånt hadde det ikke gjort så stor forskjell for meg, men jeg har vokst opp i en funksjonell familie med gode foreldre. Høres ut som du har alt å vinne på å kontakte biologisk far og høre om de vil ha kontakt. Dersom han fortsatt er med samme partner som den gangen kan det kanskje bli vanskelig, men det får han vurdere. Anonymkode: 2fd85...703 Jeg så at han er gift på ny og har flere barn jeg ikke kjenner til. Anonymkode: 2f7fd...8c0
petterm Skrevet 10. januar 2021 #18 Skrevet 10. januar 2021 Huff for et sjokk det må ha vært. Regner med at du har fått bekreftet hvem som er din biologiske far, ikke bare hvem som ikke er det. Høres jo ut som om du har alt å "tjene" på å få kontakt med din biologiske familie. Jeg tenker ikke økonomisk, men på alle andre måter. Har du snakka med din biologiske far? Hva sier han? Ønsker han deg som en del av livet sitt? Jeg skjønner at det kan være bittert å tenke på hvordan ting kunne vært bedre hvis du hadde visst tidligere, men jeg tror det er bedre å fokusere på den nye familien din enn å bruke krefter på hvordan ting kunne vært. I forhold til moren din som ikke har sagt noe, så kan det jo hende at hun ikke har vært sikker på hvem som var far din, og at det har blitt bare vanskeligere å gjøre noe med det jo lenger tid som har gått.
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2021 #19 Skrevet 10. januar 2021 Vet din nye pappa om det? Prøv å etablere kontakt. Kanskje det kan være starten på en ny familie. Anonymkode: 78577...13b
AnonymBruker Skrevet 10. januar 2021 #20 Skrevet 10. januar 2021 petterm skrev (21 timer siden): Jeg hørte en gang et radioprogram der det ble hevdet at 15% av danske barn har en annen far enn den de tror er faren deres. Jeg så noe lignende i ett tv program. Men der var det ca 10-15 % av de som testet pga at de tvilte på farskapet som fikk dette svaret. Ikke at 15% av alle barn har "feil" far! STOR forskjell! Tror jeg har lest at under 1 % har "feil far" sånn ellers i samfunnet.... Anonymkode: 09cce...010
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå