Sliter til tider med at jeg ikke stoler fullt ut på han

[AnonymBruker]

Vi er godt voksne og hadde vært kjærester i et snaut år da jeg i høst fant ut at har flørtet med andre damer. Ikke en, men mange. Ikke vært fysisk utro. Han la seg helt flat, har vært ordentlig lei seg og sa han ikke hadde akseptert at jeg hadde gjort det samme. Han har hele veien, både før og etter avsløringen, vist på alle mulige måter at det er meg han vil ha, at det er jeg som er kvinnen i hans liv, at han er stolt av meg osv, så det tviler jeg ikke på. Men jeg, som i utgangspunktet ikke er spesielt sjalu, kjenner at jeg ikke stoler 100% på han,selv om jeg har tilgitt. Hans "unnskyldning" var at han ikke tenkte seg om pluss at han er en type som liker oppmerksomhet,  både fra kvinner,  på den måten, og generelt,  han er litt entertainer. Han la seg som sagt helt flat og har bedyret at han aldri vil gjøre noe sånt som dette mot meg igjen.

Stort sett går det helt greit og jeg tenker ikke mye på dette. Men innimellom, når det er lenge siden vi har sett hverandre (bor mange timers kjøring unna hverandre), jeg er helt alene og humøret ikke er på topp, gnager det meg ihjel. Jeg sliter med tanken på at jeg ikke er bra nok, bl a, siden han hadde behov for andres bekreftelse. Og når dette skjedde i vår nyforelska periode, hva da når forelskelsen går over? ( Min forelskelse fikk seg en knekk i høst, men han virker oppriktig forelska i meg.) Jeg har ikke lyst til å være ei kontrollerende drittkjerring, samtidig har jeg lyst til å nekte han å ha kontakt med andre damer, nær sagt uavhengig av relasjon, men jeg gjør det selvsagt ikke. Jeg vil ikke være den kjæresten! Samtidig er ikke feilen han gjorde SÅ graverende, det hadde vært verre om han var fysisk utro med ett menneske over tid enn dette. Tenker jo også at ingen er feilfrie. Men på en dårlig dag gnager de negative tankene. Jeg kan jo aldri vite om han holder på bak ryggen min.

 

Jeg VET det er opp til meg selv om jeg orker å leve med dette. Og så er det jo det at vi har det veldig fint det meste av tiden. Jeg tenker jo at jeg er en idiot hvis jeg lar alt det fine på båten for EN negativ episode. Jeg synes også det er vanskelig å snakke med han, for vi var enige om at det er fullstendig opp til meg om jeg orker å fortsette. Og jeg sa jo så kjekt at det skulle jeg takle. Og så har jeg slengt det til ham et par ganger i krangel, enda jeg har lovet å være "ferdig" med det og ikke dra det fram på nytt og nytt. Det er jo det riktige og jeg ser han har blitt ordentlig lei seg når jeg likevel har dratt det opp.

 

Faen altså!

 

Følte for å lufte tankene. Kom gjerne med innspill. 

Anonymkode: 7c1c5...17a

[AnonymBruker]

Det hadde jeg ikke gidda. 

Jeg er pen og liker oppmerksomhet selv, men har vi avtalt monogamt forhold så ligger jeg ikke på flørteren på pm med folk. For jeg hadde ikke likt at han gjorde det samme.

Han viser deg hvem han er. 

Anonymkode: f82c3...8bd

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddet dette forholdet 

Anonymkode: 4e81d...d3e

[AnonymBruker]

Har han bevisst gått inn for å flørte, tatt kontakt med disse damene selv? Eller er han sånn som min, som bare får oppmerksomhet pga hans natur? Jeg måtte si ifra om at væremåten hans var flørtete, og at venninner av meg trodde han flørta med dem. Han hadde ikke ment det sånn, og jeg har etterhvert skjønt at han bare ER sånn.. Må nesten bare le når vi er ute blant folk og ser han i kommunikasjon med damer, og jeg ser at de blir sjarmert. Var sjalu i starten, men nå er jeg trygg på at HAN ikke skjønte at han er flørtete. (selv om han faktisk har skjerpet seg etter jeg kommenterte det, og ser at han tenker seg litt mer om) 

Anonymkode: 627db...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi er godt voksne og hadde vært kjærester i et snaut år da jeg i høst fant ut at har flørtet med andre damer. Ikke en, men mange. Ikke vært fysisk utro. Han la seg helt flat, har vært ordentlig lei seg og sa han ikke hadde akseptert at jeg hadde gjort det samme. Han har hele veien, både før og etter avsløringen, vist på alle mulige måter at det er meg han vil ha, at det er jeg som er kvinnen i hans liv, at han er stolt av meg osv, så det tviler jeg ikke på. Men jeg, som i utgangspunktet ikke er spesielt sjalu, kjenner at jeg ikke stoler 100% på han,selv om jeg har tilgitt. Hans "unnskyldning" var at han ikke tenkte seg om pluss at han er en type som liker oppmerksomhet,  både fra kvinner,  på den måten, og generelt,  han er litt entertainer. Han la seg som sagt helt flat og har bedyret at han aldri vil gjøre noe sånt som dette mot meg igjen.

Stort sett går det helt greit og jeg tenker ikke mye på dette. Men innimellom, når det er lenge siden vi har sett hverandre (bor mange timers kjøring unna hverandre), jeg er helt alene og humøret ikke er på topp, gnager det meg ihjel. Jeg sliter med tanken på at jeg ikke er bra nok, bl a, siden han hadde behov for andres bekreftelse. Og når dette skjedde i vår nyforelska periode, hva da når forelskelsen går over? ( Min forelskelse fikk seg en knekk i høst, men han virker oppriktig forelska i meg.) Jeg har ikke lyst til å være ei kontrollerende drittkjerring, samtidig har jeg lyst til å nekte han å ha kontakt med andre damer, nær sagt uavhengig av relasjon, men jeg gjør det selvsagt ikke. Jeg vil ikke være den kjæresten! Samtidig er ikke feilen han gjorde SÅ graverende, det hadde vært verre om han var fysisk utro med ett menneske over tid enn dette. Tenker jo også at ingen er feilfrie. Men på en dårlig dag gnager de negative tankene. Jeg kan jo aldri vite om han holder på bak ryggen min.

 

Jeg VET det er opp til meg selv om jeg orker å leve med dette. Og så er det jo det at vi har det veldig fint det meste av tiden. Jeg tenker jo at jeg er en idiot hvis jeg lar alt det fine på båten for EN negativ episode. Jeg synes også det er vanskelig å snakke med han, for vi var enige om at det er fullstendig opp til meg om jeg orker å fortsette. Og jeg sa jo så kjekt at det skulle jeg takle. Og så har jeg slengt det til ham et par ganger i krangel, enda jeg har lovet å være "ferdig" med det og ikke dra det fram på nytt og nytt. Det er jo det riktige og jeg ser han har blitt ordentlig lei seg når jeg likevel har dratt det opp.

 

Faen altså!

 

Følte for å lufte tankene. Kom gjerne med innspill. 

Anonymkode: 7c1c5...17a

Jeg vet hvordan du har det ts, jeg er i samme situasjon..😔

Anonymkode: 41907...1e9

[Atsjo]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg vet hvordan du har det ts, jeg er i samme situasjon..😔

Anonymkode: 41907...1e9

Jeg også  - 🙄 Nesten som jeg trodde at jeg hadde skrevet deler av dette selv.... 

Men er andre ting og her, så jeg er ferdig med dette forholdet.  Blir siste punktum i vårt forhold i dag   💔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi er godt voksne og hadde vært kjærester i et snaut år da jeg i høst fant ut at har flørtet med andre damer. Ikke en, men mange. Ikke vært fysisk utro. Han la seg helt flat, har vært ordentlig lei seg og sa han ikke hadde akseptert at jeg hadde gjort det samme. Han har hele veien, både før og etter avsløringen, vist på alle mulige måter at det er meg han vil ha, at det er jeg som er kvinnen i hans liv, at han er stolt av meg osv, så det tviler jeg ikke på. Men jeg, som i utgangspunktet ikke er spesielt sjalu, kjenner at jeg ikke stoler 100% på han,selv om jeg har tilgitt. Hans "unnskyldning" var at han ikke tenkte seg om pluss at han er en type som liker oppmerksomhet,  både fra kvinner,  på den måten, og generelt,  han er litt entertainer. Han la seg som sagt helt flat og har bedyret at han aldri vil gjøre noe sånt som dette mot meg igjen.

Stort sett går det helt greit og jeg tenker ikke mye på dette. Men innimellom, når det er lenge siden vi har sett hverandre (bor mange timers kjøring unna hverandre), jeg er helt alene og humøret ikke er på topp, gnager det meg ihjel. Jeg sliter med tanken på at jeg ikke er bra nok, bl a, siden han hadde behov for andres bekreftelse. Og når dette skjedde i vår nyforelska periode, hva da når forelskelsen går over? ( Min forelskelse fikk seg en knekk i høst, men han virker oppriktig forelska i meg.) Jeg har ikke lyst til å være ei kontrollerende drittkjerring, samtidig har jeg lyst til å nekte han å ha kontakt med andre damer, nær sagt uavhengig av relasjon, men jeg gjør det selvsagt ikke. Jeg vil ikke være den kjæresten! Samtidig er ikke feilen han gjorde SÅ graverende, det hadde vært verre om han var fysisk utro med ett menneske over tid enn dette. Tenker jo også at ingen er feilfrie. Men på en dårlig dag gnager de negative tankene. Jeg kan jo aldri vite om han holder på bak ryggen min.

 

Jeg VET det er opp til meg selv om jeg orker å leve med dette. Og så er det jo det at vi har det veldig fint det meste av tiden. Jeg tenker jo at jeg er en idiot hvis jeg lar alt det fine på båten for EN negativ episode. Jeg synes også det er vanskelig å snakke med han, for vi var enige om at det er fullstendig opp til meg om jeg orker å fortsette. Og jeg sa jo så kjekt at det skulle jeg takle. Og så har jeg slengt det til ham et par ganger i krangel, enda jeg har lovet å være "ferdig" med det og ikke dra det fram på nytt og nytt. Det er jo det riktige og jeg ser han har blitt ordentlig lei seg når jeg likevel har dratt det opp.

 

Faen altså!

 

Følte for å lufte tankene. Kom gjerne med innspill. 

Anonymkode: 7c1c5...17a

Du kan jo faktisk ikke legge full tiltro til en som etter et år, har brutt sin tillit.  

Anonymkode: 0fa79...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du kan jo faktisk ikke legge full tiltro til en som etter et år, har brutt sin tillit.  

Anonymkode: 0fa79...938

Jeg vet det. 😥

 

Til deg som spurte om han er flørtete som type; han er jo på en måte det og han påstår han fikk seg en vekker. Han sier jo også at det han holdt på med absolutt ikke er greit. Jeg tror jo han bare fortsatte å være som han alltid har vært, men våknet da jeg tok han for det. Men jeg VET jo ikke.. Jeg sliter virkelig med dette på de dårlige dagene. 

Anonymkode: 7c1c5...17a

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket. Følg magefølelsen din. Den negative hendelsen er litt for stor svik til at du kan gi slipp på det. Du er jo klar over det og er reflektert dame, virker det som. 
 

Tenk deg godt om. 

Anonymkode: 5046b...ade

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.1.2021 den 5.19):

Jeg vet hvordan du har det ts, jeg er i samme situasjon..😔

Anonymkode: 41907...1e9

Hvor står du nå?

Anonymkode: 7c1c5...17a