Far og barn, hva er vanlig?

[Hannah80]

Har vondt for å tro at denne mannen endret seg over natten, etter at barnet kom. Jeg fatter ikke hvorfor man får barn med slike partnere.

[Titori]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hei!

Jeg har et barn på under 6mnd. I realiteten har jeg vel egentlig to barn, et jeg har født selv og et i starten på 30-årene. 
 

Har snakket med samboer om dette utallig mange ganger, men det blir aldri noen bedring. Nå er det sånn at jeg snart fjerner nøkkelene i alle dører og låser det rommet han isolerer seg på. 
I løpet av en hel dag er han med barnet sitt i KANSKJE 1t. Ila den timen er det himling med øynene, høylytt klaging når baby blir sutrete fordi barnet er sulten eller sliten, høylytt klaging på vondter her og der osv. himlinga med øynene begynner i det sekundet jeg viser meg inne på rommet. 
 

I det daglige er det jeg som i hovedsak ordner med oppvasken, vasker klær, rydder og vasker generelt i huset, tar vare på baby (mens samboer sover fra kl 05/07 til kl 15/17. Og Gud forby om baby gråter og forstyrrer søvnen!) Samboer på sin side står opp, bruker 78år på do og går inn på rommet "sitt" og blir der helt til han legger seg tidlig på morgenen. 

Jeg føler meg fryktelig alene om alt av gjøremål og oppdragelse. Jeg har ikke sovet ordentlig på snart et år og begynner å skrante psykisk med hyppigere angstanfall osv. 
Midt oppi alt så smeller det fra han som bidrar på et minimum "jeg har ikke flere rene t-skjorter......." Jeg svarer tilbake at jeg ikke akkurat har hatt muligheten pga baby, men det hadde jeg visst hatt MASSE tid til i følge han.. 

 

Altså, hva bidrar din samboer/barnefar med hos dere? Jeg trenger litt "kjøtt på beinet" før jeg går inn i diskusjon med han. 

 

Anonymkode: f867e...d38

Han er enten verdens barnsligste fyr, eller så er han deprimert eller noe. 

Her har vi alltid gjort ca like mye med både barn og hjem (naturlig nok litt mer på den som er i permisjon). Man vil jo hjelpe og avlaste den man er sammen med (begge veier), og ikke minst vil man vel bli kjent med barnet sitt? Hvis man er ved sine fulle fem.. Hallo, dere er da begge foreldre? Mannen "hjelper ikke til", han er forelder og beboer i huset like mye som deg?? Han må få hjelp, kan bare ikke forstå at noen er så udugelige uten at de har alvorlige problemer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei!

Jeg har et barn på under 6mnd. I realiteten har jeg vel egentlig to barn, et jeg har født selv og et i starten på 30-årene. 
 

Har snakket med samboer om dette utallig mange ganger, men det blir aldri noen bedring. Nå er det sånn at jeg snart fjerner nøkkelene i alle dører og låser det rommet han isolerer seg på. 
I løpet av en hel dag er han med barnet sitt i KANSKJE 1t. Ila den timen er det himling med øynene, høylytt klaging når baby blir sutrete fordi barnet er sulten eller sliten, høylytt klaging på vondter her og der osv. himlinga med øynene begynner i det sekundet jeg viser meg inne på rommet. 
 

I det daglige er det jeg som i hovedsak ordner med oppvasken, vasker klær, rydder og vasker generelt i huset, tar vare på baby (mens samboer sover fra kl 05/07 til kl 15/17. Og Gud forby om baby gråter og forstyrrer søvnen!) Samboer på sin side står opp, bruker 78år på do og går inn på rommet "sitt" og blir der helt til han legger seg tidlig på morgenen. 

Jeg føler meg fryktelig alene om alt av gjøremål og oppdragelse. Jeg har ikke sovet ordentlig på snart et år og begynner å skrante psykisk med hyppigere angstanfall osv. 
Midt oppi alt så smeller det fra han som bidrar på et minimum "jeg har ikke flere rene t-skjorter......." Jeg svarer tilbake at jeg ikke akkurat har hatt muligheten pga baby, men det hadde jeg visst hatt MASSE tid til i følge han.. 

 

Altså, hva bidrar din samboer/barnefar med hos dere? Jeg trenger litt "kjøtt på beinet" før jeg går inn i diskusjon med han. 

 

Anonymkode: f867e...d38

 

Har han alltid bidratt så lite i hjemmet? Husarbeid, matlaging, hvordan var det før dere fikk barn? Kan han være deprimert uten at dere vet det? Jeg hadde ikke orket det, men jeg sier ikke at du skal gå fra han, det vet bare du. Jeg hadde blitt så passiiv aggresiv og bitter. Jeg har det bedre når jeg er alene og gjør alt, enn om jeg er alene og gjør alt i et forhold. Jeg har prøvd begge deler, men uten barn. Kanskje dere burde få time på familiekontoret? Det kan være at han føler det som mas om du tar dette opp hele tiden, men å høre en fagperson snakke kan få han til å åpne øynene litt?  Får vondt av å lese hvordan det er hos dere. Det gir meg flash backs til forholdet jeg var i som var slik. Det er ikke normalt iallefall. Om du liker det, kan leve med, og likevel respektere og elske han, så er det selvsagt ditt valg.

Anonymkode: 9d56c...2ff

[AnonymBruker]

Jeg synes min var ille og at jeg fant meg i for mye. Men selv han prøvde seg aldri på å klage over at han ikke hadde rene klær, og hadde han prøvd ville han fått høre at da var det bare å vaske dem selv. Denne fyren behandler deg jo som sin personlige tjener. Hva får du ut av dette? Hva kommer barnet til å lære om forhold?

Gå nå, mens det ikke er fare for kamp om omsorgen. Som andre skriver, se ikke bort fra at han da brått krever 50/50, og det får han ikke nå.

Anonymkode: 4be10...765

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvorfor fikk du barn med han..????? 

Anonymkode: 1bd44...315

Dette er dummeste jeg hører. Det kan være verdens mest oppegående kar, som man virkelig tror kommer være den beste tilstedeværende pappaen som hjelper til fordi det er det han har vist. Det kan desverre snu når babyen kommer! 

Anonymkode: 557e9...409

[AnonymBruker]

Ts- føler med deg ❤

Anonymkode: f2b25...d14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er dummeste jeg hører. Det kan være verdens mest oppegående kar, som man virkelig tror kommer være den beste tilstedeværende pappaen som hjelper til fordi det er det han har vist. Det kan desverre snu når babyen kommer! 

Anonymkode: 557e9...409

Takk!

Vi fikk barn sammen fordi vi begge ønsket barn. På daværende tidspunkt virket han såpass oppegående og real at jeg ikke så at dette kunne by på problemer. Så flyttet vi for å få bedre plass og som høygravid i flytting, da merket jeg at dette kunne bli trøblete. 
Jeg måtte bære mye av det tunge fordi han hadde så vondt her og der. Jeg hadde bekkenløsning og kom meg så vidt ut og inn i senga, bekkenet låste seg innimellom i trapper eller hvis jeg gikk helt normalt. Pluss at gravide helst ikke skal løfte for mye tungt. 
 

Skal snakke med han mer i dag, for når baby hyler av full hals og ikke lar seg trøste og begynner å hyle igjen når jeg legger baby fra meg, så er det ingen hjelp å få. Jeg sitter per nå i en pysj-shorts og t-skjorte og det er kanskje 16 grader i stua.. (baby har på varme klær altså!) 

/ts

Anonymkode: f867e...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hei!

Jeg har et barn på under 6mnd. I realiteten har jeg vel egentlig to barn, et jeg har født selv og et i starten på 30-årene. 
 

Har snakket med samboer om dette utallig mange ganger, men det blir aldri noen bedring. Nå er det sånn at jeg snart fjerner nøkkelene i alle dører og låser det rommet han isolerer seg på. 
I løpet av en hel dag er han med barnet sitt i KANSKJE 1t. Ila den timen er det himling med øynene, høylytt klaging når baby blir sutrete fordi barnet er sulten eller sliten, høylytt klaging på vondter her og der osv. himlinga med øynene begynner i det sekundet jeg viser meg inne på rommet. 
 

I det daglige er det jeg som i hovedsak ordner med oppvasken, vasker klær, rydder og vasker generelt i huset, tar vare på baby (mens samboer sover fra kl 05/07 til kl 15/17. Og Gud forby om baby gråter og forstyrrer søvnen!) Samboer på sin side står opp, bruker 78år på do og går inn på rommet "sitt" og blir der helt til han legger seg tidlig på morgenen. 

Jeg føler meg fryktelig alene om alt av gjøremål og oppdragelse. Jeg har ikke sovet ordentlig på snart et år og begynner å skrante psykisk med hyppigere angstanfall osv. 
Midt oppi alt så smeller det fra han som bidrar på et minimum "jeg har ikke flere rene t-skjorter......." Jeg svarer tilbake at jeg ikke akkurat har hatt muligheten pga baby, men det hadde jeg visst hatt MASSE tid til i følge han.. 

 

Altså, hva bidrar din samboer/barnefar med hos dere? Jeg trenger litt "kjøtt på beinet" før jeg går inn i diskusjon med han. 

 

Anonymkode: f867e...d38

Siden du har fått mange gode tips, så skal jeg svare direkte på hva han burde gjøre:

1. Ta oppvasken

2. Vaske klær

3. Ta seg av handling av mat

4. Kose med deg

Og du kan ta deg av babyen, siden den åpenbart ikke er trygg i hans pailabber. 

Så, om han ikke skal ta seg av babyen, må han gjøre det som er listet ovenfor. Det er forventet at vanlige, oppegående mennesker skal ta seg av dette, i tillegg til jobb og annet. 

Og som medmenneske må dere jo ha litt tid, bare dere to, også, hvor dere kan se på en film eller diskutere nyheter eller drikke kaffe på trammen... Ikke at han snorker i senga mens du løper rundt som slaven hans? 

Anonymkode: aec8f...fcc