Far og barn, hva er vanlig?

[AnonymBruker]

Han der høres bare ut som en ekstra belastning.
 

Min mann tar halvparten og vel så det av nattevåk, flaskemating og bleier. Vasker klær og handler gjør han også. Og vet du - det skulle bare mangle. 

Anonymkode: 3d329...3d5

[Raven.Writingdesk]

Hva bidrar han med? Har han en ekstra krevende jobb som kan forklare at han er sliten ? 

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Det syke er jo at han selv har en pappa som aldri har oppført seg som en pappa igjennom oppveksten. Han sa lenge før jeg ble gravid at han skulle aldri bli som sin egen pappa, og han skulle kjempe for å se barnet dersom vi ikke var sammen.. 

50/50 fordeling er helt uaktuelt så lenge han ikke en gang skifter bleier når han VET bleia er full. 
 

/TS

Anonymkode: f867e...d38

Det er dessverre ganske typisk at de blir lik den forelderen de aldri skal bli lik, ifølge dem selv.

Hvis han lider av fødselsdepresjon eller annet psykisk som har oppstått eller at barnet er født, så må han få hjelp.

Det er ingenting normalt bra med en far som sitter på sitt eget rom hele dagen fra han står opp til han legger seg. Du må enten få han til å søke hjelp, eller få hjelp selv. Dette går jo utover helsen din. Husk barnet som trenger at du holder deg frisk så du kan gi det hva det trenger. 

Endret 9. januar 2021 av SoWhat?

[AnonymBruker]

Er han våken hele natten eller jobber han nattevakt?

Anonymkode: f5ab7...f0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det syke er jo at han selv har en pappa som aldri har oppført seg som en pappa igjennom oppveksten. Han sa lenge før jeg ble gravid at han skulle aldri bli som sin egen pappa, og han skulle kjempe for å se barnet dersom vi ikke var sammen.. 

50/50 fordeling er helt uaktuelt så lenge han ikke en gang skifter bleier når han VET bleia er full. 
 

/TS

Anonymkode: f867e...d38

Da sier du klart å tydelig at han har blitt som sin far.

Anonymkode: 6114a...b3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er han våken hele natten eller jobber han nattevakt?

Anonymkode: f5ab7...f0c

Dette lurte jeg også på? Hvis han ikke jobber nattevakter, så får dere innføre leggetid for mannen. 

Det er på tide å sette krav, eller gå fra han! Her i huset vasker den som har tid klær, begge lager mat og begge leker med barnet. Mannen min er borte fra 7 til 17, men avlaster meg og leker med sønnen sin når han kommer hjem. Det handler ikke om hvem som skal gjøre hva, men at vi faktisk er en familie hvor begge må bidra for at alle skal ha det bra! 

Anonymkode: f4d3d...90d

[AnonymBruker]

Dette høres jo ut som en mann som er deprimert? Sitte på "romnet" sitt liksom... og hva gjør han der hele dagen?

Dette må tas tak i!! Du er ikke på viddene!

Anonymkode: 8d742...470

[AnonymBruker]

Du spør ikke oppriktig om dette er greit? Jeg haper da du forstår at dette er helt bak mål oppførsel av en voksen mann, som attpåtil er far?

Jeg skjønner ikke hvorfor du gidder rydde hans ting. Fra nå av hadde jeg ikke tatt noe av hans oppvask, vaske hans klær, rydde etter han... Det kan han gjøre selv, når han uansett ikke gidder bidra til felleskapet i hjemmet. Jeg ville sagt at du bør la han ta seg av baby også, men hvis det innebærer at baby blir liggende og gråte, eller sitte lenge i full bleie fordi far ikke gidder, så er det selvsagt ikke et alternativt. Men her ville jeg vurdert å forlate hele mannfolket, da dere jo ikke jobber sammen som partnere. Derimot er det som om du har to barn å ta deg av.

Anonymkode: 7addd...308

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette høres jo ut som en mann som er deprimert? Sitte på "romnet" sitt liksom... og hva gjør han der hele dagen?

Dette må tas tak i!! Du er ikke på viddene!

Anonymkode: 8d742...470

Jepp, min mann var sånn, og var dypt deprimert. Er bedring nå når barnet er to år.

Det var helt forferdelig, den følelsen av å være helt alene om alt er så vond, særlig når man faktisk er to.

Anonymkode: 8e849...1e6

[AnonymBruker]

Oj!

Vi delte på alt. Også nattevåk.

Konfliktfritt hadde vi det jo ikke det første året med null søvn og baby med lakenskrekk.

Men du kan med stor fordel gå fra ham. 

Høres jo helt uutholdelig irriterende ut.

Anonymkode: 2ace9...8f4

[AnonymBruker]

Dette er ikke greit nei, hvis han ikke er deppa er han svært lat og egoistisk. 
 

men ts, ville han ha barn? Jeg spør fordi jeg oftest hører om slike fedre når de ikke var sp gira på må få barn i utgangspunktet. Det blir ikke alltid bedre da når barnet er født😕

for p svare på spørsmålet ditt: her er vi stort sammen om barna: far lager middag hver dag, vasker egne klær, støvsuger og rydder kjøkkenet. Vi buytter på å stå opp med dem og legge dem, og passer på å gi hverandre egentid. Ellers tar nok jeg mesteparten av oppfølging, klesvask og innkjøp til barna. 
 

hvis det er så ille som du beskriver, får du det kanskje bedre på egenhånd💞

Anonymkode: 26012...5a7

[AnonymBruker]

Er han en 21 år gammel gamer, eller?

Anonymkode: eb4d1...bf1

[AnonymBruker]

Samboeren vasker sine egne klær, det har han gjort hele tiden. Jeg vasker heller ikke hans bad, kanskje en gang innimellom om jeg føler meg snill 😂 Og jeg tvinger han til å ta ned og brette sammen ungene sine klær en og annen gang. 

Og han er vel flinkere enn meg til å finne på ting med ungene. 

Anonymkode: 7d866...d0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det syke er jo at han selv har en pappa som aldri har oppført seg som en pappa igjennom oppveksten. Han sa lenge før jeg ble gravid at han skulle aldri bli som sin egen pappa, og han skulle kjempe for å se barnet dersom vi ikke var sammen.. 

50/50 fordeling er helt uaktuelt så lenge han ikke en gang skifter bleier når han VET bleia er full. 
 

/TS

Anonymkode: f867e...d38

Her satte pappa'n krav om å ha mest mulig. Det var krangling og helvette ukentlig i 1.5 år fordi han skulle ha sine rettigheter. Han måtte deles likt med. Så etter uttalige møter overalt så ble han sendt på cos kurs, møter hos lege, helsestasjonen tok et møte med han, barnehagen, etc. Så tilslutt ble han en pappa som stilte opp. Men jeg tror den kurven ble utrolig bratt for han. Jeg måtte be om den minste ting i alle krangler i en evighet. Fordi jeg så gjerne ville lære han til å bli en god pappa. Det hadde alle partner noe å tjene på. 

Nå er det han som har høyest prosent! Ennå han hadde samme væremåte som denne fyren din.

Men aldri i verden om jeg vil ha han tilbake. 

Anonymkode: 72fa1...3a2

[Invicta]

Jeg synes du burde spørre deg selv om DU synes dette er greit. Og hvis du ikke synes det er greit, hvorfor aksepterer du det, da?

[Missk89]

Her hadde jeg begynt å loggført å dokumentert at alt han ikke gjør og evt skaff deg vitner... Så dumper du han, går han da evt til sak mot deg om å få 50/50 eller noe annet samvær som krever overnatting så har du de sterkeste kortene i retten. 

[AnonymBruker]

Tror det vil være en befrielse å slutte å bo med han.

Anonymkode: 30725...b66

[AnonymBruker]

Jeg tok mesteparten av jobben med baby det første halvåret her, fordi vi ønsket det sånn, han tok noe bleieskift og bar i bæretøy iblant. Men til gjengjeld tok han 80% av husarbeid og matlaging, i tillegg til at han jobbet.

Jeg satt omtrent bare å ammet 24/7, han gjorde det meste annet.

Fortell han i klartekst at han har blitt akkurat som sin egen far, og at mindre det A) er en depresjon som han skaffer seg legehjelp for, eller B) han legger av seg denne drittungeoppførselen, så kommer du til å gå fra ham.

Og han får begrenset samvær hvis han ikke klarer å skifte bleie engang ja.

Anonymkode: 99197...a67

[AnonymBruker]

Missk89 skrev (3 minutter siden):

Her hadde jeg begynt å loggført å dokumentert at alt han ikke gjør og evt skaff deg vitner... Så dumper du han, går han da evt til sak mot deg om å få 50/50 eller noe annet samvær som krever overnatting så har du de sterkeste kortene i retten. 

Forsøkte den tankegangen jeg også. Kan likevel bli ord mot ord fordi det kan være en part som bare skriver alt mulig for å ha noe mot den andre. Den andre kan jo bare nekte, så er alt skrivet bortkastet med mindre det kan bevises på flere måter. 

Anonymkode: 72fa1...3a2

[AnonymBruker]

Hjelpes, dette der er ikke greit. Her er mannen på jobb 4 uker og hjemme i 4, så når han er borte sier det seg selv at jeg gjør alt. Men når han er hjemme tar han mesteparten av klesvasken, ordner med forefallende vedlikehold/det som eventuelt må fikses på hus og bil, og står innimellom opp med ungen. Resten deler vi greit på.
 

I starten var det naturlig at jeg tok det meste av nattevåk, men etterhvert savnet jeg at han bidro mer på den fronten. Forsto jo etterhvert at i vårt tilfelle handlet det mer om at pappaen var litt usikker og utrygg på dette med legging/stå opp, med tanke på rutiner og slikt. Han var redd for å gjøre noe «feil» i de rutinene jeg innarbeide mens han var på sjøen. God kommunikasjon løste dette. 
 

Selv om det kanskje kan virke som om det er viljen det står på hos din, så kan du jo høre med han om han er utrygg i rollen som pappa...? På den andre siden hadde han vel da neppe vært sur fordi baby våknet om natta og DU tok jobben......

 

Jeg er ikke den første som roper «dra!» om noe skurrer i et forhold, men det du beskriver her kan du bare ikke finne deg i på sikt. Du får utelukke eventuell depresjon, usikkerhet og andre ting som kan ordne seg, før du vurderer om dette er noe du kan leve med. 

Anonymkode: fba36...30e