Far og barn, hva er vanlig?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har et barn på under 6mnd. I realiteten har jeg vel egentlig to barn, et jeg har født selv og et i starten på 30-årene. 
 

Har snakket med samboer om dette utallig mange ganger, men det blir aldri noen bedring. Nå er det sånn at jeg snart fjerner nøkkelene i alle dører og låser det rommet han isolerer seg på. 
I løpet av en hel dag er han med barnet sitt i KANSKJE 1t. Ila den timen er det himling med øynene, høylytt klaging når baby blir sutrete fordi barnet er sulten eller sliten, høylytt klaging på vondter her og der osv. himlinga med øynene begynner i det sekundet jeg viser meg inne på rommet. 
 

I det daglige er det jeg som i hovedsak ordner med oppvasken, vasker klær, rydder og vasker generelt i huset, tar vare på baby (mens samboer sover fra kl 05/07 til kl 15/17. Og Gud forby om baby gråter og forstyrrer søvnen!) Samboer på sin side står opp, bruker 78år på do og går inn på rommet "sitt" og blir der helt til han legger seg tidlig på morgenen. 

Jeg føler meg fryktelig alene om alt av gjøremål og oppdragelse. Jeg har ikke sovet ordentlig på snart et år og begynner å skrante psykisk med hyppigere angstanfall osv. 
Midt oppi alt så smeller det fra han som bidrar på et minimum "jeg har ikke flere rene t-skjorter......." Jeg svarer tilbake at jeg ikke akkurat har hatt muligheten pga baby, men det hadde jeg visst hatt MASSE tid til i følge han.. 

 

Altså, hva bidrar din samboer/barnefar med hos dere? Jeg trenger litt "kjøtt på beinet" før jeg går inn i diskusjon med han. 

 

Anonymkode: f867e...d38

[AnonymBruker]

Men går dere fra hverandre DA skal han ha 50/50 for fars rettigheter er viktigst 🙈 

Han er en guttunge!! 

Anonymkode: 125d6...21f

[AnonymBruker]

Øh... Her ville jeg bare gitt ham ungen og tatt meg en lang luftetur. Når du kommer tilbake så tar dere en lang prat om arbeidsfordeling! Om han fremdeles ikke ser sin egen rolle i familien - sporenstreks til familievernkontoret! Det kommer ikke til å bli bedre før dette skjer.

Anonymkode: 10e09...798

[Brunello]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei!

Jeg har et barn på under 6mnd. I realiteten har jeg vel egentlig to barn, et jeg har født selv og et i starten på 30-årene. 
 

Har snakket med samboer om dette utallig mange ganger, men det blir aldri noen bedring. Nå er det sånn at jeg snart fjerner nøkkelene i alle dører og låser det rommet han isolerer seg på. 
I løpet av en hel dag er han med barnet sitt i KANSKJE 1t. Ila den timen er det himling med øynene, høylytt klaging når baby blir sutrete fordi barnet er sulten eller sliten, høylytt klaging på vondter her og der osv. himlinga med øynene begynner i det sekundet jeg viser meg inne på rommet. 
 

I det daglige er det jeg som i hovedsak ordner med oppvasken, vasker klær, rydder og vasker generelt i huset, tar vare på baby (mens samboer sover fra kl 05/07 til kl 15/17. Og Gud forby om baby gråter og forstyrrer søvnen!) Samboer på sin side står opp, bruker 78år på do og går inn på rommet "sitt" og blir der helt til han legger seg tidlig på morgenen. 

Jeg føler meg fryktelig alene om alt av gjøremål og oppdragelse. Jeg har ikke sovet ordentlig på snart et år og begynner å skrante psykisk med hyppigere angstanfall osv. 
Midt oppi alt så smeller det fra han som bidrar på et minimum "jeg har ikke flere rene t-skjorter......." Jeg svarer tilbake at jeg ikke akkurat har hatt muligheten pga baby, men det hadde jeg visst hatt MASSE tid til i følge han.. 

 

Altså, hva bidrar din samboer/barnefar med hos dere? Jeg trenger litt "kjøtt på beinet" før jeg går inn i diskusjon med han. 

 

Anonymkode: f867e...d38

 Hvorfor spør du om dette her? Hva så om mange andre også har menn som ikke gjør noe. Utgangspunktet er at dere skal ha like mye fritid. Så er det selvfølgelig en del med babyen som er mest naturlig at kvinnen gjør, og noe det er mest naturlig at den som har permisjon gjør (som da blir mest kvinnen med normal fordeling av permisjon).

[Gneis]

I all verden, er han 14 år? 

[AnonymBruker]

Det syke er jo at han selv har en pappa som aldri har oppført seg som en pappa igjennom oppveksten. Han sa lenge før jeg ble gravid at han skulle aldri bli som sin egen pappa, og han skulle kjempe for å se barnet dersom vi ikke var sammen.. 

50/50 fordeling er helt uaktuelt så lenge han ikke en gang skifter bleier når han VET bleia er full. 
 

/TS

Anonymkode: f867e...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Øh... Her ville jeg bare gitt ham ungen og tatt meg en lang luftetur. 

Anonymkode: 10e09...798

Det hadde jeg aldri gjort! Om far er så ille som TS beskriver kan hun ikke stole på at barnet blir ivaretatt og får god omsorg

Anonymkode: 125d6...21f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det syke er jo at han selv har en pappa som aldri har oppført seg som en pappa igjennom oppveksten. Han sa lenge før jeg ble gravid at han skulle aldri bli som sin egen pappa, og han skulle kjempe for å se barnet dersom vi ikke var sammen.. 

50/50 fordeling er helt uaktuelt så lenge han ikke en gang skifter bleier når han VET bleia er full. 
 

/TS

Anonymkode: f867e...d38

Jeg ville konfrontert han. Sagt at han ikke er til stedet. At når han har blitt far så må han oppføre seg som en far, stille opp for baby, deg, hus og hjem. Det er sånn livet er nå. Ellers tar du med deg ungen og går. Du har det bedre alene med baby enn med han i hus som forsurer hverdagen din. 

Anonymkode: 9e5b2...22a

[AnonymBruker]

Brunello skrev (5 minutter siden):

Hvorfor spør du om dette her?

Fordi jeg ønsker å vite om jeg er helt tussete og ute på vidda, eller om jeg faktisk har "rett" til å klage. 
Jeg vet det er mange menn som ikke bidrar nevneverdig, men det betyr ikke at jeg ikke kan ta tak i de problemene jeg har møtt nå. 
 

/ts 

Anonymkode: f867e...d38

[PM75]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fordi jeg ønsker å vite om jeg er helt tussete og ute på vidda, eller om jeg faktisk har "rett" til å klage. 
Jeg vet det er mange menn som ikke bidrar nevneverdig, men det betyr ikke at jeg ikke kan ta tak i de problemene jeg har møtt nå. 
 

/ts 

Anonymkode: f867e...d38

Ja, du har rett til å klage. Når to stykker vil ha barn og hjem sammen, så er det to stykker som skal bidra til at det fungerer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det syke er jo at han selv har en pappa som aldri har oppført seg som en pappa igjennom oppveksten. Han sa lenge før jeg ble gravid at han skulle aldri bli som sin egen pappa, og han skulle kjempe for å se barnet dersom vi ikke var sammen.. 

50/50 fordeling er helt uaktuelt så lenge han ikke en gang skifter bleier når han VET bleia er full. 
 

/TS

Anonymkode: f867e...d38

Si til han at han likner sin egen far. 
 

50/50 er ikke engang aktuelt når barnet er så lite. 

Anonymkode: 25ad8...603

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det syke er jo at han selv har en pappa som aldri har oppført seg som en pappa igjennom oppveksten. Han sa lenge før jeg ble gravid at han skulle aldri bli som sin egen pappa, og han skulle kjempe for å se barnet dersom vi ikke var sammen.. 

50/50 fordeling er helt uaktuelt så lenge han ikke en gang skifter bleier når han VET bleia er full. 
 

/TS

Anonymkode: f867e...d38

Husk at du lar dette skje hver dag, så litt ansvar har du. Du skulle ikke laget mat til han, vasket klærne hans eller godtatt sutring. Og hvertfall ikke godtatt klaging. Gi han banen og gå en tur. Tar han ikke vare på baby så egner han seg ikke som far. Sett krav eller gå fra han. Det er lettere å være alene enn å ha en slik sabotør i hus. Han saboterer jo hverdagen, oppdragelsen og trivselen din. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hei!

Jeg har et barn på under 6mnd. I realiteten har jeg vel egentlig to barn, et jeg har født selv og et i starten på 30-årene. 
 

Har snakket med samboer om dette utallig mange ganger, men det blir aldri noen bedring. Nå er det sånn at jeg snart fjerner nøkkelene i alle dører og låser det rommet han isolerer seg på. 
I løpet av en hel dag er han med barnet sitt i KANSKJE 1t. Ila den timen er det himling med øynene, høylytt klaging når baby blir sutrete fordi barnet er sulten eller sliten, høylytt klaging på vondter her og der osv. himlinga med øynene begynner i det sekundet jeg viser meg inne på rommet. 
 

I det daglige er det jeg som i hovedsak ordner med oppvasken, vasker klær, rydder og vasker generelt i huset, tar vare på baby (mens samboer sover fra kl 05/07 til kl 15/17. Og Gud forby om baby gråter og forstyrrer søvnen!) Samboer på sin side står opp, bruker 78år på do og går inn på rommet "sitt" og blir der helt til han legger seg tidlig på morgenen. 

Jeg føler meg fryktelig alene om alt av gjøremål og oppdragelse. Jeg har ikke sovet ordentlig på snart et år og begynner å skrante psykisk med hyppigere angstanfall osv. 
Midt oppi alt så smeller det fra han som bidrar på et minimum "jeg har ikke flere rene t-skjorter......." Jeg svarer tilbake at jeg ikke akkurat har hatt muligheten pga baby, men det hadde jeg visst hatt MASSE tid til i følge han.. 

 

Altså, hva bidrar din samboer/barnefar med hos dere? Jeg trenger litt "kjøtt på beinet" før jeg går inn i diskusjon med han. 

 

Anonymkode: f867e...d38

Hvorfor går du i forsvar i det hele tatt angående t-skjortene? Dette er jo ikke noe som angår deg overhode. Det er jo hans t-skjorter. Du har jo ingenting med at han har glemt å vaske dem.

Anonymkode: 1e7e3...10a

[AnonymBruker]

For å svare enkelt på spørsmålet ditt. Ja, du kan klage på ALT du skriver om han her. Han oppfører seg som en drittunge. 

Anonymkode: 9e5b2...22a

[AnonymBruker]

Mange år siden vi hadde spebarn, men har den samme erfaringen, ja. Har to barn, tre med mannen.. Var aldri med på trilleturer, permisjonstiden var en vits, den ble brukt til trening som vanlig, sutrete og kjeftet på mor om han måtte opp midt på natten å hjelpe til å trøste.. Er fortsatt som et barn angående veldig mye.. 🙉 

Anonymkode: 39a54...d4a

[AnonymBruker]

Vi har alltid delt på alt med barna, unntaket er når de var nyfødt og jeg ammet mye (men i den perioden gjorde far det jeg ikke fikk gjort. Husarbeid, kom med kaffe til meg osv.)

Hadde aldri godtatt noe sånt i den situasjonen du er i. Enten må han skjerpe seg eller så må du forlate han.

Anonymkode: f581d...3ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fordi jeg ønsker å vite om jeg er helt tussete og ute på vidda, eller om jeg faktisk har "rett" til å klage. 
Jeg vet det er mange menn som ikke bidrar nevneverdig, men det betyr ikke at jeg ikke kan ta tak i de problemene jeg har møtt nå. 
 

/ts 

Anonymkode: f867e...d38

Mange klager men gjør ikke noe. Det er noe som heter at det skal være lettest å gjøre det riktige, og derfor så slipper han unna. For han er det lettere med litt mas som går inn ene øret og ut det andre enn å gjøre oppgavene. Per nå så bor han på hotell med roomservice.  Og du lar det skje. Det vil ikke endre seg før du setter ned foten. 

Anonymkode: 4c1fc...98e

[AnonymBruker]

Barnet er 6 mnd. Da skal han vel ut i permisjon om ikke alt for lang tid. Hvordan skal det gå?

Anonymkode: eb4d1...bf1

[AnonymBruker]

Min mann har alltid vært dårligere på husarbeid enn meg, men han gjør i hvert fall litt, bl.a vasker han alltid sine egne klær. Vi har så liten baby at jeg fullammer, men vi deler nesten 50/50 når han ikke er på jobb. Får ikke delt heeeelt 50/50 siden jeg fullammer, men jeg pumper én gang om dagen, så jeg kan gå og legge meg litt på ettermiddagen/tidlig kveld hvis jeg har sovet lite på natten. I helgene sover mannen 9 timer, for så å stå opp med barnet mens jeg sover 3-4 timer utover formiddagen. Babyen vår sover veldig kort sammenhengende, så jeg er ganske avhengig av at mannen avlaster så jeg kan sove. Høres ut som om min mann gjør en hel del mer enn din, allikevel får han lov til å sove natten gjennom hver natt.

Anonymkode: 16ef8...2d4

[Brunello]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Fordi jeg ønsker å vite om jeg er helt tussete og ute på vidda, eller om jeg faktisk har "rett" til å klage. 
Jeg vet det er mange menn som ikke bidrar nevneverdig, men det betyr ikke at jeg ikke kan ta tak i de problemene jeg har møtt nå. 
 

/ts 

Anonymkode: f867e...d38

Selvfølgelig er det helt feil. Det er vel ikke noe å lure på.