Bør arven fordeles likt, eller etter barnas utgangspunkt?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har akkurat arvet en sum, og ser jeg har 300 000 å avse, som jeg ønsker å gi til barna. Jeg har vært alenemor fra yngste var ganske liten, og har bare kunnet gi barna det mest nødvendige gjennom oppveksten, så de har måttet bruke egne penger på ting de har ønsket seg/hobby oppgjennom, så de gikk alle ut i voksenlivet uten noen penger på sparekontoen. Det er derfor jeg ønsker å bidra nå, når jeg endelig har muligheten.

Jeg har fire barn med ganske forskjellige utgangspunkt, så jeg lurer på om det rettferdige rett og slett vil være å skjevfordele?

Barn 1: 32 år, høyere utdannelse og gjennomsnittslønn, gift, barn nr.to på vei, eier bolig, men har selvsagt noe lån på den, veldig økonomisk og flink til å spare, har en god buffer og får spart mye hver måned 

Barn 2: 30 år, "evig student" uten noen konkret utdannelse, har siden i høst hatt studiepause og jobbet i et lavlønnsyrke, singel, leier en liten leilighet og har en del studiegjeld, ingen buffer eller sparepenger 

Barn 3: 28 år, mild grad av autisme, men kommer nok aldri til å kunne ha en vanlig jobb og er ufør, vil alltid ha lav inntekt, singel og bor fortsatt hjemme, har ca.10 000 i sparing/buffer

Barn 4: 26 år, har bachelorgrad innenfor et område hvor det er svært vanskelig å få jobb, begynte på ny bachelorgrad nå i høst, har kjæreste, bor i kollektiv, har deltidsjobb, men ingen sparepenger utenom en liten buffer til nødsituasjoner, har studiegjeld 

Hva er mest rettferdig fordeling? De tre som ikke eier bolig ønsker seg veldig å komme inn på boligmarkedet. P.S: Ingen av dem bor i Oslo eller byer der boligprisene er høyest.

Anonymkode: 8d780...aa2

[AnonymBruker]

Likt. Skjønner ikke foreldre som vil ‘snyte’ de barna som tar gode valg, utdannelse og sparer for arv. Det er iallfall fryktelig urettferdig 

Anonymkode: 7ad2a...707

[AnonymBruker]

Dette må du nesten vurdere selv, eventuelt i samråd med dine arvinger. Men jeg synes det var ganske utleverende å skrive såpass detaljert her. 

Anonymkode: 16203...465

[Gasellen]

Fordel det likt på alle. Noe annet blir bare styr. Ingen søskenflokker ender opp med klisslike inntekter, familieliv eller diagnoser. Det vil alltid være forskjell og noen vil være mindre heldige og fornuftige enn andre. 

[AnonymBruker]

Likt.

Hvorfor skal eldste straffes? Med barn nr 2 på vei vil utgiftene balle på seg også

Anonymkode: 2d50e...b7b

[Fjaselina]

Likt. 

Det vil skape gnisninger dersom det vert ulikt fordelt, dei som har vore flinke/heldige med økonomien og har gjort gode valg skal ikkje straffast for det.

[AnonymBruker]

Du må dele det likt. 
Ved skjev fordeling kan du lage søskensplid f.eks. ved et arveoppgjør.
Vær en rettferdig mor, det vil de huske deg for

Anonymkode: d52c7...171

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Likt.

Hvorfor skal eldste straffes? Med barn nr 2 på vei vil utgiftene balle på seg også

Anonymkode: 2d50e...b7b

Har jeg skrevet det noe sted? Jeg er mest bekymret for nr.3, som har medfødt diagnose og alltid vil ha lav inntekt. Ts 

Anonymkode: 8d780...aa2

[Charlie Amberson]

75.000 på hver er jo ingen megasum som du trenger å gruble så veldig på. Men du kan jo dele det opp og gi feks 5000-15000 hvert år i julegave så du kanskje får se hvordan pengene brukes og sette resten på fond som kanskje gjør at dette kan vare to-tre år ekstra. Bare la de forstå at det ikke kommer til å fortsette evig.

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det har alle dine fire barn hatt det samme utgangspunktet i livet. At et av barna har tatt bedre valg enn de andre barna dine er ikke noe man bør straffes for. Og det barnet som har tatt de dårligste økonomiske valgene burde iallfall ikke belønnes for det!
 

Det eneste rettferdige her er selvfølgelig å dele pengene likt. 

Anonymkode: 43abd...be5

[AnonymBruker]

Likt. Noe annet er svært uklokt. 

Anonymkode: 790dd...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har jeg skrevet det noe sted? Jeg er mest bekymret for nr.3, som har medfødt diagnose og alltid vil ha lav inntekt. Ts 

Anonymkode: 8d780...aa2

Ikke meg du svarer, men har 3 barn hvor en også har medfødt diagnose innen autisme spekteret. Alle barna får likt. Noe annet vil bare skape stor splid mellom søskene og det ønsker man virkelig ikke da relasjonen imellom dem er viktigere enn penger. 

Anonymkode: 790dd...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette må du nesten vurdere selv, eventuelt i samråd med dine arvinger. Men jeg synes det var ganske utleverende å skrive såpass detaljert her. 

Anonymkode: 16203...465

Det er åpenbart tull eller overdrivelse - ingen foreldre vet så mye detaljert om sine barns økonomi...

Anonymkode: 4a708...636

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Har jeg skrevet det noe sted? Jeg er mest bekymret for nr.3, som har medfødt diagnose og alltid vil ha lav inntekt. Ts 

Anonymkode: 8d780...aa2

Norge er skrudd sammen på en slik måte at han kommer til å klare seg. I øvrig vet du ikke hva de andre barn kan havne ut i av økonomisk elendighet

Anonymkode: d52c7...171

[tussi84]

Hvis du vil unngå evt fiende skap mellom barna så deler du likt. Det er det som er mest rettferdig.

Du kan velge å fordele ulikt, men da er det stor sjans (nesten garantert) at barna dine begynner å krangle seg i mellom. I verste fall kutter de kontakten seg i mellom, om ikke kontakten med deg også fordi de vil føle på urettferdighet, og at ting ikke Ble fordelt likt.

Det har vært to tilfeller av slike urettferdige arve oppgjør i min og min manns familie tidligere. En i min manns familie hadde ikke kontakt med sin bror på over 20 år. I min familie så har ikke min mor kontakt med sin tante lenger pga det samme. 

[Vera Vinge]

Jeg ville som utgangspunkt delt likt. Fordi ulikhet i mange familier vil skape splid, og jeg tenker også det "barnet" med minst ressurser mest sannsynlig vil tape mer på å få dårligere kontakt med søsken enn å få litt mindre penger enn det ellers ville fått. 

Jeg skjønner tanken om å gi det uføretrygdede barnet mer, men jeg syns også du bør reflektere over at dette barnet har blitt mest tatt hensyn til gjennom livet, og at det kan tenkes de andre søsknene allerede opplever en forskjell i foreldrenes oppmerksomhet. Og at det derfor kan bli sårt om denne får mer penger også. Og så har du de som har tatt dårligere studievalg, hvor spørsmålet er hvordan det føles for den eldste at de andre kan slumse i vei med valg og penger og mor ordner opp, mens den eldste må jobbe på og ordne opp selv. 

Nå er jeg eldst av meg og mitt søsken, og den som typisk har tatt de mest "fornuftige" valgene, mens søskenet har vært både mer uheldig og ufornuftig. Jeg hadde unnet ham en større sum enn meg i en slik situasjon, men om det var mye forskjellsbehandling over tid, kunne jeg sikkert følt det sårt. Hvordan dette tas i mot handler jo veldig mye om de involverte parter og familiedynamikken for øvrig. Men generelt vil jeg absolutt tenke likhet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Norge er skrudd sammen på en slik måte at han kommer til å klare seg. I øvrig vet du ikke hva de andre barn kan havne ut i av økonomisk elendighet

Anonymkode: d52c7...171

Bra poeng. Barn nr. 3 kommer alltid til å ha en sikker inntekt i form av uføretrygden sin. Jeg ville vært mer bekymret for barn nummer 2, som er evig student og sannsynligvis kommer til å slite økonomisk pga dette, og nummer 4 som har en bachelorgrad hvor det er vanskelig å få jobb. Begge disse har en mye mer usikker økonomisk fremtid enn nummer 3 som alltid kommer til å ha trygden sin uansett.

Anonymkode: 6cdc1...496

[AnonymBruker]

Likt, og så får du hjelp av kommunen eller lignende til at nr 3 kan flytte hjemmefra

Anonymkode: 8273b...92a

[AnonymBruker]

Likt. Ingen skal straffes for de er god til å spare, og ingen skal belønnes for de ikke er god til å spare.

Anonymkode: 45dd4...3f6

[PM75]

Litt på siden av saken, men jeg nevner det likevel. Husk at du har lov til å ta vare på deg selv og unne seg selv ting også, du behøver ikke gi alt til barna.