Kommunikasjons krasj i kollektiv 😩

[AnonymBruker]

Bor i et kollektiv med 2 andre jenter. Alle er super søte og vi går egentlig godt overens. Men jeg har nå etter et halvt år begynt å irritere meg over hun ene, selv om hun egentlig ikke gjør noe galt. Er bare litt kommunikasjons krasj og jeg tror vi leser rommet forskjellig. 
 

Jeg er litt mer av typen som ikke prater om jeg ikke har noe fornuftig å si. Selvfølgelig kan jeg gjøre sosialt smaltalk, men ikke hele tiden, det orker jeg ikke. Da kan det heller være stille for min del, enn å konstant måtte fylle tomrommet med konstant unødvendig prat. 
 

Hun ene jeg bor med er veldig pratesyk. Og det virker som det ikke spiller noe rolle for henne hva som blir sagt, så lenge noe blir sagt. Hun stiller dumme åpenbare spørsmål, og hun spør om de samme tingene hver eneste dag. Jeg syntes det er slitsomt og har begynt å svare kort på spørsmål jeg vet bare er for å bryte gjennom stillheten i rommet. Hun jeg bor med virker veldig usikker. Men det er ikke på noen måte jeg kan hjelpe hun. Jeg orker ikke underholde henne med prat, jeg trenger fred og ro der jeg bor. Hun følger etter meg og spør meg om opplagte spørsmål som dette her:

- Hvor gikk du på tur med hunden?

meg : samme rute som alltid 

- Tisset hunden?

meg: ja på samme sted som alltid

- Bæsjet hunden?

Meg: ja....

- Skal du handle mat i dag?

Meg: ja jeg sa for 1 time siden at jeg skal det i dag

- vil du ha middagsrester?

meg: nei jeg har fortsatt IBS og følger egen matplan

- er du sikker? Jeg lagde litt ekstra 

meg: nei jeg kan ikke

- Okei men det ligger litt her da. Du skal kanskje lage din egen middag?

meg: ja hver dag som alltid

Hun har også begynt å banke på døren med helt latterlige spørsmål og hun har begynt spørre meg når jeg er på vei inn til do, om jeg må på do. Om jeg bærer på klesvasken, så spør hun meg om jeg skal ta klesvask (altså ja, tror du jeg bare flytter på skittentøyet for morro skyld??) 

Er som hver gang jeg gir noe fysisk hint om hva jeg skal eller har gjort, så ser hun på det som en mulighet for å starte samtaler om det. Hver jævla minste ting jeg gjør, skal hun snakke om.
 

Jeg holder på å bli gal. 

 

Anonymkode: e01fd...d82

[AnonymBruker]

Dette må du jo ta opp med henne. Det går an å si på en fin måte at du er en person som liker at det er litt stille innimellom og ikke nødvendigvis trenger å prate når det ikke er noe å prate om. 

Anonymkode: e5a21...23d

[AnonymBruker]

🤢🤢🤢🤢

Flytt da vel. Virker som low key mobbing. Kjeder seg og lar lavmålet gå utover deg. 

Anonymkode: 2b60c...e0c

[AnonymBruker]

Begynn å gå med store høretelefoner med musikk på øret. Da har du en unnskyldning til å ikke svare. 
Eller du kan begynne å svare helt i hytt og pine. Når hun spør om du skal på do, si at du skal på butikken, men gå på do. Vær jævlig irriterende tilbake. Når hun da spør hva som feiler deg kan du si det som det er, at du er lei av  dumme spørsmål. Kanskje litt passivt aggressivt men sånn er det å bo i kollektiv. 

Anonymkode: 03953...8a9

[Ouf]

Har dere bodd sammen lenge? Siden dette kun har vært et irritasjonsmoment det siste halvåret så kan det jo være at det har tatt seg opp da, dersom dere har bodd sammen lenge. 

Jeg synes det høres ut som at hun er selskapssyk, og prøver å få en samtale gående - kanskje hun er en ekstrovert som savner det sosiale samspillet hun sikkert i større grad hadde før korona? Og derfor prøver å gjenskape det hjemme, og bli bedre kjent med deg - men siden dere ikke kjenner hverandre godt (eller kanskje har noe til felles) blir det bare overfladisk pjatt.

Ser noen foreslår at du skal være ekkel (passiv aggressiv) for at hun skal la deg være - dette er oppskriften på å gjøre kollektivet ubeboelig, samt å framstå direkte usympatisk. Jeg tror det beste vil være, som noen andre her foreslår, å ta en ordentlig samtale med henne og si at du trenger litt fred og stillhet, og ikke ønsker å ha en samtale hver gang du forlater rommet ditt. Vinkle det som at dette (behovet for stillhet) er noe som du har, istedenfor å vinkle det som at hun har et problem og er irriterende. 

Kanskje kan dere heller finne på noe sammen, hvis det er interessant? Kanskje en av dere har en kul hobby dere kan gjøre ilag, eller dere kan prøve noe nytt sammen? Eller lage en felles middag en gang i uka (som passer innenfor din diett), eller ha en filmkveld i uka? 

[Brevkniven]

Dere har et kommunikasjonsproblem ja, men feilen ligger ikke hos henne alene. En god kommunikasjon er nemlig tosidig, og du er nødt til å forklare dine behov. Hun kan ikke gjette seg til det om du kun gir småsure svar tilbake.

Ouf har gitt deg et godt svar, jeg hadde hørt på det.

De andre rådene om å være passiv aggressiv og sur er bare rett og slett dårlige, og ikke en konstruktiv måte å forholde seg til en person man faktisk deler bolig med. Dere har ulike behov, og det må du gi beskjed om.  

Du er nødt til å fortelle henne dette:

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

er litt mer av typen som ikke prater om jeg ikke har noe fornuftig å si. Selvfølgelig kan jeg gjøre sosialt smaltalk, men ikke hele tiden, det orker jeg ikke. Da kan det heller være stille for min del, enn å konstant måtte fylle tomrommet med konstant unødvendig prat.

 

[little fairy]

Huff, så slitsomt! Hun er kanskje veldig usikker?

Jeg synes nå det er litt spesielle spørsmål da. Greit nok å spørre hvor du går tur med hunden, men spørre om den bæsjet? Man spør jo ikke mennesker etter de har vært på do, om de har bæsjet eller tisset. Dette er en som du bor i kollektiv med, og ikke en som du sikkert kunne tenkt deg å bo med hvis du hadde valgt selv. Det er heller ikke din jobb å trygge henne hvis hun er usikker. Du kan jo hvis du vil da, men det er jo opp til deg. 

Hvis hun spør "bæsjet hunden?". Så ville jeg svart "hvorfor vil du vite det?". Og hvis hun maser om mat, så kan du svare "Du vet jeg ikke tåler det, det har jeg sagt 1000 ganger. Hvis du ønsker å ha en samtale, så får du finne et interessant tema, for jeg er nemlig ikke interessert i smaltalk hele tiden. Ellers er jo alternativet og faktisk ikke svare. 

Jeg hadde irritert meg grønn! 

Det er ikke snakk om et forhold dette her, så jeg tenker at å løse kommunikasjonsproblemene kommer helt an på interessen av det, og gjerne hvor lenge man skal bo sammen. 

 

[AnonymBruker]

Høres ut som om hun er usikker av seg, og at hun har merket at du prater mindre/svarer kortere, og at hun derfor øker intensiteten. Altså at hun blir mer usikker jo mindre du prater og jo kortere du svarer, og derfor prøver enda hardere for å finne ut om du er sur på henne/forsikre seg om at alt er bra.

her må du nok ta den ubehagelige samtalen, si at du har større behov for fred og ro enn henne, og ikke ønsker å snakke hele tiden, men at det ikke betyr at du er sur.

Anonymkode: 8166a...42d