til kvinner som lever i ett lykkelig forhold

[AnonymBruker]

Hva er fellesnevneren at dere har det så godt? har bakgrunnen deres alt å si at dere kunne finne hverandre?

Hvordan fant dere hverandre, og hvor mye tid brukte dere sammen før dere forstod dere ville være kjærester?

Anonymkode: 55f5e...89b

[Newgirll]

Kommunikasjon, begge vil jobbe for forholdet og ikke ta hverandre for gitt og vi finner på masse sammen. Vi sitter ikke bare hjemme og ser på tv, men går ut og ser hverandre i andre settinger, noe som gjør at man blir kjent med flere sider av personen både på godt og vondt. 
 

Jeg møtte han via at jeg bodde med søstra hans i hans andre hus (vi leide), også prøvde hele familien deres å spleise oss sammen. 
 

Vi «holdt på» (var på flørtern) i ca 2,5 mnd før han ville bli kjæresten min 😊

[AnonymBruker]

Gjensidig respekt, god kommunikasjon, at vi ikke tar hverandre for gitt, og at vi begge ønsker å bevare et godt forhold.

Vi legger stor vekt på hverdagen. 
Vi takker hverandre mye, stiller spørsmål, viser interesse for den andre osv.

Vi har ikke felles bakgrunn, men har funnet ut at vi utfyller hverandre.

Hvordan vi fant hverandre?  Vi møttes, vi likte hverandre med en gang, og vi ble sammen noen uker etterpå.  Ikke mer komplisert enn det egentlig.

Anonymkode: 271e6...257

[AnonymBruker]

Ble vel sammen første kvelden vi møttes. Da var vi ungdommer, sånn sett var det enkelt. 
Nå er det over 15 år siden. 

Vi er veldig rause med hverandre, og tåler at man kan bli sint/irritert og være irrasjonell. Vi fyrer aldri opp under hverandre. 
 

Feks: jeg er sint og sier jeg er dritt lei av at den oppvaskmaskinen aldri bli tømt. Da svarer han «det skjønner jeg godt, unnskyld kjære». Og så enkelt var det løst gitt.

Anonymkode: adb3a...904

[AnonymBruker]

Ganske lik bakgrunn, sosioøkonomisk og kulturell. Ganske likt politisk syn og likt syn på verden. 

Noen felles interesser, men også noen vi har lært av hverandre. Jeg har vært åpen for å lære flere ting som han har likt å drive med. Og vi GJØR ting. Fjelltur, ski, reise, idrett osv. Alle kan bli gærne av en partner om de bare er under samme tak og ser TV.

VI er en god match, men så handler det om hva slags person man er i utgangspunktet. Selv om jeg mener vi passer bra sammen, tenker jeg at vi begge som mennesker kunne gått sammen med mange. 

Han er genuint snill, raus, aktiv, generøs, godt oppdratt og positivt disponert. Jeg er snill med ham, veldig fysisk, glad i å stelle i stand og gjøre det hyggelig, harmonisk, stabil og lett å leve med. 

Etter 3-4 dater så jeg at her var det noe reelt. Etter et halvt år var det begynt å bli seriøst. 

Anonymkode: bdeaa...85e

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten/samboeren var av og på i et helt år før vi ble kjærester, det det var tre måneder i løpet av det året hvor vi gikk til hver vårt, og det var vel det som gjorde at vi prøvde igjen :). Vi har vært sammen i tre år, og jeg elsker alt med han! For meg så er følelsen av likeverd/likestilling mellom oss viktig, og et godt sexliv. Sex er tross alt det som utgjør forskjellen på vennskap og forhold! Vi er bestevenner og jeg elsker rett og slett å være sammen med han, om det er på festligheter og ute på byen eller sofa og film. Vi er flinke på å gjøre ting sammen utenfor huset, prøver å få til en kjærestekveld med middag og en flaske vin annen hver måned og opprettholde den seksuelle kontakten. Må ikke være sex, må heller ikke være penetrering i bildet. Vi er med hverandre på sosiale greier med hverandre sine venner - er viktig å være rundt andre mennesker også. Vi er flinke til å gi hverandre alenetid, spesielt i denne korona-situasjonen. Jeg kan ta meg en lang joggetur eller noe annet som gjør at han får en time i fred, og motsatt. Han får meg til å føle meg som verdens fineste jente og jeg tror aldri jeg har følt meg så fin og komfortabel med meg selv som etter at vi ble kjærester. :) Jeg er lykkelig! 

Anonymkode: 9094f...8a0

[AnonymBruker]

Kommunikasjon er kanskje det sentrale. At begge er åpne og villige til å ta de vanskelige samtalene, og å si ifra på en god måte uten å anklage den andre. 

Ellers er vi begge opptatt av den andre og er bevisste med å hjelpe hverandre og hele tiden tenke på den andres behov i tillegg til egne. Og vi er bevisste at man må tilpasse seg hverandre. Noen ganger være med på ting som kanskje ikke er egen favoritt, men som gir den andre glede. Og vi er da flinke til å hygge oss i de situasjonene. F.eks da han var med meg på ball, eller jeg er med på fotballkamp. 

Raushet og å se på oss som et team og en enhet har vært viktig. At det er oss liksom. 

Vi møttes på tinder. Date'et i 4-5 mnd før vi annonserte oss som kjærester for familie. Vi har litt ulike bakgrunner, han fra landet, jeg fra by o.l. Jeg har mastergrad i "statusyrke", han fagbrev.  Hans personlighet er absolutt viktigste faktoren for at jeg valgte han, og jeg fant ut at han var mannen for meg ganske fort. Han trengte nok litt mer tid på å tørre å hoppe helt i det.

Anonymkode: 38d29...32d

[AnonymBruker]

Kommunikasjon er nøkkelen ja. Vi møttes på trening, og datet 4 måneder før vi ble kjærester.

Kommunikasjon, gjensidig respekt for hverandre, og er ønske om at den andre alltid skal ha det bra er viktig for oss. Vi gir hverandre rom til å være oss selv, men vi ønsker å være sammen alltid. Når han er borte en dag savner vi hverandre. Hadde ikke trodd så intens og god kjærlighet fantes før jeg møtte han her ❤

Anonymkode: 46a8b...1e0

[AnonymBruker]

Vi er rause med hverandre, og irriterer oss ikke over småting. Raushet er bedre enn å stille krav til en partner. 

Vi kan snakke om det meste, og har felles humor. 

Bra sexliv og vi tar på hverandre og gir klemmer/kyss daglig.

Noen felles interesser, men også egentid og egne arenaer vi gjør ting på.

Ganske lik rytme i livet, vi er på samme sted, felles referanser og døgnrytme.

Vi har vært sammen i 9 år og møttes via en felles interesse.

Anonymkode: 1dfad...b14

[AnonymBruker]

Prate sammen. Være rause.  Gi faen i småting som kan irritere. Være selvstendig. Si ting rett ut, ikke anta at den andre leser tanker. Godta alle sider av personen. 

Anonymkode: 29979...fdb

[AnonymBruker]

I vårt forhold har vi mye av det som er nevnt før, som god kommunikasjon, raushet, toleranse, noenlunde samme syn på verden, felles interesser men også våre separate, vi er aktive sammen og hver for oss, vi kan pynte oss for hverandre, men også sitte i koseklær foran Netflix. Vi brukte tre, fire måneder på å bli kjent før vi ble kjærester. Vært sammen ca 15 år nå.

Men viktigst av alt: vi er særboere. Og for oss er det helt perfekt. 

Anonymkode: 7350e...602

[Kenelz]

Kommunikasjon og tålmodighet! Krangler og diskusjoner vil oppstå, men da skal man kunne sette seg ned og kommunisere på en skikkelig måte. Vis forståelse og tålmodighet! 

Ikke vær passiv aggressiv! Har ofte fått med meg at brukere på kvinneguiden er «glad» i å vær passiv aggressiv. Nøkkelen er IKKE å forvente at partneren kan å lese tanker, nøkkelen er kommunikasjon! 

Vær selvstendig! I den forstanden at man kan for eksempel tåle at partneren har en hobby og at man selv ikke trenger å inkludere seg med i alt. Vil mannen spille dataspill i 3 timer så trenger man ikke klikke over den grunn og føle at det er bortkastet tid. 

Snakk/bli enige om økonomi! Bli enige om fordeling av regninger, etc. Kan være lurt at begge setter av litt penger til side for «hobbybruk» - Eks. Kvinnen har oppsparte midler til å bruke på frisør og mannen på nytt spill. Man bestemmer helt selv hva de pengene går til. 

 

Endret 9. januar 2021 av Kenelz

[AnonymBruker]

Jeg er så gammel at vi møttes via felles venner da vi var på byen 😅 Men det kjentes egentlig bare rett fra dag en. Det var ikke noe frem og tilbake, vi var forelsket og begge var det/sa det og det var ikke noe spill eller drama rundt akkurat det. 

Jeg tenker at det viktigste, for meg, er at vi har respekt for hverandre, løfter hverandre opp, er hverandres støtte, kjæreste men også venn og at vi kan snakke om ALT. Han er min mann, men han er også en av mine bestevenner. Og hvis vi diskuterer/krangler, som skjedde mer i starten da vi var veldig unge, så er det aldri navnekalling og personangrep. 

Anonymkode: bb90d...23f

[AnonymBruker]

Jeg brukte erfaringer fra tidligere forhold til å tenke gjennom hva som var viktig for meg og laget en mental liste. 

Samboeren fant jeg på Tinder etter å ha datet mange frosker. Mye av grunnen til at vi har det bra er god kommunikasjon, vi sier fra om stort sett alt, men på en konstruktiv måte. Vi er begge løsningsorientert og snakker om evt irritasjonsmomenter og finner løsninger. 

Vi gir hverandre egentid samtidig som vi deler en del interesser. Vi kan reise bort hver for oss eller sammen, trene hver for oss eller sammen osv. Og har en av oss en tung periode støtter vi hverandre også ved at den ene tar mer husarbeid, matlaging osv. Vi roser også hverandre og takker for at den andre vasket badet/laget mat osv. 

Anonymkode: 39a88...9fd

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ble vel sammen første kvelden vi møttes. Da var vi ungdommer, sånn sett var det enkelt. 
Nå er det over 15 år siden. 

Vi er veldig rause med hverandre, og tåler at man kan bli sint/irritert og være irrasjonell. Vi fyrer aldri opp under hverandre. 
 

Feks: jeg er sint og sier jeg er dritt lei av at den oppvaskmaskinen aldri bli tømt. Da svarer han «det skjønner jeg godt, unnskyld kjære». Og så enkelt var det løst gitt.

Anonymkode: adb3a...904

 

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Prate sammen. Være rause.  Gi faen i småting som kan irritere. Være selvstendig. Si ting rett ut, ikke anta at den andre leser tanker. Godta alle sider av personen. 

Anonymkode: 29979...fdb

 

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Vi er rause med hverandre, og irriterer oss ikke over småting. Raushet er bedre enn å stille krav til en partner. 

Vi kan snakke om det meste, og har felles humor. 

Bra sexliv og vi tar på hverandre og gir klemmer/kyss daglig.

Noen felles interesser, men også egentid og egne arenaer vi gjør ting på.

Ganske lik rytme i livet, vi er på samme sted, felles referanser og døgnrytme.

Vi har vært sammen i 9 år og møttes via en felles interesse.

Anonymkode: 1dfad...b14

Mye som allerede er sagt her. 
 

Støtte hverandre vil jeg også legge til, og å ikke være redd for å fremsnakke hverandre. Jeg kjenner til par med barn hvor begge hadde lav utdannelse, og de sto i en situasjon hvor de fikk midler til å utdanne seg. Problemet var at ingen unnet den andre å ta utdannelse først. «Hvis du skal få, hva med meg»?! 
Det ble slutt og ingen av dem tok høyere utdannelse. Ikke at det er så viktig, men poenget er at ingen evnet å støtte den andre. 
 

- Å lære hverandres dårlige dager og sinne å kjenne. Med det mener jeg at jeg kjenner godt igjen når mannen min har en dårlig dag. Han trenger ikke si det med ord. Samme gjelder meg. Da varter vi opp hverandre fremfor å kreve noe. 
 

Vær interessert.  I hverdagen. Selv om det kan være dørgende kjedelig, så trenger vi alle noen som makter å høre på hverdagen vår. 

Jeg synes teksten til Bo Kaspers orkester og Lisa Ekdal i sangen: svårt at saga naj» er så bra: « jag kanske inte bryr meg tilreklit om dit liv, men jag holder på at lara mig og iblant så tar det tid»...

- akkurat sånn er det  
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

I vårt forhold har vi mye av det som er nevnt før, som god kommunikasjon, raushet, toleranse, noenlunde samme syn på verden, felles interesser men også våre separate, vi er aktive sammen og hver for oss, vi kan pynte oss for hverandre, men også sitte i koseklær foran Netflix. Vi brukte tre, fire måneder på å bli kjent før vi ble kjærester. Vært sammen ca 15 år nå.

Men viktigst av alt: vi er særboere. Og for oss er det helt perfekt. 

Anonymkode: 7350e...602

Akkurat slik er det med oss også! 

Vi har vært sammen i seks år.

Anonymkode: e45de...603

[Gjest Acer]

Kenelz skrev (18 minutter siden):

Kommunikasjon og tålmodighet! Krangler og diskusjoner vil oppstå, men da skal man kunne sette seg ned og kommunisere på en skikkelig måte. Vis forståelse og tålmodighet! 

Ikke vær passiv aggressiv! Har ofte fått med meg at brukere på kvinneguiden er «glad» i å vær passiv aggressiv. Nøkkelen er IKKE å forvente at partneren kan å lese tanker, nøkkelen er kommunikasjon! 

Vær selvstendig! I den forstanden at man kan for eksempel tåle at partneren har en hobby og at man selv ikke trenger å inkludere seg med i alt. Vil mannen spille dataspill i 3 timer så trenger man ikke klikke over den grunn og føle at det er bortkastet tid. 

Snakk/bli enige om økonomi! Bli enige om fordeling av regninger, etc. Kan være lurt at begge setter av litt penger til side for «hobbybruk» - Eks. Kvinnen har oppsparte midler til å bruke på frisør og mannen på nytt spill. Man bestemmer helt selv hva de pengene går til. 

 

Veldi mange gode poeng du trekker fram her.      Men, ein vesentleg ting som mange unnlater å nevne er  "trivselen såvel utanfor som innenfor samlivet"       

Her vil eg trekke fram.     Gode naboer-   Gode venner , og  miljøet ein har rundt seg.   

[Catbert]

• Ikke henge seg opp i bagateller

• Ikke tro det værste

• Være positiv

• Være raus med kjærtegn 

• Vedlikeholde seg selv

[AnonymBruker]

Traff hverandre tilfeldig på tampen av studentårene. Ulike studier, ulike omgangskretser, men var på et felles arrangement, og begynte å prate. Delte numre, begynte å tekste dagen etter. Begge var like ivrige. 

Vi har bygd livet vårt sammen. Vi startet fra null, som nyutdannede. Kjøpte vår første leilighet. Det har alltid vært "vårt", også våre penger. 

Likt verdigrunnlag. Ingen av oss har bastante politiske eller religiøse meninger. Likt forbruksmønster. Like prioriteringer. 

Raushet. Ingen klaging og krangling om detaljer. En kopp kaffe servert på senga til den som drar seg lengst. Brette den andres klær og legge det på plass. Fikse gaver til hans familie når jeg vet han stresser med slikt. Fylle diesel og fikse service på min bil når han vet jeg hater slikt. 

Vi setter den andre foran oss selv. Den som står opp først tar ut av oppvaskmaskinen. Om den ene er syk eller sliten gjør den andre alt. Den som har best tid den morgenen måker snø. Om man dropper å ta unna oppgaver, betyr det at man dytter det over på den andre, og det ønsker ingen av oss. 

Det er 19 år siden vi traff hverandre, og alt er fortsatt veldig godt, hver eneste dag. 

Anonymkode: 31910...435

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hva er fellesnevneren at dere har det så godt? har bakgrunnen deres alt å si at dere kunne finne hverandre?

Hvordan fant dere hverandre, og hvor mye tid brukte dere sammen før dere forstod dere ville være kjærester?

Anonymkode: 55f5e...89b

Jeg tror fellesnevneren er mye det at vi er så hjemmekjære begge to. Det hadde ikke fungert hvis den ene av oss var en festløve. Vi har også like verdier, når det kommer til alkohol, og er ca. like moderate mtp religion. Samtidig er det noen fellesnevnere på de faglige områdene som vi er utdannet til. Vi fant hverandre på nett. Tok maks en uke før vi ble kjærester fra vi møtte hverandre, og deretter tre måneder før vi ble forlovet. Nå har vi vært gift i mange år. I tillegg gjør vi begge vårt beste for å utvikle felles interesser/hobbyer som man kan gjøre hjemmefra. Det kommer oss spesielt til gode i disse pandemi-tider.

Anonymkode: 048ba...f63