Pandemi og relasjoner i familie

[AnonymBruker]

Lang historie kort; 

min mor har hele veien ikke valgt å ta en del av barnas liv, fra del en. Skylder på jobb, tok 8 uker før hun så sitt første barnebarn etter st hun besøkte oss på sykehuset. Dette tross til at vi slet mye med amming, hadde det vanskelig hjemme pga ny tilværelse og jeg trengte mammaen min. Dette ble hun tydelig informert om! 
 

Under pandemien har vi hvertfall ikke sett hverandre og sendte henne en melding i går mtp de nye restriksjonene. Hun ønsker ikke å godta de, selvom vi har en bestemor og flere familiemedlemmer som er i risiko i form av kreft og cellegift.

Egoistisk 

Jeg og min mor sendte litt smser mellom hverandre og jeg forklarte hvordan vi håndterte hele situasjonene per nå. Hun reagerer med å gå i forsvar og blir meget sint, fordi jeg ikke kan ha min lillesøster på overnatting med venninner (de bor litt utenfor byen) og vi bor nærmere: mer morro

Blir sint å sender sinte meldinger om at England har fått ny type av covid og at flere unger på min sønns alder ligger på intensiven. Hva faen feiler det henne? 
bør jeg kutte henne ut? 

Anonymkode: 2a4ca...75a

[AnonymBruker]

Skjønte ikke hi. Er problemstillingen at - hun ønsker ikke å overholde smittevernregleneog ønsker at du tar inn din søster og hennes venninner på overnatting?

-Og du ønsker å se moren din oftere, men er skuffet over at dere sees for skjelden? 

Isåfall litt tynn konflikt kanskje til å kutte henne ut. Kanskje du bare må akseptere at hun ikke ønsker mer kontakt enn hun gjør, og ta det du får.

Å akseptere at andre er som de er gjør at man slipper å bruke energi på å ergre seg over at de er som de er. Så får man ta den sorgprosessen. Og ofte er det når man gir slipp at folk eller en tilstand faktisk endrer seg. 

Anonymkode: dfed6...1e7

[AnonymBruker]

Usikker selv. Sikkert held sulamitten

ts

Anonymkode: 2a4ca...75a