Av og på motivasjon.. Hvordan holde den vedlike?

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av den sporadiske motivasjonen til å spise sunt og trene for. Ene dagen skeier jeg ut og andre dagen angrer jeg på det, for så å neste dag spise noe annet usunt. 

Hvordan kan jeg holde dette her stabilt? 

Er fortiden gravid, men vil alikevell leve sunnere. 

Spiser to skiver til frokost, to skiver til lunsj (med sunt pålegg som fisk, leverpostei med agurk e.l) og så en grei middag som suppe, pasta, fisk, eller annet. 

Men innimellom her, og spesielt på kvelden, så kan jeg finne på å spise en is eller en sjokolade, kjeks eller noe annet.. Jeg bare klarer ikke å la vær! 

Så kommer kvelden, og jeg angrer og skal ta meg sammen.. Dette varer da en dag eller to før jeg plutselig har spist noe annet usunt😕

Hva holder din motivasjon oppe? Og hvordan holdes den stabil?

Har ingen mulighet til å trene eller komme meg ut da bekkenet har gjort meg 100% sykemeldt. Har heller ikke lyst å veie 100kg ved fødsel for så å ha veldig mye å måtte gå ned etter fødsel..

 

Anonymkode: 565e1...7b7

[AnonymBruker]

Ingen drives av motivasjon og viljestyrke alene. Det viktigste er å ha gode vaner. Bruk perioder med god motivasjon til å lage deg gode vaner i stedet. 

Anonymkode: 71785...071

[AnonymBruker]

Motivasjon til å spise sunt og trene, er det få som har særlig lenge. Et opplegg som gjør at man holder seg frisk, normalvektig, glad og i form, er mye lettere å oppnå og vedlikeholde.

Et sunt forhold til mat innebærer ikke å dele mat inn i sunt og usunt, basere alle avgjørelser på selvdisiplin, omgi seg med fristelser, og så straffe/bebreide seg selv for dårlige avgjørelser. Å holde en normal vekt stabil over tid, krever et regelmessig hverdagsliv med vanlig, god mat, og hverdagsaktivitet, helst i form av ærend/oppgaver man må utføre, eller en sport man liker, eller begge deler. 

Anonymkode: b2392...d60

[AnonymBruker]

Motivasjon trenger du bare i starten. Etter hvert så må du bare bestemme deg at dette er det nye kostholdet ditt, og sånn er det bare. Du må velge vekk usunne alternativer og ikke la dem bli et alternativ. 

Drit i motivasjon, viljestyrke eller "ta deg sammen". Ikke kjøp inn noe usunt i hverdagen, ikke la is og sjokolade være et valg en gang. 

Anonymkode: f737d...c75

[AnonymBruker]

Motivasjon er ikke nok - du må også ha vaner, rutiner, disiplin, driv, og noe som holder deg opptatt og vekk fra godteskuffen

Anonymkode: 8ae4f...3c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ingen drives av motivasjon og viljestyrke alene. Det viktigste er å ha gode vaner. Bruk perioder med god motivasjon til å lage deg gode vaner i stedet. 

Anonymkode: 71785...071

Desverre varer ikke motivasjonen lenge nok til at ting kan bli en vane🙁

Anonymkode: 565e1...7b7

[KaBom]

Jeg er også sånn som deg, motivasjonen svinger daglig, og sånn tror jeg at livet faktisk er og vil være, i alle fall for meg. Jeg kan ha enkeltdager eller uker og måneder der jeg føler meg «on top», og vet at jeg kan klare det, mens andre ganger mister jeg futten.

Det jeg har oppdaget at funker for meg er å ha en plan. Jeg har faste måltider til (omtrentlig) faste tidspunkt og spiser mye av det samme (bare variert, hvis det gir mening - utenom middag har jeg en portifolio av ulike lunsj, frokost og mindre måltid som jeg rullerer mellom). 

Hvis jeg ikke hadde hatt denne planen så ville jeg mer eller mindre spist ut ifra dagens motivasjon og følelser, og da hadde jeg ikke klart meg gjennom dårlige dager der motivasjonen svikter. 

 

[Pæretre]

Ja, har hatt det sånn før. Spist mye rart og fått dårlig samvittighet. Så jeg ønsket å endre tankene jeg hadde om hva som er godt og ikke. For meg var det fint å gjøre brå endringer, halvere mengde jeg spiste og kutte søtt helt. Jeg hadde lest at savnet etter søtt kunne gå over etter hvert, for mange iallfall. Og det stemte veldig bra hos meg, etter noen uker/måneder var det borte. 
 

Det mentale fokuset var viktig for meg. Jeg ønsket ikke lenger gå og diskutere med meg selv hva jeg burde spise og ikke. Jeg ville være sjefen, en sjef som kan ta avgjørelser og som vet hva som er bra for kroppen min. Og det ville jeg få kroppen med på. 
 

Etter de strevsomme ukene der kroppen trengte en streng sjef, ble ting helt annerledes, og mye bedre enn jeg hadde trodd. Jeg kunne slappe av, reguleringen av hva og hvor mye jeg skulle spise gikk mer og mer av seg selv.  Motivasjon var det liksom ikke behov for lenger. Om jeg skulle være avhengig av å stadig opprettholde en motivasjon, tror jeg det ville blitt tøft. 
 

Og slik trenger nok jeg at det er. Det må være en selvfølge, kroppen vet hva den vil ha, og skulle det være behov, kan jeg være sjef. Jeg har ikke tenkt å svikte meg selv igjen. Men dette går av seg selv nå, og jeg har ikke slappet av slik på mange år. 
 

Så rådet mitt er vel å ta opp dette med deg selv, og sørge for at du ikke trenger motivasjon for å regulere kosthold. Du er jo gravid, så da må du selvsagt spise godt, men søtt/snacks kan du jo fint kutte. Da er rådet mitt å bestemme det, på vegne av deg selv, og stå ved den beslutningen til savnet er over. 
 

Vet at det fungerer for mange å spise søtt/snacks på fast dag i uka eller andre måter. Kanskje det passer bedre for deg, eller andre måter. Lykke til med graviditeten og valg knyttet til kostholdet! Heier på deg 🤩

[AnonymBruker]

Motivasjonen svinger, det er naturlig. Det som er innenfor din kontroll er å velge å gi etter for den eller ikke. 

Jeg bestemte meg for å kutte ut sjokolade i hverdagen, og bare holde det til helgen, for et par år siden. Jeg var sjokoman, og hadde vært det i 20 år, så det var en last jeg aldri trodde jeg klarte å kvitte meg med.

Og det var utrolig tøft. Motivasjonen svingte enormt. Jeg hadde bestemt meg for å holde meg til planen, og klarte det, men noen dager var vanskelige og tunge. Andre dager gikk lett. De dagene som var tunge så måtte jeg jo bare føle på abstinensene og savnet. Etter hvert avtok dette.

Nå når jeg har "lov" til å spise sjokolade i helgen, så har jeg faktisk ikke lyst på det. Jeg tuller ikke, det har blitt helt uinteressant for meg. Jeg craver heller et godt, hjemmelaget måltid. 

Vanen nå er å ikke overspise på godterier, og den krever absolutt ingen motivasjon lenger. Prøv å stå i det. Det er ikke farlig å ikke gi etter. 

Anonymkode: f737d...c75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Desverre varer ikke motivasjonen lenge nok til at ting kan bli en vane🙁

Anonymkode: 565e1...7b7

Nei, så du må være streng nok med deg selv. En vane tar minst 30 dager, ifølge noen 60 dager å få inn. Sett deg et oppnåelig mål, f.eks kun snop i helga og sunne måltider ellers, ut januar og februar. Eller maks søtsaker to ganger i uka. Da begrenser du det, og er et sted du bør være.

Du trenger ikke spise perfekt, men du må bestemme deg. Er ikke slik at motivasjon automatisk blir til vane, det er et element av å bestemme seg og gjennomføre her også

Anonymkode: 7e952...67f