Mamma oppfører seg barnslig og irrasjonelt!

[AnonymBruker]

Moren min hadde hoste som ble verre og verre over juleferien. Etter negativ koronatest fikk hun time hos fastlegen, som ga henne resept på hostesaft og antibiotika mot bronkitt. Da hun skulle hente ut medisinene på apoteket fikk hun beskjed av farmasøyten at man ikke kan kjøre bil etter å ha drukket hostesaften (Cosylan). Mamma valgte å kjøpe hostesaften før hun i sinne kastet seg i bilen og kjørte opp til legekontoret der hun smalt flasken i disken foran legesekretæren (som om det er hennes feil) og glefset "VÆRSÅGOD, HER ER DE UBRUKELIGE MEDISINENE DERE GIR MEG, JEG ER JO AVHENGIG AV Å KJØRE TIL JOBB OG DET GÅR IKKE NÅR MAN STÅR PÅ COSYLAN!". Så marsjerte hun ut.

Hun ringte og fortalte meg dette og jeg er mildt sagt flau på hennes vegne. Skjønner hun ikke at hun dummer seg loddrett ut?

Dessuten kan man fint bruke Cosylan på kvelden (er jo gjerne da man trenger den mest for søvnen) og kjøre bil etter 8 timer, jeg er selv helsepersonell og vet dette, noe jeg også forklarte henne. For meg er det helt hinsides at en voksen dame på seksti pluss kan oppføre seg slik. Jeg sa til henne at hun kunne jo bare latt være å hente ut hostesaften, men nei, hun ville lære dem en lekse sa hun. Vel, det eneste hun oppnår med sånn tåpelig oppførsel er selvsagt å gi de ansatte på legekontoret en god latter på pauserommet.

Puh! Godt å få det ut.

Anonymkode: a54cb...ee1

[AnonymBruker]

Haha, så pinlig! Jeg har fått høre lignende historier fra pasienter om "da de satte legen på plass" og lignende. Jeg har ofte tenkt at de smører litt tjukt på, og dette er jo mennesker som kanskje har behov for å hevde seg litt, eller vise at de fremdeles har kontroll på et vis. Mulig moren din også dramatiserte historien litt? Lov å håpe 😅

Anonymkode: 54c48...805

[AnonymBruker]

Så utrolig pinlig. Folk som skal "sette folk på plass" men i samme omanget driter de seg loddrett ut. 

Anonymkode: 2ace0...31f

[AnonymBruker]

Åh, er som å lese om min mor! Hun kaller det å "forsvare seg" men hun driter seg jo bare ut og har absolutt ingen evne til å tenke over hvordan det kan påvirke de rundt henne. Altså, ikke bare den hun "forsvarer" seg mot, men også eksempelvis meg da jeg var barn, hun tvang meg til å si ting osv. for å forsøke å få mer sympati. Jeg har fått så uendelig mange skyllebøtter for tin hun har gjort eller sagt, og som hun så skylte på meg. For "det er jo bedre at de tror det er deg som er et barn enn en voksen!" HERREGUD OPPFØR DEG SOM EN VOKSEN DA FOR SVARTE SVINGENDE!

Et eksempel; en venninne av min mor henne hadde observert henne da hun skulle ringe meg for å spørre om noe. Jeg var på jobb og telefonen lå i garderoben. Hadde sikkert 30 ubesvarte anrop med mindre enn 1 minutt mellom. Hun fortsetter rett og slett å ringe frem til jeg tar den, uansett hvor utilgjengelig hun vet at jeg er:P Når venninnen ba henne vente litt siden jeg var på jobb, så hadde hun blitt så fornærmet at hun da hardnakket påstod til alle at hun ikke fikk lov til å bruke telefonen av denne venninnen. Vips var ikke de venner noe mer. Hun bytter venner like ofte som hun bytter sokker...

Anonymkode: e75d8...769

[AnonymBruker]

Hvis dette er uvanlig oppførsel fra henne burde kanskje fastlegen hennes henvise henne til nevropsykologisk utredning. Både hjernesvulst, demens og flere andre sykdommer kan gi personlighetsforandringer og sinne, slik at den som er syk gjør absurde ting som ikke er normalt å gjøre i vårt samfunn. 

Anonymkode: afeaa...46f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Hvis dette er uvanlig oppførsel fra henne burde kanskje fastlegen hennes henvise henne til nevropsykologisk utredning. Både hjernesvulst, demens og flere andre sykdommer kan gi personlighetsforandringer og sinne, slik at den som er syk gjør absurde ting som ikke er normalt å gjøre i vårt samfunn. 

Anonymkode: afeaa...46f

Ikke TS, men kan jo svare for meg selv; min mor har vært sånn så lenge jeg kan huske og jeg har bikket 30 så er neppe hverken hjernesvulst eller demens:P Andre som har kjent henne lengre sier hun alltid har vært sånn. Men at hun kan ha en personlighetsforstyrrelse eller noe slikt; å ja. Men hadde ikke fått henne til psykologisk utredning med 10 ville hester:P

Anonymkode: e75d8...769

[Kokeshi]

Pinlig med slike.

[AnonymBruker]

Uff, mamma har også sånne tendenser. En gang prøvde hun å bytte en foundation i en hudpleiebutikk. Da hun ikke kunne vise kvittering og ikke fikk byttet kjeftet hun ut den stakkars jenta for dårlig service. Dette var nemlig helt uhørt og kunden har alltid rett. Jeg forklarte henne dette med kvittering siden jeg selv har jobbet i butikk, men det mente hun selvsagt ikke var det samme 🙄 Jeg sa jeg ble så flau på grunn av hennes oppførsel, men da ble hun sur på meg. 

Hun kjefter også på bilverksted for at det er noe galt med bilen hennes - flere år etter at bilen er kjøpt hos forhandler. 

Hun klagde på vaffel da vi var i Dyreparken siden de brukte ferdigrøre. Vaffelen var helt fin, men nei ikke for mamma. 

Anonymkode: 7c0fd...fd6

[AnonymBruker]

Kan jeg dele en til?

Jeg tror jeg var en 10 år, var på samvær hos min far, men skulle til byen for mutter'n skulle kjøpe en sånn overtrekksbukse til meg, men var bare usikker på størrelsen. En venninne av meg sa at da kunne vi jo tusle litt rundt i byen i lag etterpå, så hun ble med.

Å gud.

Mutter'n var dødssur for at hun venninna mi ble med, og selv om avtalen var at jeg bare skulle prøve denne buksa for å finne størrelse, så ballet det på seg med alt mulig anna som skulle gjøres. Hun stakkars venninna mi trasket etter oss i over 2 timer. Og så fant min mor plutselig ut at hun skulle få min bror også ned til byen, for vi skulle gå på kafe. Noe vi aldri gjorde fordi vi hadde ganske dårlig råd.

Venninna mi fikk ikke lov til å sitte ved samme bord.

Forsøkte å få min mor til å i alle fall kjøpe noe drikke til henne, men nei, så fikk ett glass vann til henne i alle fall. Ikke fikk jeg lov til å gå å sitte med henne heller. Min venninne var avhengig av at min far kom og hentet oss, så hun kunne ikke bare dra hjem. Da vi omsider fikk dra så var det tid for at pappa skulle hente oss, så vi fikk aldri gått oss en runde i byen, og venninna mi sa at dette var den verste byturen hun noen sinne hadde vært med på. Har jeg inen problemer med å tro. Jeg er over 30 og jeg skjemmes fremdeles av dette. Vi var ikke venner noe mer etter dette heller. Skal tro hva foreldrene hennes tenkte da hun kom hjem og fortalte dette...

Anonymkode: e75d8...769