Separert - ønsker damen og barna tilbake - men når spørre??

[AnonymBruker]

Min x (kvinne) flyttet ut i oktober 2020. Barna er hos oss annenhver uke. Jeg synes det er tungt de ukene jeg er alene. Jeg savner både henne og barna. Når barna er her tenker jeg mindre på henne, men savner å ha henne i huset. Jeg er huslig av meg, og klarer fint å både vaske klær, lage middag og holde huset i orden, så det er ikke det jeg savner. 😉

Det var i utgangspunktet jeg som i hovedsak ville slutte relasjonen, fordi hun ikke ville prate om noe som helst, fordi hun ikke følte behovet. Hun sa på det tidspunktet at hun fint kan leve videre slik, men jeg syntes det var vanskelig. Vi snakket ikke om det vi burde, som økonomi feks. Vi var naturligvis litt uenige om andre ting, besøk av mine andre barn, besøk og overnatting fra min familie, rydding og rot, og lignende, og har gått litt på tå hev for hverandre en stund før det ble slutt. 

Jeg har dårlig samvittighet ovenfor barna - det føles som om de tar det tyngste slaget og må flytte frem og tilbake. (bor i samme område, barna bærer kun sin egen skolesekk når de skal til den andre forelderen - jeg og mor kjører det andre)

Nå angrer jeg, det er sikkert ikke uvanlig, og vi hadde ingen grove/store ting som gjorde at vi gikk hver til vårt. Jeg føler at vi gikk litt fort hver til vårt. Hun har tidligere sagt at hun ikke elsker meg lenger, men at hun fortsatt var glad i meg som far til våre barn. Jeg føler det samme for henne. Vi har en ok relasjon, og sitter litt "barnevakt" hos den andre når det trengs, og spiser en middag sammen i ny og ne, sammen med barna.

Jeg har kikket på "gresset på andre siden av gjerdet", men føler liten glede ved det. Har ingen lyst til å møte, date eller finne en ny dame. 

Så da er det store spørsmålet; Når er det innenfor å lufte tanken om at jeg savner henne? Jeg er redd for følgende: At hun blir redd (fordi hun absolutt ikke er interessert) og at hun inviterer sjeldnere til barnevakt, middag og andre møter, og at jeg mister mer kontakt med henne og barna.

Anonymkode: 0c9c2...c90

[Gjest Fnuggolina]

Hvorfor kan du ikke bare si akkurat det?

Men...før du snakker med henne om dette: nøyaktig hva er det du savner?

Du sier ingen av dere har romantiske/seksuelle følelser. 

Du ordner hverdagen helt fint selv.

Hva savner du ved henne? 

[AnonymBruker]

Ville bare si at jeg syns det var trist å lese det. Har verken barn eller mann, men føler med deg av en eller annen grunn. Håper noen vil gi deg fornuftige svar og at du og eksen finner ut av det. 

Anonymkode: 017a3...1ed

[liljene]

Det er vel innafor å si at du savner henne og at du har lyst til å prøve på nytt? 

Du må jo kunne si noe om hvorfor du vil tilbake, og hva du kan gi og hva du forventer. 

[AnonymBruker]

Tenker at du ikke har hatt tilstrekkelig tid til å kjenne etter hvordan du virkelig har det. Da jeg var i din situasjon og tenkte jeg var klar for noe nytt var de mennene som var ute etter et seriøst forhold ikke interessert. De hadde erfaringer med at det tar et par år "å lande". Her har det kun gått noen måneder... Mitt råd er å gi det litt mer tid. For tenk om dere velger å prøve igjen, og så går det ikke allikevel. Det er ikke bra for barna!

Anonymkode: 3ab98...464

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Vi var naturligvis litt uenige om andre ting, besøk av mine andre barn

Skeptisk til akkurat dette. Hva gikk galt her? 

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du bli sammen med henne når dere ikke elsker hverandre? Problemene dere hadde eksisterer fortsatt. De er sikkert mindre når dere er fra hverandre, derfor virker det som at problemet er løst. Men løsningen er gjerne at dere ikke er sammen.

Og plutselig en dag finner en av dere den rette, så er det påan igjen!

Anonymkode: 284df...c2e

[Frk Midnattsol]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hun har tidligere sagt at hun ikke elsker meg lenger, men at hun fortsatt var glad i meg som far til våre barn. Jeg føler det samme for henne.

Disse to setningen bekymret meg litt.... Det er klart at man kan være sammen uten å elske den andre, men er det virkelig det du vil? Vil du være sammen med noen du ikke elsker? .... Nå finnes det selvfølgelig mange grunner til å være sammen, og noen kan helt fint leve med denne mangelen i en relasjon, men da tenker jeg at det skal være VELDIG gjennomtenkt. Det høres for meg ut som om du kanskje savner mest den "flokken" du var en del av. De som realiserte din tanke om ektemann og far på "riktig måte", men det er helt mulig at det ikke er slikt, men tenker at du må tenke veldig godt igjennom dette, før du tenker på et liv sammen der to personer ikke elsker hverandre, men at man er glad i den andre fordi de er foreldre til samme barn.... 

[Pappa til 2]

Jeg vil tro at man den første tiden tenker mye forskjellig, det svinger og ikke alle tanker er like rasjonelle. Det kommer jo an på forholdet man har i mellom seg, men generelt så er det lurt å vente litt litt ting normaliserer seg litt. Det er også ganske nytt for barna nå, de har heller ikke tilpasset seg. Vil xen tilbake nå, så vil hun sannsynligvis det samme om 6 måneder.... 

Endret 8. januar 2021 av Pappa til 2

[AnonymBruker]

Frk Midnattsol skrev (15 minutter siden):

Disse to setningen bekymret meg litt.... Det er klart at man kan være sammen uten å elske den andre, men er det virkelig det du vil? Vil du være sammen med noen du ikke elsker? .... Nå finnes det selvfølgelig mange grunner til å være sammen, og noen kan helt fint leve med denne mangelen i en relasjon, men da tenker jeg at det skal være VELDIG gjennomtenkt. Det høres for meg ut som om du kanskje savner mest den "flokken" du var en del av. De som realiserte din tanke om ektemann og far på "riktig måte", men det er helt mulig at det ikke er slikt, men tenker at du må tenke veldig godt igjennom dette, før du tenker på et liv sammen der to personer ikke elsker hverandre, men at man er glad i den andre fordi de er foreldre til samme barn.... 

Ja, det er en grunn til at jeg ikke har sagt noe enda - jeg å få hverdag og følelser litt tilbake til normalen. Kanskje jeg tenker annerledes om 6 mnd. Men kanskje hun også da har gått videre fordi hun tror at jeg absolutt ikke er interessert i å prøve mer. Ja, jeg savner naturligvis flokken, og må virkelig tenke meg igjennom HVA jeg savner. Derfor lurer jeg på når jeg skal nevne tanken, vet det ikke finnes noe fasitsvar, men alle svar her hjelper til å forme en mening.  

Anonymkode: 0c9c2...c90

[AnonymBruker]

Når du skal spørre? Så snart som mulig. Men, jeg tenker det er en dårlig ide og "bare" bli sammen igjen og tro at det går av seg selv. Om hun et positiv til å snakke om muligheten for å gjennopta bør dere nok oppsøke parterapi først. I en slik setting vil dere bli nødt til å blottlegge alt som har vært, alle følelser dere har rundt det tidligere samlivet. Når dere har gått igjennom en slik prosess vil dere ha mye bedre grunnlag for å avgjøre om det er liv laga eller ikke. I parterapi kommer det garantert fram mye "grums" dere ikke har vært klar over eller som dere ikke har visst hvordan skulle håndteres.

Anonymkode: cb91f...baa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når du skal spørre? Så snart som mulig. Men, jeg tenker det er en dårlig ide og "bare" bli sammen igjen og tro at det går av seg selv. Om hun et positiv til å snakke om muligheten for å gjennopta bør dere nok oppsøke parterapi først. I en slik setting vil dere bli nødt til å blottlegge alt som har vært, alle følelser dere har rundt det tidligere samlivet. Når dere har gått igjennom en slik prosess vil dere ha mye bedre grunnlag for å avgjøre om det er liv laga eller ikke. I parterapi kommer det garantert fram mye "grums" dere ikke har vært klar over eller som dere ikke har visst hvordan skulle håndteres.

Anonymkode: cb91f...baa

Enig! Tenker at uansett om dere skulle lande på at dere ikke ønsker å prøve igjen, så er det helt sikkert positivt for samarbeidet om barna at dere har ryddet opp i grumset mellom dere

Anonymkode: bb083...3d1

[AnonymBruker]

Tror du bør gi beskjed så fort som mulig. Når jeg ble separert fra eksen var vi begge klare på at det var helt over, separasjonstiden var ikke betenkningstid. Dette pga ting han hadde gjort, bl.a tillitsbrudd og psykisk mishandling av meg over lang tid.

Min generelle erfaring, både fra meg selv og fra venninner, er at når en dame er ferdig, så er hun ferdig. Hvis du vil ha en sjans må du si ifra så fort som mulig. Det kan veldig godt hende at eksdama di har fått smaken av å bo alene, at hun har det bedre uten deg. Hvis det er tilfellet må du respektere det og la henne være, men det er ikke noe galt i å prøve å rydde opp heller. Barna deres vil ha det bedre om dere klarer å være i samme rom til f.eks konfirmasjoner og slikt. 

Anonymkode: 33af2...23a

[Påskelilja]

HVA er det du savner? Kvinnen du elsker? Eller å være en familie, å bo flere sammen, samholdet?

Hvis dere ikke elsker hverandre, går dere glipp av noe viktig ved å holde sammen. Altså å være en del av et parforhold der begge elsker hverandre.

[Antiviruset]

Påskelilja skrev (7 minutter siden):

HVA er det du savner? Kvinnen du elsker? Eller å være en familie, å bo flere sammen, samholdet?

Hvis dere ikke elsker hverandre, går dere glipp av noe viktig ved å holde sammen. Altså å være en del av et parforhold der begge elsker hverandre.

Helt klart dette, prøve på nytt uten at begge parter faktisk elsker hverandre og har ryddet opp i kommunikasjonsproblemene seg i mellom er dømt til og mislykkes!  Så går det et år og barna må igjennom samme vonde prosess en gang til. At noen mister kjærligheten har jeg aldri forstått! Det har aldri skjedd med meg. Men jeg har så pass intellektuell kapasitet at jeg ikke går tilbake til en partner som har avvist meg og i praktisk handling vist at man ikke elsker. "glad i deg som barnas far/mor" er en frase som jeg blir forbannet av og høre  Det er bare tull! Den "glad i/ kjærligheten er bare falsk. Den som har brutt ut må da i praktisk handling vise at man virkelig elsker vedkommende og jobbe med alle problemer som et forhold alltid vil ha. Det må gå begge veier, at den ene ønsker det er bare ikke nok.

[AnonymBruker]

Hva ser du for deg om dere skal prøve på ny? Bo sammen som venner? På hvert deres soverom? Forelske dere på ny på sikt? Hva gjør dere med problemene dere har? Løse dem før dere flytter sammen? Eller ta de etterhvert som de dukker opp?

Anonymkode: 284df...c2e

[AnonymBruker]

Hvis dere skulle prøve på nytt, ville jeg ha startet rolig med å date hverandre igjen og se hvor det bærer. 

Anonymkode: 9af55...7e5

[AnonymBruker]

For barna sin del; Ikke gjør det. Tenk hvor engstelige de vil bli av hver minste lille krangel, de vil jo da bli redd for at dere skal flytte fra hverandre igjen. 
Dette er også grunnen til at alle forsøk på å redde forholdet skal gjøres FØR en går fra hverandre.

Anonymkode: 8115a...509

[Påskelilja]

Antiviruset skrev (18 minutter siden):

Helt klart dette, prøve på nytt uten at begge parter faktisk elsker hverandre og har ryddet opp i kommunikasjonsproblemene seg i mellom er dømt til og mislykkes!  Så går det et år og barna må igjennom samme vonde prosess en gang til. At noen mister kjærligheten har jeg aldri forstått! Det har aldri skjedd med meg. Men jeg har så pass intellektuell kapasitet at jeg ikke går tilbake til en partner som har avvist meg og i praktisk handling vist at man ikke elsker. "glad i deg som barnas far/mor" er en frase som jeg blir forbannet av og høre  Det er bare tull! Den "glad i/ kjærligheten er bare falsk. Den som har brutt ut må da i praktisk handling vise at man virkelig elsker vedkommende og jobbe med alle problemer som et forhold alltid vil ha. Det må gå begge veier, at den ene ønsker det er bare ikke nok.

Det går an å ha vennskapelige glad-i-følelser for hverandre uten å elske hverandre som en partner, ektefelle, kjæreste. 😊

[Antiviruset]

Påskelilja skrev (2 minutter siden):

Det går an å ha vennskapelige glad-i-følelser for hverandre uten å elske hverandre som en partner, ektefelle, kjæreste. 😊

Ja sikkert! Sånn jeg "er bittelitt glad i deg "   Det tror jeg bare ikke noe på, og det er slik jeg ser det et selvbedrag. Uansett ikke noe og bygge et forhold videre på etter en seperasjon der man vil prøve på nytt. Det kommer aldri til og fungere.