Mannen ombestemte seg plutselig..

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har vært sammen i 8 år, gift i 4. Vi har hatt våre opp - og nedturer, men kjærligheten til hverandre er veldig sterk. Vi har det stort sett bra sammen, men har hatt en del utfordringer med hans eks og mor til hans barn. Det har satt varige spor i oss, men vi har kommet oss gjennom det verste nå tror jeg. 
 

De siste 6 mnd har vi forsøkt å få barn sammen. Begge har vi to barn hver fra tidligere forhold. Jeg ble gravid for et par mnd siden, men mistet dessverre. Etter dette har mannen min sagt at han nå er i tvil om han ønsker flere barn. Jeg ble veldig lei meg for dette, da det er noe vi har snakket om lenge, og ventet med for at tidspunktet skulle bli riktig. Jeg ønsker meg flere barn, og føler meg absolutt ikke ferdig med småunger. De barna vi har fra før, er her bare halve tiden (hans barn enda sjeldnere), og jeg synes det er trist og sårt. 
 

Nå føler jeg meg nesten lurt, og aner ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg vil gjerne ha flere barn, mannen er i tvil om han ønsker det overhode. Jeg er i en alder hvor jeg ikke kan vente i mange flere år for å se om han noensinne blir klar for flere barn. Hva ville du gjort?😫

Anonymkode: c7566...97f

[Snedig]

Jeg hadde blitt veldig lei meg og sikkert litt sur dersom jeg var deg. Dere har snakket om dette lenge, og du føler at planer og drømmer blir tatt fra deg.

Men når det er sagt.. dere har 4 barn, og du har født egne barn og har fått opplevd den gleden to ganger tidligere. Jeg er ikke sikker på om et barn nødvendigvis vil gjøre det så lykkelig. Det vil fortsatt være like sårt at de eldre barna dine bare er der halvparten av tiden. I tillegg tipper jeg du vil tenke at det er sårt at det minste barnet er enebarn halvparten av tiden.. vil du da ha enda et barn? 

[AnonymBruker]

Snedig skrev (23 minutter siden):

Jeg hadde blitt veldig lei meg og sikkert litt sur dersom jeg var deg. Dere har snakket om dette lenge, og du føler at planer og drømmer blir tatt fra deg.

Men når det er sagt.. dere har 4 barn, og du har født egne barn og har fått opplevd den gleden to ganger tidligere. Jeg er ikke sikker på om et barn nødvendigvis vil gjøre det så lykkelig. Det vil fortsatt være like sårt at de eldre barna dine bare er der halvparten av tiden. I tillegg tipper jeg du vil tenke at det er sårt at det minste barnet er enebarn halvparten av tiden.. vil du da ha enda et barn? 

Ja, jeg er veldig skuffet og lei meg, og litt sint kjenner jeg. Jeg har begynt å glede meg, og trodde vi var sammen om dette, så jeg føler meg som sagt litt lurt.. 

Joda, jeg vet at jeg er heldig som har to barn fra før, og jeg er svært takknemlig for det! Likevel føler jeg et stort savn etter flere barn. Vi fikk begge barn i veldig ung alder, så de barna vi har fra før er store og vil være ute av redet om få år. Jeg kjenner meg ikke klar for å være «bare oss to» med voksne barn. 
 

Jeg vet jeg må respektere hans ønske om han virkelig har bestemt seg, men jeg føler det som en stor sorg.

TS

Anonymkode: c7566...97f

[AnonymBruker]

Jeg synest det er rart at du ikke tar hans sorg og frykt over å ha mistet et barn mer på alvor, og i stedet føler deg lurt over hans reaksjon på hva dere har gått gjennom. Med et tap kort i minnet vil gjerne hans andre tanker om å stoppe barnerekken bli sterkere. 

La han bearbeide mer før dere tenker på barn igjen.

Anonymkode: 10666...e69

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg. Vi har ingen barn, of prøvde på vårt første. Det er nå 6 uker siden jeg mistet. Jeg har tenkt å vent et par måneder, og så ta det opp igjen.

Føler med deg.

Anonymkode: d5667...046

[Gjest EmKay]

Skjønner at dette er dritkjipt, men han har faktisk lov å ombestemme seg. 
Det du må gjøre er å ta stilling til om dette er noe du kan leve med eller ikke, og at den avgjørelsen du tar ikke påvirker deg og forholdet negativt på lang sikt. 
Om han er usikker på hva han vil ville jeg krevd at han bearbeidet de følelsene han måtte ha om svangerskapet som tok slutt, og ta stilling til om han vil ha flere barn innen rimelig tid, for det er ikke rettferdig å la noen sitte på pinebenken når det gjelder så store ting i livet som barn. (Og med rimelig tid mener jeg ikke nødvendigvis bare et par dager eller uker, men at han ikke kan drøye det i det uendelige uten å gi deg et klart svar)
 

Men at det føles som en stor sorg er fullt forståelig, og følelser du må få lov til å bearbeide uavhengig av hva han ønsker eller ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synest det er rart at du ikke tar hans sorg og frykt over å ha mistet et barn mer på alvor, og i stedet føler deg lurt over hans reaksjon på hva dere har gått gjennom. Med et tap kort i minnet vil gjerne hans andre tanker om å stoppe barnerekken bli sterkere. 

La han bearbeide mer før dere tenker på barn igjen.

Anonymkode: 10666...e69

 

Som jeg skre vi HI, så viste han lettelse da jeg mistet. Så han har nok gått rundt med en tvil lenge, uten å ha fortalt det til meg. Derfor føler jeg meg lurt. Han har ikke vist tegn til sorg over det som ikke ble. 

TS 

Anonymkode: c7566...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg. Vi har ingen barn, of prøvde på vårt første. Det er nå 6 uker siden jeg mistet. Jeg har tenkt å vent et par måneder, og så ta det opp igjen.

Føler med deg.

Anonymkode: d5667...046

Det var leit å høre. Håper dere kommer frem til enighet, etter at det har gått litt tid.

TS

Anonymkode: c7566...97f

[AnonymBruker]

EmKay skrev (1 time siden):

Skjønner at dette er dritkjipt, men han har faktisk lov å ombestemme seg. 
Det du må gjøre er å ta stilling til om dette er noe du kan leve med eller ikke, og at den avgjørelsen du tar ikke påvirker deg og forholdet negativt på lang sikt. 
Om han er usikker på hva han vil ville jeg krevd at han bearbeidet de følelsene han måtte ha om svangerskapet som tok slutt, og ta stilling til om han vil ha flere barn innen rimelig tid, for det er ikke rettferdig å la noen sitte på pinebenken når det gjelder så store ting i livet som barn. (Og med rimelig tid mener jeg ikke nødvendigvis bare et par dager eller uker, men at han ikke kan drøye det i det uendelige uten å gi deg et klart svar)
 

Men at det føles som en stor sorg er fullt forståelig, og følelser du må få lov til å bearbeide uavhengig av hva han ønsker eller ikke. 

Ja, han har lov til å ombestemme seg. Jeg synes det er vondt, og skal prøve mitt aller beste for at dette ikke skal ødelegge noe mellom oss. Vi er veldig glade i hverandre, og kan sikkert ha det bra uten flere barn i fremtiden og. Men det er en sorg for meg om jeg må innstille meg på at det ikke blir flere barn. 

TS

Anonymkode: c7566...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

 

Som jeg skre vi HI, så viste han lettelse da jeg mistet. Så han har nok gått rundt med en tvil lenge, uten å ha fortalt det til meg. Derfor føler jeg meg lurt. Han har ikke vist tegn til sorg over det som ikke ble. 

TS 

Anonymkode: c7566...97f

Oi. Huff, dette forstår jeg at er vondt og skuffende for deg💔 Kan ikke forestille meg å stå alene i en sånn sorg.

Anonymkode: e765b...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Oi. Huff, dette forstår jeg at er vondt og skuffende for deg💔 Kan ikke forestille meg å stå alene i en sånn sorg.

Anonymkode: e765b...6af

Takk❤️ 

Anonymkode: c7566...97f