Er det Ny- forelskelsen eller forholdet som over?

[AnonymBruker]

Har innsett at kjæresten min begynner å irritere meg veldig. Det er flere ting, både store og små, som nå med tiden har samlet seg opp og nå tenker jeg mye negativt om han.. 

Og jeg vet ikke helt hva eller hvor mye man skal godta i et forhold, før man konkluderer med at nok er nok! Så tar imot alle tilbakemeldinger her! 

I starten av forholdet var alt fint! Han var oppmerksom, inkluderende, snakket om fremtiden, inkluderte barna mine, betrygget meg, og mm. Og jeg var veldig forelsket!! 

Men med tiden (snart 2 år nå), så har han gjort en del, og jeg har oppdaget en del, som gjør at jeg rett og slett ikke ser på ha som drømmemannen fortsatt.. 

Det jeg da lurer på er om det bare er ny-forelskelsen fasen som er gått over, eller om det er forholdet som er på vei å gå over. 

For å ramse opp, ikke i kronologisk rekkefølge:

Han tar mer avstand fra barna mine. Han kommer ikke innom på besøk når jeg har barna hos meg. 

Han snakker mindre om felles fremtid, og planene om å flytte sammen er utsatt. 

Han snapper, eller har snappet, en del med en kvinnelig kollega. Han sa han skulle slutte med dette når jeg sa jeg ik følte det var greit, men tror han er begynt igjen. 

Han danset med sin xkone på byen, noe som gjorde at hun tok kontakt med han i ettertid å ønsker å bli sammen med han igjen. (jeg tenker at dette ville hun ikke gjort om hun følte han var utilgjengelig). 

Han bruker til tider ulovlige rusmidler. 

Han har eget firma og har hatt et forhold med en mye yngre kvinnelig ansatt tidligere. (tenker da på metoo- noe jeg synes er forkastelig) 

Han er mindre "service- innstilt" i senga enn tidligere. 

Ellers er han ganske ok. Han er snill. Til nå, som jeg vet trofast. Virker tildels interessert i meg og er sammen med meg hele tiden mens jeg ik har barna. 

Så da lurer jeg på hva som skjer? Er det som sagt ny- forelskelsen som begynner å gå over, og jeg begynner å bli mer realistisk å se hele han, eller er forholdet på tur mot slutten? 

Tidligere kunne jeg få panikk av tanken om brudd, men nå går det en fan i meg! Jeg er så irritert for flere småting, og tenker at ingen mann er verd å få panikk over! Ikke engang han.. 

Jeg tror jeg elsker han, men tenker at jeg kunne klart meg fint uten han også.. 

 

 

Anonymkode: de44f...c31

[AnonymBruker]

Han gir jo faen og bryr seg ikke om dere, dette er ikke nyforelskelse som går over, dette er han som på feigt vis sjekker ut av forholdet og håper du slår opp først.. Beklager altså, men du fortjener bedre enn det der, null kommunikasjon og dårlig oppførsel er døden på relasjoner.

Anonymkode: e0091...f55

[annebanane]

Begge deler. 

[AnonymBruker]

Jeg tolker det som (ut i fra det du skriver) at det høres det ut som du allerede er ferdig med han?

Jeg har vært sammen med samboeren i 6 år, og kjenner enda titt og ofte på de "nyforelska følelsene/sommerfugler i magen". Selvsagt er det ting som irriterer meg som han gjør (eller ikke gjør), men jeg lar den ballen ligge død og ser heller på alt han faktisk gjør for meg. Kunne aldri falt meg inn å snakke om samboeren å si: "ellers er han helt ok.." 😂

Anonymkode: 1cac2...4e4

[mjaus]

Forholdet

[bunny_94]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg satt han ned og sagt nettopp det du skrev og hva som er greien. 

Er du på det punktet at du ikke orker et slikt forhold må du si det til han også. så får du gi han litt tid til å prossessere og eventuelt foreta noen endringer. er det fortsatt slik etter ett par måneder så pakker du kofferten og takker for deg! 

jeg tenker at siden du allerede tenker at det ikke hadde vært så farlig å være uten han så har du allerede 1 fot ut av døren.

[AnonymBruker]

Det er over.

Anonymkode: 1be28...0fb

[AnonymBruker]

Se for deg hvordan livet ditt hadde vært uten han. Hadde du hatt det bedre uten han, enn med han i livet ditt? 🙂 Kjenn på følelsen av å møte han sammen med ei ny dame. Hvordan kjennes det ut at han kommer til å kysse andre, ligge med andre osv.. Stikker det i sjalusien? Om tanken er helt grei, og det ikke plager deg så er nok forholdet over. Om du innser at du tross alt har det bedre med han i livet, enn uten så vil jeg si at det ikke er riktig å gå ifra han. Når det er sagt, så er det heeeelt normalt at det svinger. Ingen er forelsket hele tiden, og føler at kjærligheten er en dans på roser. Det gjelder å ri bølgene igjennom noen ganger, og man kommer som regel til en ny topp igjen senere. 🙂 Så sant man ikke har mistet alle følelser og ønsker mer enn noe annet å avslutte forholdet. Der det er tvil er det håp. 🌷

Anonymkode: 2fe1a...531

[Nerine_]

Jeg stoppet å lese når jeg kom til det at han bruker ulovlige rusmidler, det alene hadde vært nok til at jeg ikke hadde vært interessert i en relasjon til han.

[Million]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Han bruker til tider ulovlige rusmidler. 

.........

Jeg tror jeg elsker han, men tenker at jeg kunne klart meg fint uten han også.. 

 

 

Anonymkode: de44f...c31

Det at noen bruker rusmidler som narkotika og hasj er no-go for meg. Hadde gitt han fyken på flekken. Jeg hater sånt!

Og når du samtidig tenker at du hadde klart deg fint uten han, så tror jeg ikke du egentlig elsker fyren så særlig mye. Her er det like greit å dumpe han. 

Endret 8. januar 2021 av Million

[AnonymBruker]

Her virker det ikke som det er noe mer å verken gi eller få. 

Da jeg leste "ulovlige rusmidler", ble jeg litt satt ut. Sånt synes jeg er skikkelig ugreit, og ville dumpet på flekken. 

Anonymkode: e0db6...9ce

[AnonymBruker]

Jeg tror at forholdet er over for han også jeg, utifra hva du skriver. 

Anonymkode: c68ca...63a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har innsett at kjæresten min begynner å irritere meg veldig. Det er flere ting, både store og små, som nå med tiden har samlet seg opp og nå tenker jeg mye negativt om han.. 

Og jeg vet ikke helt hva eller hvor mye man skal godta i et forhold, før man konkluderer med at nok er nok! Så tar imot alle tilbakemeldinger her!

Anonymkode: de44f...c31

Han tar mer avstand fra barna mine. Han kommer ikke innom på besøk når jeg har barna hos meg.
Dette må du snakke med han om, for det ligger nok en årsak bak. Det trenger ikke bare være hans skyld. Kanskje han er sliten etter jobb og barna dine tapper han for krefter for tiden? Kanskje han føler seg i veien? Hadde det vært meg, hadde jeg spurt han for lenge siden. Hvorfor har du ikke spurt?

Han snakker mindre om felles fremtid, og planene om å flytte sammen er utsatt. 
Hvorfor er planene om å flytte sammen utsatt? Årsaken har alt å si. Er det av praktiske grunner eller diffuse emosjonelle grunner? Husk at menn ofte er mer logiske og pragmatiske rundt det med å flytte sammen. At han snakker mindre om en felles fremtid, kan bety at han tar det for gitt at det skal skje - eller at hjernen hans er opptatt av andre tanker (f.eks jobb eller hobbier).

Han snapper, eller har snappet, en del med en kvinnelig kollega. Han sa han skulle slutte med dette når jeg sa jeg ik følte det var greit, men tror han er begynt igjen. 
Du kan ikke bare "tro", du må jo vite før du dømmer han? Det er forøvrig absolutt ingenting galt i å snappe med kvinnelige kollegaer, med mindre dere har problemer på den fronten fra før av.

Han danset med sin xkone på byen, noe som gjorde at hun tok kontakt med han i ettertid å ønsker å bli sammen med han igjen. (jeg tenker at dette ville hun ikke gjort om hun følte han var utilgjengelig). 
Det er ikke hans skyld at eks-konen tok kontakt. Ikke klandre han for noe han ikke har kontroll over. At han danset med sin eks-kone kan bety så mye. Det trenger heller ikke bety noe som helst. Du spekulerer.

Han bruker til tider ulovlige rusmidler. 
Hva slags rusmidler? Marijuana f.eks er det jo mange som bruker innimellom og veldig mange har et liberalt syn på dette.

Han har eget firma og har hatt et forhold med en mye yngre kvinnelig ansatt tidligere. (tenker da på metoo- noe jeg synes er forkastelig) 
Hva med å la fortid være fortid? Ingen tar perfekte valg her i livet. Kanskje føltes det forholdet veldig rett for dem begge på det tidspunktet. Slike ting kan være både helt harmløst og helt forferdelig avhengig av omstendighetene.

Han er mindre "service- innstilt" i senga enn tidligere. 
Dette er ganske vanlig. Både menn og kvinner har en tendens til å bli "latere" på sex-fronten etterhvert som man slapper av i forholdet. I starten har man ofte lidenskapelig, langvarig sex der man virkelig nyter å gi alt. Så dapper det av.

Ellers er han ganske ok. Han er snill. Til nå, som jeg vet trofast. Virker tildels interessert i meg og er sammen med meg hele tiden mens jeg ik har barna. 

Det kan høres ut som at nyforelskelsen begynner å gå over, ihvertfall for din del, siden du irriterer deg over disse tingene. Du må også snakke med han. For det høres ut som at du går rundt og spekulerer/føler på ting som ikke nødvendigvis er så ille eller som har en helt annen grunn enn det du kanskje tror? Kommunikasjon går begge veier.

Anonymkode: 1690c...711

[Majott]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Har innsett at kjæresten min begynner å irritere meg veldig. Det er flere ting, både store og små, som nå med tiden har samlet seg opp og nå tenker jeg mye negativt om han.. 

Og jeg vet ikke helt hva eller hvor mye man skal godta i et forhold, før man konkluderer med at nok er nok! Så tar imot alle tilbakemeldinger her! 

I starten av forholdet var alt fint! Han var oppmerksom, inkluderende, snakket om fremtiden, inkluderte barna mine, betrygget meg, og mm. Og jeg var veldig forelsket!! 

Men med tiden (snart 2 år nå), så har han gjort en del, og jeg har oppdaget en del, som gjør at jeg rett og slett ikke ser på ha som drømmemannen fortsatt.. 

Det jeg da lurer på er om det bare er ny-forelskelsen fasen som er gått over, eller om det er forholdet som er på vei å gå over. 

For å ramse opp, ikke i kronologisk rekkefølge:

Han tar mer avstand fra barna mine. Han kommer ikke innom på besøk når jeg har barna hos meg. 

Han snakker mindre om felles fremtid, og planene om å flytte sammen er utsatt. 

Han snapper, eller har snappet, en del med en kvinnelig kollega. Han sa han skulle slutte med dette når jeg sa jeg ik følte det var greit, men tror han er begynt igjen. 

Han danset med sin xkone på byen, noe som gjorde at hun tok kontakt med han i ettertid å ønsker å bli sammen med han igjen. (jeg tenker at dette ville hun ikke gjort om hun følte han var utilgjengelig). 

Han bruker til tider ulovlige rusmidler. 

Han har eget firma og har hatt et forhold med en mye yngre kvinnelig ansatt tidligere. (tenker da på metoo- noe jeg synes er forkastelig) 

Han er mindre "service- innstilt" i senga enn tidligere. 

Ellers er han ganske ok. Han er snill. Til nå, som jeg vet trofast. Virker tildels interessert i meg og er sammen med meg hele tiden mens jeg ik har barna. 

Så da lurer jeg på hva som skjer? Er det som sagt ny- forelskelsen som begynner å gå over, og jeg begynner å bli mer realistisk å se hele han, eller er forholdet på tur mot slutten? 

Tidligere kunne jeg få panikk av tanken om brudd, men nå går det en fan i meg! Jeg er så irritert for flere småting, og tenker at ingen mann er verd å få panikk over! Ikke engang han.. 

Jeg tror jeg elsker han, men tenker at jeg kunne klart meg fint uten han også.. 

 

 

Anonymkode: de44f...c31

Dette er jo ikke akkurat en drømmemann! Jeg vet at man ikke kan forvente det, men her var det mye som hadde vært uaktuelt for meg!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han tar mer avstand fra barna mine. Han kommer ikke innom på besøk når jeg har barna hos meg.
Dette må du snakke med han om, for det ligger nok en årsak bak. Det trenger ikke bare være hans skyld. Kanskje han er sliten etter jobb og barna dine tapper han for krefter for tiden? Kanskje han føler seg i veien? Hadde det vært meg, hadde jeg spurt han for lenge siden. Hvorfor har du ikke spurt?

Han snakker mindre om felles fremtid, og planene om å flytte sammen er utsatt. 
Hvorfor er planene om å flytte sammen utsatt? Årsaken har alt å si. Er det av praktiske grunner eller diffuse emosjonelle grunner? Husk at menn ofte er mer logiske og pragmatiske rundt det med å flytte sammen. At han snakker mindre om en felles fremtid, kan bety at han tar det for gitt at det skal skje - eller at hjernen hans er opptatt av andre tanker (f.eks jobb eller hobbier).

Han snapper, eller har snappet, en del med en kvinnelig kollega. Han sa han skulle slutte med dette når jeg sa jeg ik følte det var greit, men tror han er begynt igjen. 
Du kan ikke bare "tro", du må jo vite før du dømmer han? Det er forøvrig absolutt ingenting galt i å snappe med kvinnelige kollegaer, med mindre dere har problemer på den fronten fra før av.

Han danset med sin xkone på byen, noe som gjorde at hun tok kontakt med han i ettertid å ønsker å bli sammen med han igjen. (jeg tenker at dette ville hun ikke gjort om hun følte han var utilgjengelig). 
Det er ikke hans skyld at eks-konen tok kontakt. Ikke klandre han for noe han ikke har kontroll over. At han danset med sin eks-kone kan bety så mye. Det trenger heller ikke bety noe som helst. Du spekulerer.

Han bruker til tider ulovlige rusmidler. 
Hva slags rusmidler? Marijuana f.eks er det jo mange som bruker innimellom og veldig mange har et liberalt syn på dette.

Han har eget firma og har hatt et forhold med en mye yngre kvinnelig ansatt tidligere. (tenker da på metoo- noe jeg synes er forkastelig) 
Hva med å la fortid være fortid? Ingen tar perfekte valg her i livet. Kanskje føltes det forholdet veldig rett for dem begge på det tidspunktet. Slike ting kan være både helt harmløst og helt forferdelig avhengig av omstendighetene.

Han er mindre "service- innstilt" i senga enn tidligere. 
Dette er ganske vanlig. Både menn og kvinner har en tendens til å bli "latere" på sex-fronten etterhvert som man slapper av i forholdet. I starten har man ofte lidenskapelig, langvarig sex der man virkelig nyter å gi alt. Så dapper det av.

Ellers er han ganske ok. Han er snill. Til nå, som jeg vet trofast. Virker tildels interessert i meg og er sammen med meg hele tiden mens jeg ik har barna. 

Det kan høres ut som at nyforelskelsen begynner å gå over, ihvertfall for din del, siden du irriterer deg over disse tingene. Du må også snakke med han. For det høres ut som at du går rundt og spekulerer/føler på ting som ikke nødvendigvis er så ille eller som har en helt annen grunn enn det du kanskje tror? Kommunikasjon går begge veier.

Anonymkode: 1690c...711

Tusen takk for gode og svært reflekterte svar!! 

Nå fikk jeg mer (😅) og tenke på. 

Ts

Anonymkode: de44f...c31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han har eget firma og har hatt et forhold med en mye yngre kvinnelig ansatt tidligere. (tenker da på metoo- noe jeg synes er forkastelig)

Anonymkode: de44f...c31

Øh? Hva? Hva i alle dager har det med meetoo  å gjøre at han har hatt et forhold til en yngre kvinnelig ansatt? Lei av folk som på autopilot kaller alt metoo. Mange unge kvinner vil ha forhold til sjefen, er status på en slags måte. Da jeg var student jobbet jeg deltid på et sted hvor det var en mannlig sjef i 40-årenee, mange av de andre jentene som jobbet der siklet nærmest over fyren, smisket og gjorde seg selv tilgjengelige. Om man skal snakke om metoo, så var det vel heller de som gav han masse seksuell oppmerksomhet han aldri hadde bedt om. Han var gift og småbarnsfar!

Lei av at så mange kvinner fremstiller seg som ofre når de ikke får det de vil ha.

Anonymkode: 0194d...7ef

[pappa messi]

Moonwalker skrev (På 8.1.2021 den 11.31):

Begge deler. 

så trist. 😢

[AnonymBruker]

Jeg hadde gått om kjæresten min brukte ulovlige rusmidler. Jeg bryr meg ikke om vennene bruker det, men jeg vil ikke ha det i kroppen hans og nær meg. Ingen av oss drikker særlig mye alkhol en gang. Så jeg ville tatt det som et stort svik om han rusa seg. 

Anonymkode: 0f016...b83