Kan det passe å bli gravid nå?

[AnonymBruker]

Jeg er gift med mannen min. Vi er 26 og 28 år. 

Jeg hadde en fast 100% ok men godt betalt jobb i la oss si Kristiansand. Så fikk jeg ett vikariat i drømmeyrket på 8 mnd i la oss si Tromø. Jeg tok vikariatet, med min manns støtte.

Jeg har permisjon fra min faste jobb, og søker fortløpende på jobber i drømmeyrket ellers i landet. Har fått ett intervju i Kristiansand hvor vi likksom bor som er 100%, i drømmeyrket hvor jobben i seg selv er spennende nok til at jeg kan trives i noen år før jeg søker meg videre. Da bor mannen min og meg sammen, får erfaring og ansinitet.

Det er mye ambivalens og følelser i sving, så jrg spør dere på kg: Når jeg skal hjem til mannen om noen uker, kan det passe å begynne prøvingen? Jeg har laget en liste med for og imot, og tar gjerne imot innspill! 

For:

1. Blir jeg gravid med en gang har jeg fast jobb når barnet kommer uansett om jeg får den nye jobben eller ei.

2. Jeg har en fot innafor og er ellers godt kvalifisert til yrket. Har alltid havnet som nr 2 eller 3 på i stillinger, med begrunnelse av at jeg mangler erfaring. 

3. Vi har hatt lyst til dette i mange år, og det begynner å tære litt på..

4. Føler at tiden løper fra meg. Kanskje noe irrelevant, men "alle" rundt oss har begynt å få barn og slå seg til ro.

5. Vi eier leilighet med ekstra soverom og har ellers plass og ressurser til barn. 

6. Hadde jeg fått den jobben jeg skal på intervju til hadde vi vært godt sikret og jeg hadde kunne bare søkt jobber jeg heller vil ha i området eller dit vi vil flytte. Hadde ikke risikert så mye på karierefronten om dere skjønner.

7. Det kan ta lang tid å faktisk bli gravid. Det går fort 6 uker mellom hver gang jeg og mannen ser hverandre, og er ikke sikkert det klaffer med en gang. Alt fra syklus som må passe til at det er begrenset hvor mange ganger vi klarer å ha sex på 48 timer 😅

Mot:

1. Jeg har faktisk ikke fast jobb i yrket enda. Og dersom jeg får barn kan jeg ikke flytte på meg for å få mer erfaring/ansinitet.  Da må jeg beholde jobben jeg har permisjon fra.

2. Vi er enda unge, og har egentlig tid til å vente. 

3. Vi ønsker å flytte til la oss si til Farsund som er for langt vekke til å reise tur/retur hver dag. Vi vil ha hus og de i nærheten av de fleste vennene og familien vår. Desverre er det få jobber for meg i yrket mitt der 

4. Det kan bli vanskeligere å få jobb, ene og alene fordi jeg er gravid/har barn, selv om det i teorien ikke skal ha noe å si..

5. Jeg hadde gått 2/3 deler av graviditeten uten mannen. Det kan bli tungt.

6. Det kan tenkes at jeg blir permitert fra jobben pga svangerskapet da det er ett risinoyrket. Det har jeg ikke lyst til, men vet ikke hva slags tilrettelegging de kan gjøre for meg slik at jeg skal kunne stå i jobb. Kan ikke spørre noen heller, for vil ikke avsløre at jeg vurderer å prøve på barn. 

Anonymkode: 3b718...0ba

[Sirinna]

Kjør på ☺️

[AnonymBruker]

Det passer aldri 100% å få barn, så prøv når dere har kyst. 

Anonymkode: 08bb3...a4e

[AnonymBruker]

Jeg er 33 år nå, og har vært gift i 5 år (Har vært sammen i 9 år totalt). Jeg hadde masse vikariater i slutten av 20-årene, og fikk fast jobb før 3 år siden. Trivdes ikke så godt i den stillingen, så jeg fikk en ny stilling for et år siden. Trives godt i jobben jeg har nå. Det var viktig for meg å ha en jobb jeg mestret godt før jeg evt går ut i svangerskapspermisjon. Vi startet derfor prøvingen rundt mars i fjor. Mannen jobber i turnus, så vi får bare prøvd annenhver syklus. Jeg ble gravid i september, men mistet i november dessverre. Jeg føler ikke at jeg har dårlig tid, og jeg er glad for at jeg har en sikker og fleksibel jobb. Jeg valgte å vente til sikker jobb var på plass. 

Anonymkode: 7e671...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er 33 år nå, og har vært gift i 5 år (Har vært sammen i 9 år totalt). Jeg hadde masse vikariater i slutten av 20-årene, og fikk fast jobb før 3 år siden. Trivdes ikke så godt i den stillingen, så jeg fikk en ny stilling for et år siden. Trives godt i jobben jeg har nå. Det var viktig for meg å ha en jobb jeg mestret godt før jeg evt går ut i svangerskapspermisjon. Vi startet derfor prøvingen rundt mars i fjor. Mannen jobber i turnus, så vi får bare prøvd annenhver syklus. Jeg ble gravid i september, men mistet i november dessverre. Jeg føler ikke at jeg har dårlig tid, og jeg er glad for at jeg har en sikker og fleksibel jobb. Jeg valgte å vente til sikker jobb var på plass. 

Anonymkode: 7e671...1eb

Takk for personlig erfaringsinspill. Veldig trist at du mistet, håper det går bedre neste gang❤

Anonymkode: 3b718...0ba

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for personlig erfaringsinspill. Veldig trist at du mistet, håper det går bedre neste gang❤

Anonymkode: 3b718...0ba

Takk ❤️ Lykke til til dere  

Anonymkode: 7e671...1eb

[AnonymBruker]

Fikk ikke med meg, men har mannen trygg jobb?

Jeg hadde kjørt på, men er naturligvis farget av egne fertilitetsproblemer Du er ung og har sikkert god tid, men man vet aldri. Sluttet på prevensjon da jeg var 27 og rakk å fylle 30 før barnet endelig kom.

Anonymkode: 8d617...bd0

[AnonymBruker]

Hvis jeg var 26, så hadde jeg avventet et år eller to til fast jobb var i boks. Så risikerer du ikke problemer med ny arbeidsgiver. Er dessverre slik på noen arbeidsplasser. 

Anonymkode: 122ce...69e