Jobb i barnehage - hvordan takle barn man ikke liker?

[AnonymBruker]

Det er vel som regel minst et barn man absolutt ikke liker. Et barn som man tenker; å nei, kommer du i dag også. Og et barn man er litt «glad» for at ikke kommer i barnehagen på grunn av sykdom for eksempel. Er det noen som klarer å være helt nøytrale, eller går det ut over barnet på noen måte?

 

Anonymkode: 45fde...afe

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i barnehage i over 10 år, og aldri hatt det sånn som du beskriver. Det er klart at man blir mer knyttet til noen barn, og jeg har opplevd at enkelte barn aktiverer negative følelser hos meg, men dette er noe vi er bevisste på og jobber aktivt med. 
Så uttalt som du beskriver - nei, og jeg vil våge å påstå at det er ganske langt utenfor normalen (med mindre du er 19 år og skal være vikar et halvt år). Hvis du virkelig har det sånn, ville jeg revurdert om en barnehage var rett arbeidssted, og hvis ja - orientere ped.leder om følelsene dine overfor barnet slik at det kan settes inn tiltak og jobbes med. 

Anonymkode: 40eba...aff

[AnonymBruker]

Kam da aldri tenke meg at man føler og tenker sånn, i så fall kan man ikke ha et yrkesliv i barnehage! 
Det er nok ingen regel. 

Anonymkode: 3c819...7c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er vel som regel minst et barn man absolutt ikke liker. Et barn som man tenker; å nei, kommer du i dag også. Og et barn man er litt «glad» for at ikke kommer i barnehagen på grunn av sykdom for eksempel. Er det noen som klarer å være helt nøytrale, eller går det ut over barnet på noen måte?

 

Anonymkode: 45fde...afe

Nei, det er virkelig ikke min erfaring at det er «minst et barn man absolutt ikke liker». 

Foreldre og andre ansatt har det hendt jeg har hatt problemer med å like, men jeg er nøytral og profesjonell, det er jobben min. 
 

Barn i barnehagen er små, det er rent ut umulig for meg å mislike dem. Noen kan kreve mer, teste mer grenser osv, men det takler jeg. Barna skal aldri oppleve forskjellsbehandling på grunn av dette.
 

Forslår at du ber om samtale med styrer eller ped.leder for hjelp med tankene dine.

(Jeg har jobbet som ped.leder i 17 år og assistent før dette)
 

Anonymkode: ec9f7...a3c

[atropos]

Oi, hvis du tenker slik er det på tide å bytte jobb. Jeg har jobbet i barnehage/1.klasse i 15 år og kan med hånd på hjertet si at jeg aldri har møtt et barn jeg ikke liker. Alle barn har gode kvaliteter, og det handler om å se og fremelske de kvalitetene. 

[knulleGuden666]

Du passer ikke til den jobben!! 

[AnonymBruker]

Da tenker jeg du ikke passer til akkurat den jobben.

Man har en profesjonell pedagogisk tilnærming, poenget er ikke hva du FØLER ovenfor barna og hvem du liker minst/best. 

Anonymkode: a3ea9...690

[GammelKaktus]

Vet ikke om jobb i barnehage er noe for deg hvis du faktisk tror at du kommer til å mislike et barn eller to, de er jo så små at de er unnskyldt for det meste tenker nå jeg.

Når det er sagt så har jeg en del venner som er er lærere (for eldre barn) og de har jo som regel en elev eller to som...utmerker seg. Og de klarer alltid å finne noe positivt med de barna som gjør at de ikke bare assosierer de med det "negative" rundt barnet så du får prøve å gjøre noe lignende hvis du absolutt skal jobbe med barn.

[AnonymBruker]

Jeg jobber i helsesektoren og synes det er rart at ts skal få så mye hets for dette. Hos oss er det jo også pasienter vi liker mer/mindre, og det er jo helt naturlig når man er et menneske som møter andre mennesker. Ts spør jo om råd til hvordan håndtere dette, det er jo kjempebra!! 

Anonymkode: aa4aa...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg jobber i helsesektoren og synes det er rart at ts skal få så mye hets for dette. Hos oss er det jo også pasienter vi liker mer/mindre, og det er jo helt naturlig når man er et menneske som møter andre mennesker. Ts spør jo om råd til hvordan håndtere dette, det er jo kjempebra!! 

Anonymkode: aa4aa...63b

Joda, men i helsesektoren har du kanskje ikke samme lille brukergruppe hele tiden? 

Anonymkode: ec9f7...a3c

[AnonymBruker]

Jeg er ped.leder og har vært det i 11 år. Jeg har opplevd disse barna som TS snakker om.  

Vi bruker et kontaktbarometer minst 2 ganger i året på avdelingen. Da snakker vi om sånne ting. Det er viktig å være ærlig, både med seg selv og med kollegaene. Hvis det er flere ansatte som har mye negativ kontakt med samme barn skal det settes inn tiltak. Alle barn har krav på voksne som de har en god relasjon med og det er selvfølgelig utelukkende de ansattes ansvar. 

Ofte er det nok å snakke om det og bli bevisst. 

Hvis en av kollegaene mine sier at de trigges lett av Anne fortiden, så er det lettere for meg å tenke at jeg skal avlaste kollegaen min hvis jeg ser at Anne utagerer mye den dagen f.eks.

Se hverandre. Skal vi bytte litt? Skal jeg overta?

Anonymkode: ea605...7fc

[cattleya]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg jobber i helsesektoren og synes det er rart at ts skal få så mye hets for dette. Hos oss er det jo også pasienter vi liker mer/mindre, og det er jo helt naturlig når man er et menneske som møter andre mennesker. Ts spør jo om råd til hvordan håndtere dette, det er jo kjempebra!! 

Anonymkode: aa4aa...63b

Forskjell på like mer og mindre og «Absolutt ikke liker». 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel som regel minst et barn man absolutt ikke liker. Et barn som man tenker; å nei, kommer du i dag også. Og et barn man er litt «glad» for at ikke kommer i barnehagen på grunn av sykdom for eksempel. Er det noen som klarer å være helt nøytrale, eller går det ut over barnet på noen måte?

 

Anonymkode: 45fde...afe

Stakkar det barnet du tenker sånt om.De merker mer enn du tror..Hvorfor jobber du i bhg?

Anonymkode: 76c13...df6

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i både barnehage og skole, og det er helt tydelig at noen barn er lettere å like enn andre.

Det er viktig å huske to ting:

1. Det finnes ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig.

2. Jeg er voksen, barnet er barn. Derfor har jeg hele ansvaret for å få en god relasjon.

Dersom jeg misliker et barn må jeg gå i meg selv, og prøve å bli bedre kjent med barnet. Finne ut hva barnet liker, og jobbe inn mot det. Være nøye med å gi ros. Ha gode samtaler.

Barn har et sterkt behov for å bli sett og få omsorg. Når jeg gir dem det blir de glade i meg, og da er det umulig å mislike dem.

 

Det som et mer skummelt er de barna jeg verken liker eller misliker. De barna jeg ikke ser. I barnehage kan jeg gå gjennom hvert barn og forsikre meg om at jeg har sett alle, på skolen er det vanskelig. Da må jeg stole på at lærerne som har hver klasse klarer å se alle, og det blir så sårbart.

Anonymkode: 104f3...3db

[youcancallmejune]

Man tar seg sammen og er profesjonell på samme måte som man gjør når man har en slitsom kunde, klient, leverandør eller kollega. Man er positiv og prøver å ikke la vedkommende merke at man ikke liker ham. Når det røyner på kan man minne seg selv på at man tross alt har betalt for å tilbringe tid med ham.

[Mumsmums]

Snakker med kolleger om det, ofte føler flere det samme. Men man er profesjonell og behandler alle barna likt. Mer tid man tilbringer med dette barnet, kanskje ser man kvaliteter der som gjør at man forandrer mening, noen barn er også annerledes på tomannshånd enn i gruppe. Man kan jo senkenskuldrene litt de dagene barnet ikke er i bhg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har jobbet i barnehage i over 10 år, og aldri hatt det sånn som du beskriver. Det er klart at man blir mer knyttet til noen barn, og jeg har opplevd at enkelte barn aktiverer negative følelser hos meg, men dette er noe vi er bevisste på og jobber aktivt med. 
Så uttalt som du beskriver - nei, og jeg vil våge å påstå at det er ganske langt utenfor normalen (med mindre du er 19 år og skal være vikar et halvt år). Hvis du virkelig har det sånn, ville jeg revurdert om en barnehage var rett arbeidssted, og hvis ja - orientere ped.leder om følelsene dine overfor barnet slik at det kan settes inn tiltak og jobbes med. 

Anonymkode: 40eba...aff

 

Helt enig. Ble helt satt ut av spørsmålet.  Jeg tror faktisk dette må være trolling for det er da ingen som går inn i en ny jobb med en klar tanke om at det kommer til å være barn der man ikke liker og i tillegg lure på hvordan man som voksent profesjonelt menneske skal klare å gjøre jobben sin bra nok. 

Anonymkode: 106ee...5a3

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet mye med ungdommer, litt med voksne pasienter og en del vakter i barnehage (er utdannet innen helse- og sosialsektoren og er ikke pedagog, så jeg jobbet i barnehage som assistent).

Det vil alltid være noen andre mennesker, voksne som barn, som ting ikke glir like lett med. De kan ha en væremåte man blir trigget av av en eller annen grunn, eller de kan reagere på deg og få en "vanskeligere" atferd rundt deg av den grunn. Og å håndtere det på en god måte, er en viktig del av jobben når man jobber med mennesker! Ekstra viktig når man jobber med barn og ungdom, vil jeg si. Og det er faktisk mulig å endre sin egen innstilling her. 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har mislikt et barn jeg har jobbet med. De som har en atferd som jeg opplever som slitsom gjennom en arbeidsdag, de har jeg jobbet med å forstå og med å tenke positivt om. Jeg har gjerne vært litt ekstra sammen med dem (og det er ikke uvanlig at akkurat det hjelper på relasjonen). Jeg har jobbet med ungdommer som jeg har syntes det var ordentlig ubehagelig å være sammen med (stor fare for at det var gjensidig også da). I den jobben var det ofte mulig å veksle på personal når noen virkelig ikke kom over ens, til ungdommens beste. 

Det vil være sånn at man kommer bedre over ens med noen enn andre, det gjelder også personal og barn i barnehage. Men personalet bør kunne få til å se de positive sidene til barn de ikke får til så godt samspill med. Og det skal definitivt ikke gå utover barna i form av forskjellsbehandling. 

 

Anonymkode: e0197...93d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Joda, men i helsesektoren har du kanskje ikke samme lille brukergruppe hele tiden? 

Anonymkode: ec9f7...a3c

På sykehjem, jo. Og i flere år, ikke bare 1-2 år som i bhg. 

Anonymkode: aa4aa...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

På sykehjem, jo. Og i flere år, ikke bare 1-2 år som i bhg. 

Anonymkode: aa4aa...63b

Ok. Barn går i bhg flere år enn 1-2 år altså(ansatte følger barnegruppa der hvor jeg jobber)

Men det er en stor forskjell på voksne og barn, jeg mener fortsatt at jeg ikke har møtt barn jeg ikke liker. 

Anonymkode: ec9f7...a3c