Flytte inn til kjæresten.

[AnonymBruker]

Sitter i et lite dilemma. Jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med nå i 2 år. Jeg har et barn fra tidligere forhold og kjæresten min har 2 fra tidligere forhold. 
 

Han har barna sine 50/50 mens jeg har daglig omsorg for mitt barn. Barnet mitt er til faren sin annenhver helg samt en natt andre uken. 
 

Jeg leier en leilighet og kjæresten min eier et stort hus. Han har en godt betalt jobb. Han bor ca 1 1/2 times kjøring fra meg. Avhengig av å ta ferge. 
 

Han spurte om ikke vi skulle bo sammen. Barna hans går skole og han bor i nærheten av barnemor. De har veldig godt samarbeid. 
Jeg og eksen har ikke et godt samarbeid, men bor i samme kommune ca 30 minutter kjøring fra hverandre. 
 

Jeg trives veldig godt hjemme til kjæresten. Føler meg mer hjemme der enn i leiligheten min. Sønnen min elsker å være der også. Han kommer veldig godt overens med kjæresten og barna hans. 
 

men så kommer problemet mitt. Hvis jeg velger å flytte så vet jeg eksen kommer til å lage et sant helvete. Samværet blir noe påvirket da det er litt kjøring. Så da kan det hende det blir kun annenhver helg samt ferier. Jeg er forberedt på å kjøre barnet selv for eksen har ikke bil. Jeg står allerede for all kjøring til og fra samvær. 
Det positive med det hele er at jeg får litt avstand fra eksen. Han har terrorisert meg i flere år. Ikke vært enkel å hatt med å gjøre. 
 

Barnet mitt går i barnehage. Tenker å vente med evnt flytting til skolestart (1 år til). 
 

Jeg er ganske sikker på kjæresten min. Vi har kjent hverandre i mange år. Var gode venner på skolen og har god kontakt oppgjennom årene (som venner). Så kjenner mannen veldig godt og vi har felles omgangskrets. Jeg trives med barna, godt forhold til barnemor selv og har et stort nettverk med svigerfamilie der. 
 

Bør jeg flytte ? Hvis jeg skal klare å etablere meg igjen så må jeg gjøre det. Føler at jeg sitter fast her jeg bor. Dårlig med arbeid og sliter nok som det er med barnefar. Trenger litt avstand fra han og familien hans. 

Anonymkode: da57a...345

[Kenelz]

Veldig flott at barnet ditt går overens med de andre, men hva er best for barnet? Bli kjørt fram og tilbake mer enn nødvendig? Få mindre samvær med far?

Skjønner barnefar ikke er så hyggelig mot deg, men så lenge han er en god pappa, barnet er glad i han og barnet deres trives i den nåværende miljøet så synes jeg det blir for «egoistisk» å flytte. 

Barnet først! ☺️ Håper du finner ut av det! 

[Jentadi]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Sitter i et lite dilemma. Jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med nå i 2 år. Jeg har et barn fra tidligere forhold og kjæresten min har 2 fra tidligere forhold. 
 

Han har barna sine 50/50 mens jeg har daglig omsorg for mitt barn. Barnet mitt er til faren sin annenhver helg samt en natt andre uken. 
 

Jeg leier en leilighet og kjæresten min eier et stort hus. Han har en godt betalt jobb. Han bor ca 1 1/2 times kjøring fra meg. Avhengig av å ta ferge. 
 

Han spurte om ikke vi skulle bo sammen. Barna hans går skole og han bor i nærheten av barnemor. De har veldig godt samarbeid. 
Jeg og eksen har ikke et godt samarbeid, men bor i samme kommune ca 30 minutter kjøring fra hverandre. 
 

Jeg trives veldig godt hjemme til kjæresten. Føler meg mer hjemme der enn i leiligheten min. Sønnen min elsker å være der også. Han kommer veldig godt overens med kjæresten og barna hans. 
 

men så kommer problemet mitt. Hvis jeg velger å flytte så vet jeg eksen kommer til å lage et sant helvete. Samværet blir noe påvirket da det er litt kjøring. Så da kan det hende det blir kun annenhver helg samt ferier. Jeg er forberedt på å kjøre barnet selv for eksen har ikke bil. Jeg står allerede for all kjøring til og fra samvær. 
Det positive med det hele er at jeg får litt avstand fra eksen. Han har terrorisert meg i flere år. Ikke vært enkel å hatt med å gjøre. 
 

Barnet mitt går i barnehage. Tenker å vente med evnt flytting til skolestart (1 år til). 
 

Jeg er ganske sikker på kjæresten min. Vi har kjent hverandre i mange år. Var gode venner på skolen og har god kontakt oppgjennom årene (som venner). Så kjenner mannen veldig godt og vi har felles omgangskrets. Jeg trives med barna, godt forhold til barnemor selv og har et stort nettverk med svigerfamilie der. 
 

Bør jeg flytte ? Hvis jeg skal klare å etablere meg igjen så må jeg gjøre det. Føler at jeg sitter fast her jeg bor. Dårlig med arbeid og sliter nok som det er med barnefar. Trenger litt avstand fra han og familien hans. 

Anonymkode: da57a...345

Så lenge far og barn kan treffes regelmessig, høres det ut som om flytting er en bra ting for deg og barnet ditt. 

[AnonymBruker]

Hadde flytta ...

Anonymkode: dc5b5...82f

[AnonymBruker]

Er det sannsynlig at eksen din ønsker/vil/bør/kan ha mer samvær på sikt? Det vil i såfall tale for at dere blir der dere er.

Om du tror at barnet ditt vil trives i den nye situasjonen, og barnet og faren kan opprettholde samvær, ville jeg helt klart vurdert å flytte. Er det lett for deg å finne jobb på det nye stedet?

Anonymkode: df6e9...584

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er det sannsynlig at eksen din ønsker/vil/bør/kan ha mer samvær på sikt? Det vil i såfall tale for at dere blir der dere er.

Om du tror at barnet ditt vil trives i den nye situasjonen, og barnet og faren kan opprettholde samvær, ville jeg helt klart vurdert å flytte. Er det lett for deg å finne jobb på det nye stedet?

Anonymkode: df6e9...584

Jeg har satt utdanning på hold de siste årene. Fordi jeg ikke har hatt mulighet eller råd. Nå har jeg mulighet til å få studert ferdig med støtte fra kjæresten min. Da jeg bodde med barnefar så forsørget jeg begge to, jobbet dobbelt opp samt tok meg av sønnen vår. Slitt med økonomien og endelig kommet meg ovenpå. 
Hvis jeg får gjort ferdig utdanningen min så åpner det seg mange jobber for meg. Kjæresten bor på en liten plass, men det gjør jeg også. Men jobb innen det feltet jeg sikter meg innpå er det mange av. 
 

Vi bor i en øy region. Jeg bor nærmere fastlandet. 
 

Samværet har vært mye av og på. Barnefar avlyser samvær ofte. Han følger ikke opp noe med barnet. Svært belastende at jeg hele tiden må følge opp alt alene hele tiden. Alle foreldremøter, legetimer, henting/levering i barnehagen, helsestasjon osv. Jeg har gjort alt alene selv da vi var sammen. Selv om det kun var fram til barnet var 1 år. 
Jeg får mer avlastning hos kjæresten. 
Jeg må tvinge barnet på samvær hver eneste gang. Han sier nei og skriker. Han sier pappa er streng og kjedelig. Han vil være med meg til kjæresten. Jeg reiser alltid på besøk i helgene. Protester har det forsåvidt vært lenge nå. Tror sønnen min hadde fått det mye bedre hvis vi flyttet. 
 

ts

Anonymkode: da57a...345

[AnonymBruker]

Jentadi skrev (5 timer siden):

Så lenge far og barn kan treffes regelmessig, høres det ut som om flytting er en bra ting for deg og barnet ditt. 

Ja opprettholder jo god kontakt med far. Blir fortsatt annenhver helg og ferier. Far er singel, har et barn til fra et annet forhold, arbeidsledig. Andre barnet hans bor veldig langt unna. De ser hverandre kun i ferier. 
Far sliter med helsen sin i tillegg. Så noe daglig omsorg er ikke noe mulighet for han. 
 

ts

Anonymkode: da57a...345

[AnonymBruker]

Slik du forklarer ville jeg helt klart tatt sikte på å flytte med barnet før skolestart -kanskje til sommerferien for å bli litt kjent med andre barn i samme alder på stedet? Det jeg også ville ha tenkt på er om jeg kunne tenke meg å bo der selv om det mot formodning skulle skjære seg med kjæresten på et senere tidspunkt. 
Du har ansvar for å tenke på barnet ditt og deg, og så må barnefar ta ansvar for barnet sitt og seg i det hele. Å fortsette å leve en plass kun for at barnefar skal få kortere reisevei for samværet kan du ikke legge til grunn, og i hvert fall ikke når det uansett er du som må ta transportetappen.

 

Anonymkode: 5bfac...ec4

[regine]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har satt utdanning på hold de siste årene. Fordi jeg ikke har hatt mulighet eller råd. Nå har jeg mulighet til å få studert ferdig med støtte fra kjæresten min. Da jeg bodde med barnefar så forsørget jeg begge to, jobbet dobbelt opp samt tok meg av sønnen vår. Slitt med økonomien og endelig kommet meg ovenpå. 
Hvis jeg får gjort ferdig utdanningen min så åpner det seg mange jobber for meg. Kjæresten bor på en liten plass, men det gjør jeg også. Men jobb innen det feltet jeg sikter meg innpå er det mange av. 
 

Vi bor i en øy region. Jeg bor nærmere fastlandet. 
 

Samværet har vært mye av og på. Barnefar avlyser samvær ofte. Han følger ikke opp noe med barnet. Svært belastende at jeg hele tiden må følge opp alt alene hele tiden. Alle foreldremøter, legetimer, henting/levering i barnehagen, helsestasjon osv. Jeg har gjort alt alene selv da vi var sammen. Selv om det kun var fram til barnet var 1 år. 
Jeg får mer avlastning hos kjæresten. 
Jeg må tvinge barnet på samvær hver eneste gang. Han sier nei og skriker. Han sier pappa er streng og kjedelig. Han vil være med meg til kjæresten. Jeg reiser alltid på besøk i helgene. Protester har det forsåvidt vært lenge nå. Tror sønnen min hadde fått det mye bedre hvis vi flyttet. 
 

ts

Anonymkode: da57a...345

Alt du skriver her understreker jo bare at det riktige for både deg og barnet er å flytte. Ditt ansvar er deg og ditt barn. Det betyr at utdannelse for deg er viktig, for å sikre framtiden til dere begge. Du skylder barnet ditt å skape en framtid for deg og dermed også for ungen. Du skylder også barnet ditt en ok oppvekst, og det høres ikke ut som far egentlig er en berikelse for barnet. Det er klart viktig for barn å ha kontakt med begge foreldrene, men det vil jo uansett fortsette om du flytter eller ikke. Jeg håper at du har dokumentert alle gangene far ikke følger opp samværet og hvordan barnet ditt reagerer, slik at du kan vise til det dersom far lager bråk. Da stiller du uansett mye sterkere. 

Jeg ville nok ellers også vurdert å flytte før enn senere, kan være ok for ungen å kjenne de han skal begynne på skolen sammen med fra siste året på barnehagen. Dessuten er det endringer på gang i barneloven, som gjør at om du venter kan du risikere at far har fått enda flere rettigheter enn han har i dag. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Sitter i et lite dilemma. Jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med nå i 2 år. Jeg har et barn fra tidligere forhold og kjæresten min har 2 fra tidligere forhold. 
 

Han har barna sine 50/50 mens jeg har daglig omsorg for mitt barn. Barnet mitt er til faren sin annenhver helg samt en natt andre uken. 
 

Jeg leier en leilighet og kjæresten min eier et stort hus. Han har en godt betalt jobb. Han bor ca 1 1/2 times kjøring fra meg. Avhengig av å ta ferge. 
 

Han spurte om ikke vi skulle bo sammen. Barna hans går skole og han bor i nærheten av barnemor. De har veldig godt samarbeid. 
Jeg og eksen har ikke et godt samarbeid, men bor i samme kommune ca 30 minutter kjøring fra hverandre. 
 

Jeg trives veldig godt hjemme til kjæresten. Føler meg mer hjemme der enn i leiligheten min. Sønnen min elsker å være der også. Han kommer veldig godt overens med kjæresten og barna hans. 
 

men så kommer problemet mitt. Hvis jeg velger å flytte så vet jeg eksen kommer til å lage et sant helvete. Samværet blir noe påvirket da det er litt kjøring. Så da kan det hende det blir kun annenhver helg samt ferier. Jeg er forberedt på å kjøre barnet selv for eksen har ikke bil. Jeg står allerede for all kjøring til og fra samvær. 
Det positive med det hele er at jeg får litt avstand fra eksen. Han har terrorisert meg i flere år. Ikke vært enkel å hatt med å gjøre. 
 

Barnet mitt går i barnehage. Tenker å vente med evnt flytting til skolestart (1 år til). 
 

Jeg er ganske sikker på kjæresten min. Vi har kjent hverandre i mange år. Var gode venner på skolen og har god kontakt oppgjennom årene (som venner). Så kjenner mannen veldig godt og vi har felles omgangskrets. Jeg trives med barna, godt forhold til barnemor selv og har et stort nettverk med svigerfamilie der. 
 

Bør jeg flytte ? Hvis jeg skal klare å etablere meg igjen så må jeg gjøre det. Føler at jeg sitter fast her jeg bor. Dårlig med arbeid og sliter nok som det er med barnefar. Trenger litt avstand fra han og familien hans. 

Anonymkode: da57a...345

Hva er best for barnet ditt?og deg? Gjør det og drit i eksen din. Annenhver helg?? Hadde det no vært annenhver uke og skole så ja ikke flyttet.Men bare i helgene da går det helt fint!

Anonymkode: 0df8f...1aa

[AnonymBruker]

Jeg ville flyttet, men ville gjort det før skolestart slik at barnet ditt får siste året i barnehagen med de barnet skal gå i klasse med. Overgangen fra barnehage til skole kan bli tøff nok, og enda tøffere med en flytting selvom han er vandt til stedet og huset. I barnehagen har de mulighet til å tilpasse mer og gi tettere oppfølging og kos enn det de kan i skolen. 

Anonymkode: 71728...e4c

[HappyOne]

Så lenge du har hovedomsorgen, så kan du selv bestemme hvor du og sønnen din skal bo. Og det høres ut som det beste for både han og deg, etter dine beskrivelser.

[AnonymBruker]

HappyOne skrev (4 timer siden):

Så lenge du har hovedomsorgen, så kan du selv bestemme hvor du og sønnen din skal bo. Og det høres ut som det beste for både han og deg, etter dine beskrivelser.

Far kan ha foreldreansvar selv om mor har hovedomsorgen.

Anonymkode: 7af0a...e9e

[HappyOne]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Far kan ha foreldreansvar selv om mor har hovedomsorgen.

Anonymkode: 7af0a...e9e

Foreldreansvar kan han ha ja, men den som har barnet mest tar de største avgjørelsene.

[AnonymBruker]

Jeg hadde flyttet, men jeg ville flyttet før skolestart slik at barnet hadde fått muligheten til å bli kjent med noen først. Det er skummelt å starte på skolen uten å kjenne noen i klassen. 

Anonymkode: a1662...e0d

[Enmanelskeråhate]

Flytt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Far kan ha foreldreansvar selv om mor har hovedomsorgen.

Anonymkode: 7af0a...e9e

Men det gir ingen rettigheter til å hindre flytting i Norge. Ts, jeg sier som vanlig, hør på regine.

Anonymkode: 04f54...03b