Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Dette spørsmålet er vel først og fremst rettet til samboere og ektepar. Det jeg lurer på er om det er mange her som bevisst har valgt bosted/boligstandard etter hvordan man ønsker å leve, eller hvor mye tid man vil bruke på jobb?

For eksempel bor jeg og samboern min landlig og rimelig på et nydelig sted, selv om vi begge egentlig har en del urbane vaner, men trives utmerket. Jeg har lite inntektsbringende arbeid, men jobber hjemmefra med å etablere meg innen feltet jeg er utdannet (ville uansett vært svært vanskelig å få fast jobb i min bransje, og jeg ønsker å etablere meg "aleine"). Samboern min jobber 100% i en jobb relatert til utdanning og interesse. Jeg føler til tider at det er litt urettferdig ovenfor han at det er han som jobber mest, men han ville nok jobbet like mye om jeg hadde hatt 100 % inntektsbringende arbeid.

Jeg håper problemstillinga her er klar... Jeg tenker egentlig ikke primært på de av dere/oss som "går hjemme" fordi det ikke er arbeid å få, fordi man vil være hjemme mens barna er små eller man er uføretrygdet. Og hadde jeg selv utdannet meg innenfor noe annet jeg brant for ville jeg trolig prøvd å få meg en full stilling innen feltet, så de som er i en slik situasjon er heller ikke så interessante for meg i denne sammenhengen:)

Det jeg lurer på er om det er noen av dere som har valgt bevisst å bo et sted hvor man kan arbeide ( --> primært for inntekt, ikke av engasjement..) mindre og bruke mer tid hjemme og på hobbyer eller egne prosjekter? Og hvordan arbeidsmengden (inntektsbringende arbeid) fordeles mellom deg og samboer/ektefelle, og om begge er enige i at dere har valgt en god løsning?

(pensjonspoeng blir en annen diskusjon, jeg sitter nok i saksa uansett...)

Videoannonse
Annonse
Gjest huseieren
Skrevet

Vi valgte å flytte ut av bykjernen pga prisnivå på tomt/hus. Ang jobben min, så er det samme hvor jeg bor. Min mann rekker jobb fra der han bor.

vi er ikke villig til å bo oss ihjel,langt mindre bruke masse tid på hus/tomt i første omgang.

Nytt hus og lån og faste utgifter ved det , er vel ca 12000 pr.mnd.

jeg har bedre lønn utbetalt enn min mann, så det som skal ekstra til hus/utgifter faller på meg.

særlig i starten med opparbeiding av tomt,uteareal og andre innvesteringer har falt på meg.

Det må bare bli slik.

vi får vente med egne luxusbehov til senere.

samtidig sparer jeg til en lang sydenferie til eksotisk mål.

Skrevet

Vi valgte bolig sånn så jeg skulle få muligheten til og gå hjemme med dattra mi, eller ihvertfall ikke trenge og jobbe mer enn deltid.

Så vi bor i hus på landet og betaler vel med lån, forsikring og kommunale avgifter ca 4500 i mnd. Men vi trives ikke med og bo så landlig til.

Så til høsten flytter vi til en helt ny rekkehusleilighet i sentrum. Vi vil da få samla bo utgifter på ca 8000 kr. Jeg har bare 5000 utbetalt i måneden, men mannen min har fulltidsjobb, så det skal gå bra. Jeg skal og studere noen år framover, så når jeg er ferdig vil jo jeg kunne tjene mye mer.

Men vi sparer jo og penger på og flytte. Det bilr mye mindre bensinutgifter, vi slipper og kjøpe en ekstra bil og det en ekstra bil koster. Og vi slipper og betale canaldigital over 400 i måneden. Når vi flytter er kabel tv med i husleia.

Så vi kommer faktisk ikke så dårligere ut.

Skrevet

Vi har valgt å bli boende på hjemstedet vårt - og har kjøpt et billig hus fra 50-tallet som vi har pussa opp etter lommeboka. Vi har ikke lån på huset, så vi bor oss ikke i hjel heldigvis.

Og av den grunn har jeg valgt å jobbe 80%, mens mannen er selvstendig næringsdrivende og jobber mer enn 100% til tider, uten at det gjør utslag på kontoen.

Jeg prioriterer heller en fridag i uka enn bedre økonomi, vi har så vi klarer oss - ingen av oss har dyre vaner og er innstilt på å leve som vi gjør nå.

Ikke reise vi mye, ikke er vi mye ute, ikke har vi barn, kun en bil osv. Men vi har det akkurat som vi ønsker.

(Selvom jeg har mange store drømmer om hva vi skal gjøre med huset/tomta etterhvert, så er det sånt som jeg ikke er villig til å jobbe ræva av meg for å få til! ;) )

Skrevet

Vi har nettopp kjøpt oss større leilighet i byen. Vi er unge og uten egenkapital. Valgte å ikke kjøpe i de dyreste strøkene, slik at vi kan klare oss om en av oss ønsker å jobbe mindre. Hadde ikke orket å bo slik at vi levde på sultegrensa økonomisk. Greit med litt frihet!

Skrevet

Vi har vel gjort det motsatte av det du beskriver her, nemlig valgt bevisst at begge skal jobbe fullt, nettopp fordi vi ønsker å ha råd til noe ekstra. Vi er begge personer som ville ha kjeda seg med å gå hjemme og "sulle", så å prioritere full jobb er ikke noe offer for oss. Dette fører til at vi har råd til det vi ønsker, både av reiser, standard i huset og god mat hjemme og ute. Skulle vi ha prioritert mindre jobb for å "leve" mer tror jeg vi ville ha spart opp til å ha permisjon uten lønn en periode slik at vi kunne reise og oppleve. En annen drøm vi har er å arbeide i utlandet, og den drømmen tror jeg vi kommer til å gjøre mye for å oppfylle.

Jeg vet ikke om det var et slikt svar du var ute etter, men jeg tenkte kanskje det var interessant, siden vårt valg også er veldig bevisst i forhold til det livet vi ønsker, på samme måte som de som ønsker et roligere liv og har prioritert f.eks billigere bolig for å få det til.

Gjest Embla s
Skrevet

Jobber med noe som interesserer meg og som jeg trives med. Vurderer å gå ned i stilling for å få mer tid til andre ting, men trives med å være på jobb hver dag, så det er ikke bare økonomi som spiller inn i mitt valg.

Bor landlig og fhv rimelig, men med lett atkomst til byen. Føler jeg får det beste fra begge steder!

For meg er det ikke et alternativ å bo med familie i by, det er tungvint og for trangt/dyrt. Men det er heller ikke noe alternativ for meg å bo så langt unna byen at jeg ikke kan bruke den!

Skrevet

Vi er urbane av oss, men har valgt å bo billig på landet. Det tar oss 2 timer med bil inn til byen og det er greit for vi er der ikke hver dag.

Vi valgte bevisst lavere boutgifter og mer penger til mat, vin og reiser!

:)

Skrevet

Her vi bor nå, har vi ca 11.000 i utgifter til lån og husleie. Når vi en dag får barn, så må vi flytte. Og vi vil egentlig ikke ut av Oslo, og det er få 5-roms leiligheter på østkanten, så det kommer til å bety en del høyere boutgifter. Det kan bli interessant. Samtidig så jobber begge med noe vi interesserer oss for, så jeg ser ikke helt for meg å måtte flytte ut av byen fordi jeg er lei av jobben (fast og rimelig trygg), og vil jobbe mindre.

Catzy

Skrevet

Vi kjøpte hus for snart ett år siden, i en liten by midt mellom hjemstedet vårt og Oslo. Har nå tre kvarter å kjøre til begge disse stedene. Vi har begge fast jobb. Jeg har ett kvarter å kjøre til jobb, han har rundt en time ++ i reisevei (er elektriker og har firmabil, så han jobber litt rundt omkring)

Vi har fast 100% jobb begge to, i tillegg har jeg en 20% ved siden av. Ikke for pengenes skyld, men rett og slett fordi jeg fikk et tilbud som var så bra at jeg ikke kunne si nei :) Mannen jobber en del overtid + har forholdsvis lang reisevei men jobber nå en dag hjemme i uka.

Vi gav rundt 1,4 millioner for huset, og betaler vel 7500 i lån i måneden tror jeg. Har litt å pusse opp her og der i og rundt huset, og reiser en del så vi trives godt med den jobbmengden vi har nå.

Hvordan det vil bli om noen år når vi ev. får barn vet jeg ikke, men jeg nekter å ha en mann som reiser i sekstiden om morgenen og ikke er hjemme før sju-åtte om kvelden når vi har små barn... Tror ganske så sikkert at jeg ikke skal jobbe 120% da heller, blir vel mer 70-80% eller noe tenker jeg...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...