Mitt barn ble utredet for autisme

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Sønnen min hadde omtrent alle symtomene i boken på autisme,men likevel var det ikke det. Her kom det frem at barnet var veldig utrygg i barnehagen å derfor oppførte han på en veldig spesiell måte som kunne minne om autisme. Når han begynte på skolen å når han ble trygg der,så forsvant alle tegnene på autisme. 

Anonymkode: cbf60...b58

Jeg nevnte ikke dette i de andre innleggene, men dette var tilfellet her og. Han var meget utrygg i barnehagen, og pedagoger utenfra fra PPT påpekte etter observasjon at barnet ikke fikk advekat støtte og oppfølging i barnehagen. Vi byttet umiddelbart og etter byttet blomstret barnet opp. 

Anonymkode: 87d20...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei, Ts. Vi går gjennom dette  nå, barnet vårt er 3 år.  Er under utredning for autisme, 
på sykehus de ga oss ikke diagnose, men barnet lo innen gjennomsnitt innen diagnose, barnet har ikke språk, vifter inne mellom hender skuldre høy når han blir glad eller når han ser på noe i tlf legger fra seg tlf og legger seg på gulvet og vifter med hender og føtter, går på tær, ikke fast men vi opplever vis han har løftet på kroppen sin for å se hva som ligger opp på benken, så går han 2-3 skritt på tær. 
- nikker ikke ( som for å si ja)

- rister ikke på hodet( som å si neikr

- peker ikke, har sett to ganger bare han pekt for å vise meg noe. Eller mere aldri. Mannen tror ikke på at han har gjort dette, og skjelte meg ut foran legene på sykehus at jeg lyver, jeg som er med barnet mest med barnet etter bhg.

alt var som normalt til barnet var 14 mnd, så begynte jeg å

bekymre meg når ikke pekte, blikk var kort, ikke alltid reagerte på navn, men i de første 14 mnd helt normal var han, ser veldig ofte de videoene. Med engang reaksjon på sin navn, skikkelig blikk kontakt, viser interesse.

 

sprøsmål til deg Ts.

- hvor gammel  var ditt barn når dere var på utredning ? ( Min fylte 3 år på den samme måned vi hadde utredning. )
 

- Sa de med engang ifra eller sa de at de  må se på barnet mere om 1/2 år? ( som de sa til oss)

- hadde du flere som støttet deg? ( hos meg er det ingen, sier jeg blir gal og leser for mye info og at jeg har et frisk barn, jeg vil tror på dette. Men jeg kan ikke, fordi jeg må være tidlig ute å hjelpe barnet vis det skal vise seg å være autisme.) 

Anonymkode: dc739...595

Hei.

-barnet var 3-4 år.
 

- Nei, de ba ikke oss om å komme tilbake etter et halvt år, men vi var på ny utredning for å utelukke ADHD i 6-7 års alder som avtalt etter første utredning.

- det var mange rundt oss som mente at det ikke var autisme, men mer et kunstnerisk, fantasifullt sinn og rikt indre liv (noe som stemmer). For å ikke avlevere for mange detaljer i begynnelsen her så nevnte jeg ikke at barnet var også utrygg i barnehagen, og ved bytte blomstret barnet opp veldig. Det var da de store endringene begynte å skje.

 

Mitt barn ristet heller ikke på hodet Eller nikket I 3 års alder, viftet med hender når han var glad og. Jeg spurte da språket kom og forklaringen var at det boblet så mye med spenning at han måtte bare vifte litt på hendene for å få energien ut. Når jeg tenker meg om gjør jeg jo selv lignende hvis jeg er veldig spent, klapper i hendene eller lignende.

 

Det er klart at tidlig behandling er alfa og omega. Vår erfaring viste at godt, støttende miljø i barnehagen var avgjørende for god  utvikling. Har dere sjekket hørsel? Det gjør de kanskje automatisk i en slik utredning, det gjorde de med vår sønn og.

Anonymkode: 87d20...3a1

[AnonymBruker]

Det er jo ikke autisme i seg selv som er verdens undergang. Det er jo hvor hardt rammet man er someravgjørende.  Autisme finnes i alle grader. Fra sterkt pleietrengede til at man bare sliter med sosial angst i hverdagen,men ellers lever et normalt liv. Man kan være fullstendig oppegående med autisme.  Selv har jeg asperger og både kjører bil og har utdanning og jobb innen helsevesenet. Jeg jobber faktisk med autisme i jobben min. Det går altså an å ha autisme,  adhd,  være bipolar eller ha andre nevrologiske diagnoser og være velfungerende. Jeg kjenner til og med en mann som jobbet i mange år som barnehagelærer og har egne barn. Først da han møtte veggen i godt voksen alder gikk han til psykolog og fikk diagnosen Asperger 

Anonymkode: cc8a1...db9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men oppførte han seg annerledes hjemme enn i barnehagen?

Anonymkode: 76706...cd9

Jeg er ikke AB du siterer, men jeg hadde samme erfaring som AB med barnehagen. 
Barnet var mer kommunikativ (Med begrenset språk) med oss, det var i hovedsak oss foreldre barnet ga kontakt til. Men barnet hadde sterke følelsesutbrudd hver dag etter barnehagen, jeg tenkte det kanskje også var et tegn på autisme- hvor forandring og overganger er vanskelige. Vi gjorde alt vi kunne for å gjøre disse overgangene gode. Vi var også i kontinuerlig kontakt med lege, helsestasjonen, BUP på dette tidspunktet og PPT.
Nå ble det oppdaget av kommunal etat under observasjon at barnehagen ikke støttet barnet i bhg men gjorde vondt verre, etaten mente forholdene var så alvorlige at de fulgte dette opp på sin side. Vi byttet barnehage umiddelbart, og den nye barnehagen var et mye bedre sted for barnet. Pedagogisk personale hadde tålmodighet, kapasitet og erfaring til å bygge opp under utviklingen, og barnet blomstret opp svært raskt. Han fikk også spes ped fra PPT i barnehagen som bidro sterkt, og på skolen har ikke PPT lenger vært nødvendig. 

Anonymkode: 87d20...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er jo ikke autisme i seg selv som er verdens undergang. Det er jo hvor hardt rammet man er someravgjørende.  Autisme finnes i alle grader. Fra sterkt pleietrengede til at man bare sliter med sosial angst i hverdagen,men ellers lever et normalt liv. Man kan være fullstendig oppegående med autisme.  Selv har jeg asperger og både kjører bil og har utdanning og jobb innen helsevesenet. Jeg jobber faktisk med autisme i jobben min. Det går altså an å ha autisme,  adhd,  være bipolar eller ha andre nevrologiske diagnoser og være velfungerende. Jeg kjenner til og med en mann som jobbet i mange år som barnehagelærer og har egne barn. Først da han møtte veggen i godt voksen alder gikk han til psykolog og fikk diagnosen Asperger 

Anonymkode: cc8a1...db9

Jeg er helt enig i det. Men det er nok i hovedsak det spekteret hvor barnet ikke fungerer godt nok til å skape en god fremtid vi foreldre bekymrer oss for. Og da er det ofte tydelige tegn i barndommen, som motorikk, forsinket språk og dårlig sosial utvikling som er tegnene. 

Anonymkode: 87d20...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hei.

-barnet var 3-4 år.
 

- Nei, de ba ikke oss om å komme tilbake etter et halvt år, men vi var på ny utredning for å utelukke ADHD i 6-7 års alder som avtalt etter første utredning.

- det var mange rundt oss som mente at det ikke var autisme, men mer et kunstnerisk, fantasifullt sinn og rikt indre liv (noe som stemmer). For å ikke avlevere for mange detaljer i begynnelsen her så nevnte jeg ikke at barnet var også utrygg i barnehagen, og ved bytte blomstret barnet opp veldig. Det var da de store endringene begynte å skje.

 

Mitt barn ristet heller ikke på hodet Eller nikket I 3 års alder, viftet med hender når han var glad og. Jeg spurte da språket kom og forklaringen var at det boblet så mye med spenning at han måtte bare vifte litt på hendene for å få energien ut. Når jeg tenker meg om gjør jeg jo selv lignende hvis jeg er veldig spent, klapper i hendene eller lignende.

 

Det er klart at tidlig behandling er alfa og omega. Vår erfaring viste at godt, støttende miljø i barnehagen var avgjørende for god  utvikling. Har dere sjekket hørsel? Det gjør de kanskje automatisk i en slik utredning, det gjorde de med vår sønn og.

Anonymkode: 87d20...3a1

Når kom språket?  

Anonymkode: 76706...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg nevnte ikke dette i de andre innleggene, men dette var tilfellet her og. Han var meget utrygg i barnehagen, og pedagoger utenfra fra PPT påpekte etter observasjon at barnet ikke fikk advekat støtte og oppfølging i barnehagen. Vi byttet umiddelbart og etter byttet blomstret barnet opp. 

Anonymkode: 87d20...3a1

Pga en far som laget ett helvete når jeg ville bytte barnehage så byttet jeg dessverre aldri. Han gikk i samme bhg i 3 år å de ansatte følte aldri at han ble trygg. Kanskje ikke så rart når de stempler han som problembarn når han utagerer istedenfor å finne ut hvorfor han gjør det. Lavterskeltilbud obseverte han i bhg å de sa det var tydlig at han utagerer fordi han er veldig utrygg i barnehagen. Hver dag hylskreik han og klamret seg fast til meg med levering. De måtte holde han igjen med makt for at jeg skulle få gå på jobb

Når han begynte på skolen utagerte han helt ekstremt der også,men der ble han møtt av en lærer som trygget han og som ikke så på han som som ett problembarn. Da ble sønnen trygg på skolen å blomstret opp. Han sluttet helt å utagere å alle tegn på asperger forsvant. 

Anonymkode: cbf60...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Pga en far som laget ett helvete når jeg ville bytte barnehage så byttet jeg dessverre aldri. Han gikk i samme bhg i 3 år å de ansatte følte aldri at han ble trygg. Kanskje ikke så rart når de stempler han som problembarn når han utagerer istedenfor å finne ut hvorfor han gjør det. Lavterskeltilbud obseverte han i bhg å de sa det var tydlig at han utagerer fordi han er veldig utrygg i barnehagen. Hver dag hylskreik han og klamret seg fast til meg med levering. De måtte holde han igjen med makt for at jeg skulle få gå på jobb

Når han begynte på skolen utagerte han helt ekstremt der også,men der ble han møtt av en lærer som trygget han og som ikke så på han som som ett problembarn. Da ble sønnen trygg på skolen å blomstret opp. Han sluttet helt å utagere å alle tegn på asperger forsvant. 

Anonymkode: cbf60...b58

Jeg skjønner hva du mener med at barnehagens holdninger virker i motsatt vei. Her mente barnehagen at barnet vårt var mindre intelligent, og ble nesten sjokkerte og fornærmet når intelligenstestene viste at barnet egentlig lå over egen alder i visse områder. Selv etter bytting av barnehage og lenger ut i utviklingen hvis jeg traff på tidligere barnehageansatte uttrykte de overasskelse over at barnet ikke var lite intelligent/evneveik likevel.

Anonymkode: 87d20...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Når kom språket?  

Anonymkode: 76706...cd9

Jeg synes å huske for fullt i 4 års alder, og da det først kom var det feilfritt og avansert språk, som lå over gjennomsnittet for 4 åringer. 

Anonymkode: 87d20...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei.

-barnet var 3-4 år.
 

- Nei, de ba ikke oss om å komme tilbake etter et halvt år, men vi var på ny utredning for å utelukke ADHD i 6-7 års alder som avtalt etter første utredning.

- det var mange rundt oss som mente at det ikke var autisme, men mer et kunstnerisk, fantasifullt sinn og rikt indre liv (noe som stemmer). For å ikke avlevere for mange detaljer i begynnelsen her så nevnte jeg ikke at barnet var også utrygg i barnehagen, og ved bytte blomstret barnet opp veldig. Det var da de store endringene begynte å skje.

 

Mitt barn ristet heller ikke på hodet Eller nikket I 3 års alder, viftet med hender når han var glad og. Jeg spurte da språket kom og forklaringen var at det boblet så mye med spenning at han måtte bare vifte litt på hendene for å få energien ut. Når jeg tenker meg om gjør jeg jo selv lignende hvis jeg er veldig spent, klapper i hendene eller lignende.

 

Det er klart at tidlig behandling er alfa og omega. Vår erfaring viste at godt, støttende miljø i barnehagen var avgjørende for god  utvikling. Har dere sjekket hørsel? Det gjør de kanskje automatisk i en slik utredning, det gjorde de med vår sønn og.

Anonymkode: 87d20...3a1

Hei, hørsel ble sjekket.  Høres veldig ut som at dere hadde flaks😍, min barn var ikke fylt 3 år, derfor skal vi tilbake. På mange måter er barnet normal. Bare når barnet har noe glede når h*n ser på tv, kan vifte med hender eller når barnet får noe eller h*n ser noe spennende. 

 

- Ts,pekte barnet ditt?

Ble alt normalt etter barnet fylte 4 år? Når startet din barn å snakke? 

Anonymkode: dc739...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Hei, hørsel ble sjekket.  Høres veldig ut som at dere hadde flaks😍, min barn var ikke fylt 3 år, derfor skal vi tilbake. På mange måter er barnet normal. Bare når barnet har noe glede når h*n ser på tv, kan vifte med hender eller når barnet får noe eller h*n ser noe spennende. 

 

- Ts,pekte barnet ditt?

Ble alt normalt etter barnet fylte 4 år? Når startet din barn å snakke? 

Anonymkode: dc739...595

Ikke mye Peking, men noe. Verbal Kommunikasjon var veldig begrenset intill 4 års alder, og virket mer som han «hermet» av oss enn at han kommuniserte på egen maskin. Alt ble ikke umiddelbart normalt, men bedret seg i stor hastighet. Da barnet startet på skolen var barnet advekat fungerende nok til at skolen mente at spes ped fra PPT ikke var nødvendig lenger. Det var såklart enkelte mindre utfordringer som hang igjen ved skolestart, mest da innen å fullføre gitte oppgaver innen gitt tid, men også dette normaliserte seg. 

Anonymkode: 87d20...3a1

[AnonymBruker]

Jeg håper så inderlig at vi har like flaks som dere, men tør ikke å håpe på det, dersom vi har «flaks» så er det bare bra. Barnet vårt har autismesymptomer men det jeg vil kalle «få». Symptomene er at barnet 

-stimmer ved måltider

-null språk 

-peker ikke/imiterer ikke

og er i sin egen boble/leker ikke med andre barn men leker med voksne.

Ellers så forstår barnet mye av det vi sier, søker trøst, har ganske god blikkkontakt, og viser følelser. Barnet er 2 år.

Anonymkode: 76706...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2021 den 18.40):

Jeg skriver egentlig dette for å betrygge foreldre som kanskje går rundt med en klump i magen. Jeg har vært der selv. Jeg må først påpeke at det alltid uansett er viktig å be om utredning når man er bekymret. 
 

Jeg var veldig bekymret for mitt første barn. Fra babytiden var ikke ting helt slik vi forventet. Barnet responderte godt nok til oss, men ble stille og innesluttet blandt andre. Det ble påpekt av helsesøster at barnet var forsinket i visse motoriske mål. Og senere barnehagen. Barnet fulgte ikke utviklingen sosialt advekat Blant jevnaldrende og var sen språklig. Ppt ble kalt inn, vi tok kontakt med fastlege og fikk henvisning til BUP som også var bekymret og henviste til utredning for autisme på sykehus. 
Etter en lengre utredning ble det klart at barnet hadde ikke autisme, kanskje en forsinkelse i utviklingen. 
Det var en enorm lettelse. Dette var noe barnet kunne vokse av seg. 
 

I dag er barnet 9 år. Og jeg hadde nesten glemt bekymringene mellom babytid til 3 års alder, hadde det ikke vært for at jeg kom i snakk med en annen mor med klump i magen. 
I dag er barnet fullstendig oppegående sosialt, klok og reflektert og på andre områder helt normal og advekat i sin utvikling. Det er ikke antydning til autistisk oppførsel.

Jeg husker nå alle timene med å saumfare info om autisme og Asperger, behandlinger og forløp. Jeg var nesten overbevist, for BUP trodde jo også at Asperger var en større mulighet. sorgen over at barnet kanskje ikke kom til å få en like enkel fremtid som andre var enorm. 

Jeg vet ikke om dette er til hjelp for noen å skrive dette, men enkelte ganger er det ikke så ille som man tror i hvertfall. 

Anonymkode: 87d20...3a1

Jeg har også en 9-åring(snart 10) som barnehagen var bekymret for da han var 4 år, og koblet inn tverrfaglig team i kommunen, som videre anbefalte henvisning til PPT. Dette pga at han slet sosialt, og snakket lite i barnehagen. Fysioterapeut ble også koblet inn, pga forsinket motorisk utvikling, og vi ble henvist til habiliteringstjenesten for utredning.

Hos PPT fikk han vedtak om støttepedagog 5 timer i uka, mens de hos habiliteringstjenesten ikke forsto helt hvorfor han var henvist. De ville likevel se han en gang til, og han var der siste gang et halvt år etter at han begynte på skolen. De så at han hadde noe forsinket motorisk utvikling, men ikke noe å bry seg om, og vi avsluttet hos de der og da.

Han har aldri hatt noe ekstra hjelp på skolen, da vi flyttet til en ny kommune før han begynte på skolen, og bestemte oss for at han skulle begynne på skolen med blanke ark, fremfor å være "eleven med spesielle behov".

Han har hele tiden hatt venner, men de siste ukene har han hatt en enorm oppblomstring sosialt. En av de populære gutta i klassen har blitt en av hans beste venner. Han har fått en annen god venn som er like gammel som han i blokka, og har en tredje venn som han har hatt siden 1.klasse, som nesten er som en bror for han.

Det er så herlig å se at det løser seg, bare man gir det litt tid. Jeg mener at man bør vente med utredning i de tilfellene hvor det ikke er noe som er åpenbart galt(altså hvor barnet overhodet ikke fungerer i en vanlig barnehagehverdag). Man skaper mye bekymring for foreldre, for ting som ikke trenger å være noe stort. Jeg mener helt ærlig at de siste 3 årene av min sønns barnehagers ble ødelagt for oss pga bekymringer som barnehagen unødvendig la på oss

Anonymkode: 18407...4ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg håper så inderlig at vi har like flaks som dere, men tør ikke å håpe på det, dersom vi har «flaks» så er det bare bra. Barnet vårt har autismesymptomer men det jeg vil kalle «få». Symptomene er at barnet 

-stimmer ved måltider

-null språk 

-peker ikke/imiterer ikke

og er i sin egen boble/leker ikke med andre barn men leker med voksne.

Ellers så forstår barnet mye av det vi sier, søker trøst, har ganske god blikkkontakt, og viser følelser. Barnet er 2 år.

Anonymkode: 76706...cd9

Ved to års alder er det enda veldig tidlig og mye kan skje på kort tid. Det jeg også har forstått etter alt dette er at enkelte barn er «perfeksjonister» og nekter å kommunisere før de har det helt korrekt. Det er alltid uansett en god ting å ta opp bekymringer med helsepersonell såklart, men mye kan også endre seg.

Anonymkode: 87d20...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har også en 9-åring(snart 10) som barnehagen var bekymret for da han var 4 år, og koblet inn tverrfaglig team i kommunen, som videre anbefalte henvisning til PPT. Dette pga at han slet sosialt, og snakket lite i barnehagen. Fysioterapeut ble også koblet inn, pga forsinket motorisk utvikling, og vi ble henvist til habiliteringstjenesten for utredning.

Hos PPT fikk han vedtak om støttepedagog 5 timer i uka, mens de hos habiliteringstjenesten ikke forsto helt hvorfor han var henvist. De ville likevel se han en gang til, og han var der siste gang et halvt år etter at han begynte på skolen. De så at han hadde noe forsinket motorisk utvikling, men ikke noe å bry seg om, og vi avsluttet hos de der og da.

Han har aldri hatt noe ekstra hjelp på skolen, da vi flyttet til en ny kommune før han begynte på skolen, og bestemte oss for at han skulle begynne på skolen med blanke ark, fremfor å være "eleven med spesielle behov".

Han har hele tiden hatt venner, men de siste ukene har han hatt en enorm oppblomstring sosialt. En av de populære gutta i klassen har blitt en av hans beste venner. Han har fått en annen god venn som er like gammel som han i blokka, og har en tredje venn som han har hatt siden 1.klasse, som nesten er som en bror for han.

Det er så herlig å se at det løser seg, bare man gir det litt tid. Jeg mener at man bør vente med utredning i de tilfellene hvor det ikke er noe som er åpenbart galt(altså hvor barnet overhodet ikke fungerer i en vanlig barnehagehverdag). Man skaper mye bekymring for foreldre, for ting som ikke trenger å være noe stort. Jeg mener helt ærlig at de siste 3 årene av min sønns barnehagers ble ødelagt for oss pga bekymringer som barnehagen unødvendig la på oss

Anonymkode: 18407...4ea

Ja det er virkelig en lettelse når det løser seg! Vår sønn er ifølge lærer en av de mest populære i klassen som alle vil henge med, selv har han et knippe svært gode venner som han er svært knyttet til. Det som på en måte tok meg (personlig) på sengen er at da han først begynte å kommunisere var det veldig veslevoksent, reflektert og avansert. Som blant annet forståelse av humor som jeg mener ofte at helst voksne forstår. 

Anonymkode: 87d20...3a1

[AnonymBruker]

Hvorfor sæ redd for diagnose? Største på 5 år skal nå bli utreda for autisme. Jeg syntes det er kjempe fint, vi vil få veiledning til å hjelpe han så godt vi kan som foreldre. Hvis det viser seg han har autisme, vil han også få mye bedre hjelp på skolen 🥰 Det er jo ikke det at barn med autisme er noe mindre smarte enn andre, de har bare litt annerledes utfordringer. De med autisme kan være kjempe smarte på flere områder. Det som interesserer dem går de fullt inn for 🤗  vi har foreløpig kun hatt 1 møte, og uten sønnen vår. Men noen måneder ut i året så vil de sette igang. Gleder oss veldig, kanskje vi endelig får vite hva som er grunnen for hans utfordringer 💖

Anonymkode: e8465...7ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor sæ redd for diagnose? Største på 5 år skal nå bli utreda for autisme. Jeg syntes det er kjempe fint, vi vil få veiledning til å hjelpe han så godt vi kan som foreldre. Hvis det viser seg han har autisme, vil han også få mye bedre hjelp på skolen 🥰 Det er jo ikke det at barn med autisme er noe mindre smarte enn andre, de har bare litt annerledes utfordringer. De med autisme kan være kjempe smarte på flere områder. Det som interesserer dem går de fullt inn for 🤗  vi har foreløpig kun hatt 1 møte, og uten sønnen vår. Men noen måneder ut i året så vil de sette igang. Gleder oss veldig, kanskje vi endelig får vite hva som er grunnen for hans utfordringer 💖

Anonymkode: e8465...7ee

Ingen har skrevet noe om at barn med autisme er dumme, så skjønner ikke hvor du har det fra. Folk flest er ikke redde for selve diagnosen men for hvor graverende og tungt berørt barnet er av selve autismen og hvilke innvirkning det vil ha på deres liv på sikt.

Anonymkode: 76706...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor sæ redd for diagnose? Største på 5 år skal nå bli utreda for autisme. Jeg syntes det er kjempe fint, vi vil få veiledning til å hjelpe han så godt vi kan som foreldre. Hvis det viser seg han har autisme, vil han også få mye bedre hjelp på skolen 🥰 Det er jo ikke det at barn med autisme er noe mindre smarte enn andre, de har bare litt annerledes utfordringer. De med autisme kan være kjempe smarte på flere områder. Det som interesserer dem går de fullt inn for 🤗  vi har foreløpig kun hatt 1 møte, og uten sønnen vår. Men noen måneder ut i året så vil de sette igang. Gleder oss veldig, kanskje vi endelig får vite hva som er grunnen for hans utfordringer 💖

Anonymkode: e8465...7ee

Det er da for pokker ingen som har skrevet at barn med autisme er mindre smarte, dette er dine ord. Tror du har misforstått helt hva folk er bekymret over.

Anonymkode: 4e44a...c74

[AnonymBruker]

Beklager. Å bruke ordet "dumme" var veldig dumt av meg 🙈🙈 men jeg har jo sett mange er redd for diagnose og lurt litt på hvorfor. Er det fordi man er redd barnet kan bli mobbet også?  Jeg er bare nysgjerrig. Det å få riktig diagnose er en mulighet for å åpne opp verden til barnet enda mer. Man får kjenne barnet på en annen måte og kunne lære hva som kan hjelpe dem 😊 Mamma ville jeg skulle få utredning på barneskolen av add. Men bup og ppt trodde ikke noe på det, de sa alt var normalt. Men jeg slet meg igjennom skolen. Da jeg gikk i 8. Klasse fikk jeg diagnosen med en gang jeg fikk utredning. Hadde de bare hørt på mamma kunne jeg fått god hjelp på barneskolen største på snart 5 får god oppfølging av både ppt og logoped i barnehagen, da han er litt etter både språkelig og motorisk. Noe som er til veldig god hjelp 😊

Anonymkode: e8465...7ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Beklager. Å bruke ordet "dumme" var veldig dumt av meg 🙈🙈 men jeg har jo sett mange er redd for diagnose og lurt litt på hvorfor. Er det fordi man er redd barnet kan bli mobbet også?  Jeg er bare nysgjerrig. Det å få riktig diagnose er en mulighet for å åpne opp verden til barnet enda mer. Man får kjenne barnet på en annen måte og kunne lære hva som kan hjelpe dem 😊 Mamma ville jeg skulle få utredning på barneskolen av add. Men bup og ppt trodde ikke noe på det, de sa alt var normalt. Men jeg slet meg igjennom skolen. Da jeg gikk i 8. Klasse fikk jeg diagnosen med en gang jeg fikk utredning. Hadde de bare hørt på mamma kunne jeg fått god hjelp på barneskolen største på snart 5 får god oppfølging av både ppt og logoped i barnehagen, da han er litt etter både språkelig og motorisk. Noe som er til veldig god hjelp 😊

Anonymkode: e8465...7ee

Det er spørs hvordan  barnet blir rammet, noen barn må ha hjelp hele livet, noen klarer seg og til og med jeg har sett og hørt flere leger, professorer, advokater som har høytfungerende autisme. Vis barnet blir høytfungerende med autisme så går det bra. Men alle rammes forskjellig og derfor mange er redde og tenker hvordan det vil gå med deres barn.  
Det kommer mere synlige symptomer frem hver gang barnet vokser. 

Anonymkode: dc739...595