Press innad i familien om å få flere barn

[AnonymBruker]

Hei 

Jeg og mannen har en nydelig sønn. Tanken har alltid vært å få 2 barn, men vi ser at vi er veldig fornøyd med kun 1. 

Barnet har en stor familie med mange barn, samt jeg har endel yngre halvsøsken som vil være en stor del av livet hans fremover. 

Likevel så blir valget mitt ikke respektert innad i familien. At jeg hadde ett tøft svangerskap med sykdom og en fødsel som påførte meg skade har ingenting å si 🙄 Nå er det et evig mas om valget vårt, og jeg føler de blander seg oppi noe de ikke skal. Når jeg påpeker dette så blir de sur, og greier virkelig ikke å la det ligge. De kommer med mye skremsel som at jeg vil angre, barnet vil bli ensom og misfornøyd i livet osv. De prøver hele tiden å reklamere hvor fantastisk det er med flere barn - men jeg vet jo at det absolutt ikke sånn for alle selv om de tror det. 

Er det flere som opplever dette? Hvordan takler dere dette? 

 

Anonymkode: 6dcf0...25b

[AnonymBruker]

Her er det omvendt, vi får tydeligvis for mange barn. Ikke bare familie som blander seg inn, men til og med venner og kolleger tror de har rett til en mening om dette. Har sagt direkte til alle at det er vårt valg som ingen har noe med. Det har fått de fleste til å holde ytterligere meninger for seg selv. Og så må du egentlig bare prøve å la være å bry deg.

Anonymkode: 3e550...223

[C8H10N4O2]

Dette er ene og alene deres valg som par. Si at dere har bestemt dere, og at saken ikke er dirkuterbar. Si dette hver gang noen prøver å komme inn på temaet, gjenta til de tar hintet.

Det er faktisk ganske ufint av andre å legge seg opp i deres valg når det kommer til barn. Selv om det er egen slekt. 

[OlsenHansen]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Er det flere som opplever dette? Hvordan takler dere dette? 

 

Anonymkode: 6dcf0...25b

Kjekt for dere, ikke så kjekt for barnet. Barndommen blir utrolig ensom. Læring av sosiale evner utsettes.

[AnonymBruker]

Bare å svare at dere som får jobben med å ivareta og oppdra, skal bestemme hvor mange. Dere får bestemme for deres familie, vi for vår.

Anonymkode: a44c3...3e5

[AnonymBruker]

Fatter ikke at det går ann å være så frekk. For alt du vet kan du ikke få flere barn TS, hva om det hadde vært tilfelle? 

Jeg ville faktisk sluttet å respondere, for å prøve å vise at det virkelig ikke er greit å blande seg.

Anonymkode: 783c9...67d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Fatter ikke at det går ann å være så frekk. For alt du vet kan du ikke få flere barn TS, hva om det hadde vært tilfelle? 

Jeg ville faktisk sluttet å respondere, for å prøve å vise at det virkelig ikke er greit å blande seg.

Anonymkode: 783c9...67d

Det er jo også en sannsynlighet. Vi var heldig som fikk sønnen vår. Hvis vi skulle ønske oss en ny så er sjansen stor for at vi enten må bruke eggdonor eller adoptere. Det gjør ikke enklere med å tenke på nytt barn.

TS

Anonymkode: 6dcf0...25b

[Fiffig]

Denne hangen til å blande seg inn i andres livsvalg kommer jeg aldri til å forstå. Det kunne ikke falle meg inn å presse søsknene mine eller vennepar til å få færre eller flere barn, eller i det hele tatt KOMMENTERE antallet eller barnemangelen. Det er mange veier til et lykkelig liv. Heldigvis trenger ikke alle velge den samme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei 

Jeg og mannen har en nydelig sønn. Tanken har alltid vært å få 2 barn, men vi ser at vi er veldig fornøyd med kun 1. 

Barnet har en stor familie med mange barn, samt jeg har endel yngre halvsøsken som vil være en stor del av livet hans fremover. 

Likevel så blir valget mitt ikke respektert innad i familien. At jeg hadde ett tøft svangerskap med sykdom og en fødsel som påførte meg skade har ingenting å si 🙄 Nå er det et evig mas om valget vårt, og jeg føler de blander seg oppi noe de ikke skal. Når jeg påpeker dette så blir de sur, og greier virkelig ikke å la det ligge. De kommer med mye skremsel som at jeg vil angre, barnet vil bli ensom og misfornøyd i livet osv. De prøver hele tiden å reklamere hvor fantastisk det er med flere barn - men jeg vet jo at det absolutt ikke sånn for alle selv om de tror det. 

Er det flere som opplever dette? Hvordan takler dere dette? 

 

Anonymkode: 6dcf0...25b

Men hva hvis dette ene barnet dør som ungdom i ulykke eller blir drept av kriminelle da er dere barnløse.

Anonymkode: 8e055...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hva hvis dette ene barnet dør som ungdom i ulykke eller blir drept av kriminelle da er dere barnløse.

Anonymkode: 8e055...6c6

Skal man få flere barn i tilfelle det ene barnet dør? 
Det er rett og slett en veldig dårlig grunn til å få flere barn.

Anonymkode: 53cb5...e0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det er jo også en sannsynlighet. Vi var heldig som fikk sønnen vår. Hvis vi skulle ønske oss en ny så er sjansen stor for at vi enten må bruke eggdonor eller adoptere. Det gjør ikke enklere med å tenke på nytt barn.

TS

Anonymkode: 6dcf0...25b

Hvorfor kan du ikke bruke egne egg ? Er du for gammel ?

Anonymkode: 8e055...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skal man få flere barn i tilfelle det ene barnet dør? 
Det er rett og slett en veldig dårlig grunn til å få flere barn.

Anonymkode: 53cb5...e0c

Ja det er jo sant. Men er det ikke bedre å være to enn en ?

 

Anonymkode: 8e055...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor kan du ikke bruke egne egg ? Er du for gammel ?

Anonymkode: 8e055...6c6

Nei skulle ikke tro det 😅 Men jeg er en av de "heldige" som har lite egg. Har lenge hatt en rar syklus, men trodde det bare var pga langvarig prevensjonsbruk. Så fikk jeg beskjed at det ikke var lenge til jeg allerede begynte i overgangsalder 🤷‍♀️ Så det var grunnen til at jeg fikk sjelden og uregelmessig mensen. Er 30 btw. 

Anonymkode: 6dcf0...25b

[AnonymBruker]

Tips: enebarn får det ensomt til slutt . Når søskenbarn blir voksne og får barn blir det mye mer de og besteforeldrene (altså ungens tanter og onkler) som blir en enhet.  Så den store familien forsvinner. Mannen min er enebarn oppvokst med mange jevngamle søskenbarn. Nå som alle er store og flere har fått barn er ikke kontakten og samholdet det den en gang var.

jeg er ikke enebarn. Men attpåklatten i en stor flokk. På ferier og i helger osv lengter jeg etter jevngamle søsken å dele tiden min med. Var så kjipt å bare være meg , mamma og pappa på tur. Selcom jeg fikk mye kjærlighet . Jeg savnet samholdet mine eldre søsken hadde . 
 

vi har så langt to tette barn. Håper på en tredje når yngste er 3-4 år.

Anonymkode: a8926...a3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Men hva hvis dette ene barnet dør som ungdom i ulykke eller blir drept av kriminelle da er dere barnløse.

Anonymkode: 8e055...6c6

Jeg kan ikke bære frem et barn jeg ikke ønsker bare fordi jeg skulle vært redd for å bli barnløs. Jeg må ha et oppriktig ønske å bli gravid, føde og følge opp barnet uavhengig av "hva hvis". 

Anonymkode: 6dcf0...25b

[AnonymBruker]

Vi opplevde det bare motsatt. Snakket med pappa en dag, jeg husker ikke helt hvordan vi kom inn på temaet, men plutselig sa han ja du kan jo sterilisere deg nå, dere har jo nok barn. Hadde to barn. Lite visste han at jeg allerede var gravid med tredje 😔

Anonymkode: cb890...487

[AnonymBruker]

Dette er opp til deg og mannen din og ikke din familie eller venner å bestemme. Er mange som kun har et barn. Jeg har selv kun et barn og skal ikke ha flere. Men nå er det og flere årsaker til det pga min psykiske helse blant annet som gjør at jeg ikke skal ha flere barn. Ingen kan presse andre til hvor mange barn de skal ha. Alle har lov å ha sin mening ja, men en må respektere andres valg selv om en er uenig med valget. Gjør det som du mener er best for deg. Det er det viktigste.

Anonymkode: 576e7...065

[AnonymBruker]

Og hva med alle som er helt barnløse og uten partner...

Anonymkode: 854aa...9cc

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tips: enebarn får det ensomt til slutt . Når søskenbarn blir voksne og får barn blir det mye mer de og besteforeldrene (altså ungens tanter og onkler) som blir en enhet.  Så den store familien forsvinner. Mannen min er enebarn oppvokst med mange jevngamle søskenbarn. Nå som alle er store og flere har fått barn er ikke kontakten og samholdet det den en gang var.

jeg er ikke enebarn. Men attpåklatten i en stor flokk. På ferier og i helger osv lengter jeg etter jevngamle søsken å dele tiden min med. Var så kjipt å bare være meg , mamma og pappa på tur. Selcom jeg fikk mye kjærlighet . Jeg savnet samholdet mine eldre søsken hadde . 
 

vi har så langt to tette barn. Håper på en tredje når yngste er 3-4 år.

Anonymkode: a8926...a3a

Det er ikke noe fasit på slikt.  Noen har vokst opp med flere søsken, og de har null kontakt i voksen alder.  

Jeg kjennner selv flere som er enebarn. Og de lever veldig godt med det. Selv har jeg kun én sønn. Og han sier ofte at han stortrives som enebarn. Han har masse kompiser, og jeg inviterer hyppig med noen av dem med på utflukter og besøk:) 

Selv har jeg vokst opp med flere søsken. Og vi har et godt forhold.  Men sees omtrent aldri, pga vi er spredt over hele Norge:)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei 

Jeg og mannen har en nydelig sønn. Tanken har alltid vært å få 2 barn, men vi ser at vi er veldig fornøyd med kun 1. 

Barnet har en stor familie med mange barn, samt jeg har endel yngre halvsøsken som vil være en stor del av livet hans fremover. 

Likevel så blir valget mitt ikke respektert innad i familien. At jeg hadde ett tøft svangerskap med sykdom og en fødsel som påførte meg skade har ingenting å si 🙄 Nå er det et evig mas om valget vårt, og jeg føler de blander seg oppi noe de ikke skal. Når jeg påpeker dette så blir de sur, og greier virkelig ikke å la det ligge. De kommer med mye skremsel som at jeg vil angre, barnet vil bli ensom og misfornøyd i livet osv. De prøver hele tiden å reklamere hvor fantastisk det er med flere barn - men jeg vet jo at det absolutt ikke sånn for alle selv om de tror det. 

Er det flere som opplever dette? Hvordan takler dere dette? 

 

Anonymkode: 6dcf0...25b

En er som ingen og to er som ti. Fint for de med søsken men mange får seg en overraskelse om arbeidsmengde fra 1 til 2. Men.. en ting har jeg lagt merke til. Spørsmål om flere barn er en smalltalk.  Har man ikke noe åsnakke om så spør man om barn eller om noen har fått kjæreste. Enda de vet står. Har tilogmed tatt meg selv i å spørre enda jeg vet svaret.  Og har fått spørsmålet selv flere ganger enda jeg nok ganger har sagt at jeg har 3 barn og er sterilisert..... 

Anonymkode: 093da...832