Gammel og deprimert hund

[AnonymBruker]

Vi har en hund på 13,5 år som er uforskammet sprek, i følge dyrlegen. Han kan fremdeles gå tur i flere timer og er spenstig og leken. Problemet er at han har endret adferd. Vi mistet et familiemedlem for noen måneder siden og dette var svært traumatisk for hunden. Etterpå har han begynt å gjøre fra seg inne og er nervøs for å være alene.  Han finner ikke ro og går hvileløst rundt i huset, også på natten. Noen ganger får han angstanfall, og da det skjer er han urolig i mange timer etterpå, gjerne helt til neste dag.

Det jeg har forsøkt til nå er å ta han til dyrlegen for en helsesjekk. Han er som sagt veldig sprek, men han har en gammel skade. Den har tilsynelatende ikke plaget han, men dyrlegen satt han på smertestillende for sikkerhets skyld. Han hører dårlig, men har forholdsvis godt syn. 

Han har gjort fra seg inne i perioder før og da har vi oppsøkt adferdsekspert for dette, med vekslende hell. Men nå følger vi alle rådene vi fikk. Jeg har vært sykemeldt siden det skjedde, så hunden er stort sett sammen med meg. De gangene vi skal bort har han en hundepasser han kjenner fra før og stoler på. Hos henne har han ingen adferdsproblemer, men han er der ikke mer enn noen timer.

Jeg eller hundepasser går tur på ca 4 kilometer 3 ganger om dagen. I tillegg slipper vi han ut i hagen for å tisse, så han skal være "tom" hele tiden. Han har begynt å vegre seg for å bli med hundepasser og han vil helst ikke gå ut alene i hagen for å tisse. Han er ikke inkontinent, avføring og tiss inne er tydelig stressrelatert.

Dessverre har vi ikke sett bedring, med unntak av at han nå kan være alene i korte perioder uten å bli redd. Han har mistet mye pels, er litt tynnere og ser generelt godt brukt ut. 

Jeg er usikker på om han bør avlives. Han er fremdeles leken og glad når jeg engasjerer han og han er en veldig god turkamerat. Jeg har allerede mistet så mye og hadde håpet å ha han noen år til. Men jeg ser jo også at han er nedstemt og nervøs og tiden er ikke på hans side når det kommer til å endre dette, særlig siden det ikke har vært fremgang så langt. Jeg blir også veldig sliten av at han bråker samt at huset blir ødelagt av all avføringen. Så jeg trenger rett og slett noen å kaste ball med for å avgjøre hva jeg skal gjøre. Er jeg egoistisk som beholder han når han er så deprimert?

Anonymkode: 12d34...0d2

[AnonymBruker]

Jeg glemte å skrive at vi sliter litt med kommunikasjon nå også. Jeg har alltid pratet til hunden med innestemme og han er svært lydig, men på grunn av hørselen hans må jeg nå rope for å få oppmerksomhet. Jeg forsøker å gjøre stemmen blid, men ofte blir han redd når han endelig hører meg.

TS

Anonymkode: 12d34...0d2

[MiaHI]

Jeg har hørt at det finnes antidepressiva for hunder. Kanskje det er verdt å prøve? Eller beroligende medisiner

[AnonymBruker]

Kan kanskje hundepasser prøve å ha hunden over noen dager, kanskje til og med et par uker? Du sier atferdsproblemene er hjemme og ikke der, så kanskje vil det hjelpe ham å komme bort litt. Viser han ikke tegn til disse problemene i løpet av den tida, så kan det forsøke å hente ham hjem igjen. Skulle det starte på nytt, kan kanskje hundepasse "passe" ham varig livet ut? Tida er som du sa, ikke på hans side, men kanskje kan dette hjelpe ham til å få sin siste tid et sted fri for stresset og sorgen. Skulle han vise atferdsproblemer der også i løpet av den tida, kan det hende det beste er å avlive ham. Blir jeg så gammel, og så full av sorg, stress og angst, vil jeg også bli avlivet. Men folk er ikke humane nok til å ta livet av mennesker som ønsker det i Norge.

Anonymkode: fe662...ca0

[Leo]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Jeg glemte å skrive at vi sliter litt med kommunikasjon nå også. Jeg har alltid pratet til hunden med innestemme og han er svært lydig, men på grunn av hørselen hans må jeg nå rope for å få oppmerksomhet. Jeg forsøker å gjøre stemmen blid, men ofte blir han redd når han endelig hører meg.

TS

Anonymkode: 12d34...0d2

Hva med å legge på håndsignaler og sørge for at han ser deg når du snakker til ham? Min erfaring med det på gamle, døve hunder er at det blir mindre stressende for alle og at de lærer fort. 

Ellers må du jo rett og slett ta en totalvurdering på om du mener at hunden har et godt liv. Hvis du er preget av sorg og angst så blir hunden helt sikkert også påvirket av deg. 

[Gjest O.G.]

Hunden sørger, det vil gå seg til.

[AnonymBruker]

Hva med å skaffe en hund til allerede nå hvis du har tenkt til å fortsette å ha det? Kan tenke meg han kvikner raskt til med en liten valp, men da må det jo være fordi du også ønsker det selvfølgelig.

Støtter også håndsignaler, vi bruker det på vår hund selv om han hører godt. 

Anonymkode: a1ca0...7e3

[AnonymBruker]

Usikker på om jeg skjønner hva som er "atferdsproblemer" her? Det høres bare ut som han får litt "gammelhundsproblemer". Kanskje trenger du ikke å påkalle hans oppmerksomhet ved å rope til ham så mye. Kanskje dette kan løses ved at du går bort til ham i stedet slik at han ser deg? At han gjør fra seg inne skjønner jeg at er stressende for dere, men dette kan i stor grad løses ved at han får mange små turer ut. Legg aviser eller annet der du vet han tisser inne. Utover dette, så er det viktig å trygge ham ved å la ham være sammen med dere. Om det er slik at han ikke ser ut til å ha det bra, må man selvfølgelig avveie om det er bedre at hunden skal få slippe. 

Anonymkode: 6f3d5...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kan kanskje hundepasser prøve å ha hunden over noen dager, kanskje til og med et par uker? Du sier atferdsproblemene er hjemme og ikke der, så kanskje vil det hjelpe ham å komme bort litt. Viser han ikke tegn til disse problemene i løpet av den tida, så kan det forsøke å hente ham hjem igjen. Skulle det starte på nytt, kan kanskje hundepasse "passe" ham varig livet ut? Tida er som du sa, ikke på hans side, men kanskje kan dette hjelpe ham til å få sin siste tid et sted fri for stresset og sorgen. Skulle han vise atferdsproblemer der også i løpet av den tida, kan det hende det beste er å avlive ham. Blir jeg så gammel, og så full av sorg, stress og angst, vil jeg også bli avlivet. Men folk er ikke humane nok til å ta livet av mennesker som ønsker det i Norge.

Anonymkode: fe662...ca0

Jeg glemte å si at dette er en omplasseringshund. Vi fikk han som unghund etter at tidligere eier også døde. Han hadde da separasjonsangst som vi etterhvert klarte å trene (delvis) vekk. Dette har tidligere vært en hund jeg har brukt i jobb, så han er svært knyttet til meg. Vi kan jo selvfølgelig prøve, men jeg er redd det utløser et angstanfall.

 

Leo skrev (7 minutter siden):

Hva med å legge på håndsignaler og sørge for at han ser deg når du snakker til ham? Min erfaring med det på gamle, døve hunder er at det blir mindre stressende for alle og at de lærer fort. 

Ellers må du jo rett og slett ta en totalvurdering på om du mener at hunden har et godt liv. Hvis du er preget av sorg og angst så blir hunden helt sikkert også påvirket av deg. 

Så lenge vi har øyekontakt følger han instruksjoner, men det er ikke alltid jeg har tid til å løpe bort å ta på han før jeg må ha hans oppmerksomhet. Jeg skal prøve å bli bedre.

O.G. skrev (6 minutter siden):

Hunden sørger, det vil gå seg til.

Jeg håper det, og jeg har sett litt forbedringer som sagt. Men det har gått 5 måneder. Jeg har et håp og prøver å få opp humøret hans. Jeg håper jo at jeg ikke er en av disse eierne som holder liv i hunden for min egen del. 

Finnes det antidepressiva for hund? Jeg glemte å spørre dyrlegen, han foreslo beroligende, men han blir så trøtt, stakkar.

TS

Anonymkode: 12d34...0d2

[Gjest O.G.]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

Jeg håper det, og jeg har sett litt forbedringer som sagt. Men det har gått 5 måneder. Jeg har et håp og prøver å få opp humøret hans. Jeg håper jo at jeg ikke er en av disse eierne som holder liv i hunden for min egen del. 

 

TS

Anonymkode: 12d34...0d2

Han husker nok på det som skjedde sist og har fått en deja vu fra det. Vil gå seg til, bare pass på å gi ham oppmerksomhet og kos.

[Leo]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så lenge vi har øyekontakt følger han instruksjoner, men det er ikke alltid jeg har tid til å løpe bort å ta på han før jeg må ha hans oppmerksomhet. Jeg skal prøve å bli bedre.

Anonymkode: 12d34...0d2

På en av mine fungerte det å klappe forsiktig i hendene for å få oppmerksomhet. Ingen høy, skremmende lyd, men jeg tror de oppfatter vibrasjonene. Ellers tror jeg at de kan bli nervøse av at de føler at de mister kontrollen over omgivelsene når de ikke hører noe særlig lenger. (Så i hvert fall det på en av mine, som i utgangspunktet var en svært lite stresset hund, som kunne tisse på seg av skrekk fordi det plutselig sto en fremmed i stua. Hunden hørte jo verken dørklokka eller at noen kom inn så dermed kom det litt brått på). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva med å skaffe en hund til allerede nå hvis du har tenkt til å fortsette å ha det? Kan tenke meg han kvikner raskt til med en liten valp, men da må det jo være fordi du også ønsker det selvfølgelig.

Støtter også håndsignaler, vi bruker det på vår hund selv om han hører godt. 

Anonymkode: a1ca0...7e3

Jeg har vurdert det, men det er jo uendelige ventelister på hunder nå, på grunn av corona. Jeg er redd jeg ikke rekker å få en ny hund før han blir for gammel. Han liker ikke valper, så jeg må ha en voksen og rolig hund som passer vår familie. Jeg har kontaktet raseklubben og tråler Finn...

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Usikker på om jeg skjønner hva som er "atferdsproblemer" her? Det høres bare ut som han får litt "gammelhundsproblemer". Kanskje trenger du ikke å påkalle hans oppmerksomhet ved å rope til ham så mye. Kanskje dette kan løses ved at du går bort til ham i stedet slik at han ser deg? At han gjør fra seg inne skjønner jeg at er stressende for dere, men dette kan i stor grad løses ved at han får mange små turer ut. Legg aviser eller annet der du vet han tisser inne. Utover dette, så er det viktig å trygge ham ved å la ham være sammen med dere. Om det er slik at han ikke ser ut til å ha det bra, må man selvfølgelig avveie om det er bedre at hunden skal få slippe. 

Anonymkode: 6f3d5...af0

Jeg vet ikke om du leste hele hovedinnlegget, men at han gjør fra seg inne er bare et resultat av problemet. Han blir luftet mer enn han vil, og avføringen består at han løper stresset rundt og slipper fra seg diare. For eksempel ned hele trappa eller i en hel etasje. Han er sammen med meg hele tiden, og når han ikke er det er han hos hundepasser. Han kan ikke være alene mer enn svært korte stunder.

TS

Anonymkode: 12d34...0d2

[AnonymBruker]

Hos mennesker har dårlig hørsel ofte en sammenheng med demens. Kan gamle hunder bli demente? Hvordan kan jeg i så fall finne ut det?

TS

Anonymkode: 12d34...0d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har vurdert det, men det er jo uendelige ventelister på hunder nå, på grunn av corona. Jeg er redd jeg ikke rekker å få en ny hund før han blir for gammel. Han liker ikke valper, så jeg må ha en voksen og rolig hund som passer vår familie. Jeg har kontaktet raseklubben og tråler Finn...

 

Jeg vet ikke om du leste hele hovedinnlegget, men at han gjør fra seg inne er bare et resultat av problemet. Han blir luftet mer enn han vil, og avføringen består at han løper stresset rundt og slipper fra seg diare. For eksempel ned hele trappa eller i en hel etasje. Han er sammen med meg hele tiden, og når han ikke er det er han hos hundepasser. Han kan ikke være alene mer enn svært korte stunder.

TS

Anonymkode: 12d34...0d2

Okey, jeg leste ikke avføring som diaré. Det blir selvsagt noe annet, og viktig å finne ut av. Da ville jeg nok tenkt godt gjennom hvor ille du tror han har det når han er i perioder med stress og nervøsitet, samt hvor ofte dette inntreffer. Er det noe som fungerer, noe som gjør det verre osv. Om han har flere dårlige dager enn gode, ville jeg vurdert avlivning. Men om han er i god form og har dårlige perioder innimellom, så ville jeg avventet. 

Hunder kan også bli "demente", omtrent som mennesker kan. De husker ikke så godt lenger og er mer eller mindre "fjerne". Hatt et par hunder som har blitt veldig gamle, og de har oppført seg temmelig rart mot slutten. Kunne stå lenge å bare kikke ut i luften blant annet. Nedsatt hørsel (og syn), samt at muskler og ledd blir stive kan også gi inntrykk at de er litt medtatte. Spesielt hørsel er jo viktig for en hund, og om han ikke får med seg "vanlige" lyder lenger, kan jo dette også gjøre ham mer nervøs. Hørselen er jo en av hundens viktigste redskaper for å beskytte seg mot farer osv. 

Håper det går seg til!

Anonymkode: 6f3d5...af0

[Troyamin]

Ut i fra det du skriver, ville jeg tatt den tunge avgjørelsen og avlivet hunden. 

[AnonymBruker]

I USA er det vel ikke så uvanlig å ha hunder og katter på Prozac etc. Men hvis det er demens så hjelper det vel ikke.

Anonymkode: 47bcc...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hos mennesker har dårlig hørsel ofte en sammenheng med demens.

TS

Anonymkode: 12d34...0d2

Dette har jeg ALDRI hørt før og har vanskelig å forstå. Hvor har du det fra?  

Anonymkode: 82f85...5a8

[Ulven]

Hva med å prøve CBD olje for hund? Hunden vår har brukt det for smerter i et år nå, og jeg vet at CBD også virker på psyke. 

[Leo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hos mennesker har dårlig hørsel ofte en sammenheng med demens. Kan gamle hunder bli demente? Hvordan kan jeg i så fall finne ut det?

TS

Anonymkode: 12d34...0d2

Ja, hunder kan få demens. Du finner litt om det her

[AnonymBruker]

Høres litt ut som du leter etter en unnskyldning til å kvitte deg med hunden nå som den har blitt gammel, deprimert og ikke er like gøy som før. Jeg synes du skal gjøre ditt beste for å gi hunden, som tidligere har gitt deg mye glede, en behagelig alderdom. 

Anonymkode: d8081...0da