Hjelp jeg freaker ut!

[AnonymBruker]

Sitter og skjelver. Jeg har villet dette så lenge og det begynner å bli nå eller aldri i forhold til alder (35).  Nå sitter jeg her med positiv test og er helt fra meg. Hva skjer nå? Har ønsket dette så lenge....men nå vet jeg ikke lenger. Jeg er så redd. Kan være det er på grunn av partners reaksjon. Han ble ikke akkurat overlykkelig selvom han har sagt at skjer det så skjer det og vel viten om at jeg ønsker det. Det oste usikkerhet og nei holdning når jeg viste han testen. Nå er jeg ikke glad lenger..vet ikke om jeg får flee sjanser men jeg er altså så redd. Ønsker ikke å bli alenemor, og er veldig glad i friheten jeg har i dag. Hva tenkte jeg med?? Føler meg som verdens dårligste menneske akkurat nå.

Anonymkode: 39ee3...921

[AnonymBruker]

Du skal gjøre akkurat det du har lyst til. Barn eller ikke barn, det er helt opp til deg. 

Anonymkode: 3b27f...ea9

[Erosrose]

Det kommer til å gå bra 😊 helt normalt å føle deg usikker å redd. Når baby kommer så blir den høydepunktet i livet ditt. 

Om du blir alene mamma eller ikke så klarer du det😊

[AnonymBruker]

Er kanskje litt sjokk i starten, før man blir vant med det. Samboer var vel ikke over av seg av begeistring og hadde litt samme holdning, men han er en fin og fornøyd far i dag. Vi skal ha nummer to snart.:) Jeg var vel litt ambivalent selv også, mest fordi man ikke helt vet hva man går til. Ordner seg!😊 Du/dere får snakke om det. Masse lykke til.

Anonymkode: 3e0d2...2c2

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Er kanskje litt sjokk i starten, før man blir vant med det. Samboer var vel ikke over av seg av begeistring og hadde litt samme holdning, men han er en fin og fornøyd far i dag. Vi skal ha nummer to snart.:) Jeg var vel litt ambivalent selv også, mest fordi man ikke helt vet hva man går til. Ordner seg!😊 Du/dere får snakke om det. Masse lykke til.

Anonymkode: 3e0d2...2c2

😢😢😢😢😢😢

Anonymkode: 39ee3...921

[AnonymBruker]

Noen som har opplevd dette selv? 😢

Anonymkode: 39ee3...921

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sitter og skjelver. Jeg har villet dette så lenge og det begynner å bli nå eller aldri i forhold til alder (35).  Nå sitter jeg her med positiv test og er helt fra meg. Hva skjer nå? Har ønsket dette så lenge....men nå vet jeg ikke lenger. Jeg er så redd. Kan være det er på grunn av partners reaksjon. Han ble ikke akkurat overlykkelig selvom han har sagt at skjer det så skjer det og vel viten om at jeg ønsker det. Det oste usikkerhet og nei holdning når jeg viste han testen. Nå er jeg ikke glad lenger..vet ikke om jeg får flee sjanser men jeg er altså så redd. Ønsker ikke å bli alenemor, og er veldig glad i friheten jeg har i dag. Hva tenkte jeg med?? Føler meg som verdens dårligste menneske akkurat nå.

Anonymkode: 39ee3...921

Kanskje han og bare freaka litt ut ts. Slapp av. Dette går bra

[lille-sjøstjerne]

Det er helt normalt å freake litt ut. Vi var begge klar når jeg ble gravid med nr 1 men jeg selv freaket ut med nr 2. Helt fram til uke 11 gikk jeg med en følelse av at dette vil jeg ikke, følte 0% lykke rundt svangerskapet og tenkte bare på hva i huleste er det vi har gjort. Jeg bestilte time til jordmor i uke 9 og snakket med henne om hvordan jeg følte det, for jeg følte meg oppriktig talt depressiv. Hun forklarte at det gjerne var flere ting som påvirket, og jeg er jo også full av hormoner og kan reagere litt mer voldsomt på alt. Ting har roet seg og jeg er takknemlig og gleder meg nå. 
 

Hvis du ville ha barn i utgangspunktet så synes jeg ikke du skal nøle. Det er sykt og livsomveltende, men det mest fantastiske du kan få oppleve i livet. Jeg tror mannen din også kommer til å glede seg over det. Hvis ting mot all formodning skulle skjære seg (som det kan i alle forhold) så finner dere ut av det. Stol på deg selv. Du er laget for dette, og så lenge du inderst inne vil dette er det jo fantastisk! Gi dere begge litt tid. Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

2 hours ago, lille-sjøstjerne said:

Det er helt normalt å freake litt ut. Vi var begge klar når jeg ble gravid med nr 1 men jeg selv freaket ut med nr 2. Helt fram til uke 11 gikk jeg med en følelse av at dette vil jeg ikke, følte 0% lykke rundt svangerskapet og tenkte bare på hva i huleste er det vi har gjort. Jeg bestilte time til jordmor i uke 9 og snakket med henne om hvordan jeg følte det, for jeg følte meg oppriktig talt depressiv. Hun forklarte at det gjerne var flere ting som påvirket, og jeg er jo også full av hormoner og kan reagere litt mer voldsomt på alt. Ting har roet seg og jeg er takknemlig og gleder meg nå. 
 

Hvis du ville ha barn i utgangspunktet så synes jeg ikke du skal nøle. Det er sykt og livsomveltende, men det mest fantastiske du kan få oppleve i livet. Jeg tror mannen din også kommer til å glede seg over det. Hvis ting mot all formodning skulle skjære seg (som det kan i alle forhold) så finner dere ut av det. Stol på deg selv. Du er laget for dette, og så lenge du inderst inne vil dette er det jo fantastisk! Gi dere begge litt tid. Lykke til ❤️

Takk❤️
Er som om en bryter bare gikk av...vonde tanker..... hva er tid..:-(

Anonymkode: 39ee3...921

[AnonymBruker]

Jeg ville ha barn, han ville ikke ha barn. 

Og der sto jeg med en positiv test mens jeg enda gikk på pilla. 

Jeg fikk totalt panikk, mente jeg måtte ta abort, ødela livet mitt, hans og vårt, og alt var bare mørkt og kjipt. 

Men han? Han ble redd, ja, men han sto pal. Han var fastbestemt på at dette skulle vi klare, og valget var mitt, men jeg fikk ikke lov til å ta noen forhastet beslutning. 

De to strekene kommer til verden om 3 uker, til  en veldig rolig mor og en ihjel stresset far. 

Så, ts, man får helt sinnsykt panikk når man står det med testen. Man må bare la det synke inn litt, jeg trengte to uker! 

Anonymkode: a9934...c2a

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg ville ha barn, han ville ikke ha barn. 

Og der sto jeg med en positiv test mens jeg enda gikk på pilla. 

Jeg fikk totalt panikk, mente jeg måtte ta abort, ødela livet mitt, hans og vårt, og alt var bare mørkt og kjipt. 

Men han? Han ble redd, ja, men han sto pal. Han var fastbestemt på at dette skulle vi klare, og valget var mitt, men jeg fikk ikke lov til å ta noen forhastet beslutning. 

De to strekene kommer til verden om 3 uker, til  en veldig rolig mor og en ihjel stresset far. 

Så, ts, man får helt sinnsykt panikk når man står det med testen. Man må bare la det synke inn litt, jeg trengte to uker! 

Anonymkode: a9934...c2a

Takk ❤️ 

Anonymkode: 39ee3...921

[AnonymBruker]

Ville bare inn her igjen å si takk til alle dere som har svart. 

Jeg vet ikke om hvor disse følelsene kommer fra..jeg har ønsket dette så lenge. Nå tenker jeg på at jeg aldri vil ha mulighet til å dra på restaurant bare spontant, ha ansvar for et lite liv...er en typisk person som tar på meg alt og er redd jeg vil bli oppslukt og bekymret over alt. Har bare grått i hele natt, er så redd for dette. Tenk om jeg ødelegger det fine forholdet jeg har, alt har jo vært så fint og bra og jeg elsker kjæresten min. Ser på hele han at han har det dårlig etter at dette ble kjent, men han er kjærlig og god, men han har det ikke noe bra inni seg. Er så glad i han så ser jo det.

Tror ikke vi skjønte at det plutselig kunne skje. Og tro meg, har har virkelig ønsket dette og drømt om dette i mange mange år. Nå kan jeg ikke fordra kroppen min og vet ikke hva jeg vil.

 

Anonymkode: 39ee3...921

[Amatariel]

Min mann freaket også ut da jeg ble gravid første gangen. Han forsøkte å overtale meg til å ta abort helt til 12-ukersfristen. Jeg var veldig sta på at dette var det jeg ønsket, med eller uten ham ombord. Utover i svangerskapet forandret han seg gradvis, og fra fødsel av ble han en fantastisk pappa. Det var han som ønsket nr.2 først av oss noen år etterpå. Og nå prøver vi på nr. 4 ❤️

Lykke til!

[AnonymBruker]

Du vil nok føle at det å fostre opp et liv gir deg en uendelig mye større lykkefølelse enn å ha mulighet til å dra spontant på restaurant.  Dette går bra. Ikke tolk for mye ut av mannens oppførsel. Det er nok et sjokk for ham også.  

Anonymkode: 91c2d...aed

[AnonymBruker]

Men altså: hadde dere ikke planlagt å få barn da? Du sier han var innforstått  med at "skjer det så skjer det". Men har han et virkelig ønske om å få barn?

 

Anonymkode: d50db...e4b

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Amatariel said:

Min mann freaket også ut da jeg ble gravid første gangen. Han forsøkte å overtale meg til å ta abort helt til 12-ukersfristen. Jeg var veldig sta på at dette var det jeg ønsket, med eller uten ham ombord. Utover i svangerskapet forandret han seg gradvis, og fra fødsel av ble han en fantastisk pappa. Det var han som ønsket nr.2 først av oss noen år etterpå. Og nå prøver vi på nr. 4 ❤️

Lykke til!

Takk ❤️ Har lest mye av det du skriver her inne, du virker som et vakkert, klokt og varmt menneske og er glad du har en fantastisk mann som ikke klarte å overtale deg da  

Det er mulig at disse tankene og følelsene hadde vært bedre om han hadde virket litt sikker og positiv, men han er virkelig lei seg og har ser at han går rundt med en klump i halsen. 

Anonymkode: 39ee3...921

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Men altså: hadde dere ikke planlagt å få barn da? Du sier han var innforstått  med at "skjer det så skjer det". Men har han et virkelig ønske om å få barn?

 

Anonymkode: d50db...e4b

Ja, vi har snakket masse om det. Men han har vært tydelig på at han ikke vet når, hvor jeg har presset på med alder og vært åpen om at jeg sluttet på piller og jeg håper at det skjer snart.  Han har alltid sagt at han ønsker barn med meg, bare ikke akkurat nå. Men jeg har altså klart å overtale han..men nå når vi har fått positiv test er det helt forferdelig. Ja, jeg føler meg som en umoden drittunge  

Anonymkode: 39ee3...921

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Du vil nok føle at det å fostre opp et liv gir deg en uendelig mye større lykkefølelse enn å ha mulighet til å dra spontant på restaurant.  Dette går bra. Ikke tolk for mye ut av mannens oppførsel. Det er nok et sjokk for ham også.  

Anonymkode: 91c2d...aed

Takk! Jeg vet jo det innerst inne. Er bare skummelt at jeg faktisk risikerer å ødelegge alt det fantastiske jeg har bygd opp de siste årene..med han. 

Anonymkode: 39ee3...921