AnonymBruker Skrevet 6. januar 2021 #1 Skrevet 6. januar 2021 Søstera mi syntes seperasjon fra mannen var vanskelig. Selv om mannen var ugrei å være sammen med mot slutten, fordi han ville ut men liksom lot det være opp til henne, var hun forelska i ham. Hun har gått med gifteringen og trenert prosessen ved å ikke signere seperasjons-papirer. Hun har fortsatt kontakt med eks-svigermor og stebarnet, bærer hans etternavn og da han søkte om skilsmisse, signerte hun ikke, da heller. Hun har sagt til alle at hun håper på gjenforening, selv om hun spøkte litt med å være singel i sommer. Men nå i romjul var det ingen bønn. Da dumpa skilsmissepapirene ned i postkassa. Jeg vet ikke helt hva jeg kan si til henne. Hun føler skam og har vært deprimert. Jeg ønsker at hun skal finne seg en ny mann, eller ihvertfall forsone seg med at bruddet er endelig. Jeg unner henne å finne fred med det. Jeg ble skilt mot min vilje selv, men jeg ble mer sint, tok det ikke så mye innover. Så jeg kan ikke helt bruke min egen opplevelse. Anonymkode: 49af7...455
AnonymBruker Skrevet 7. januar 2021 #2 Skrevet 7. januar 2021 Bare si at du er der for henne. Senere kan dere kanskje snakke sammen om hver deres opplevelse av bruddene deres. Anonymkode: 956e5...f63 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå