vi har endelig fått vår lille grisunge

[Bellybutton]

Endelig har vi fått den lille minigris ungen vår som vi har venta på i noen uker. Hun er bare såååå skjønn og lager bitte små søte grise lyder. Hun bor forløpig ute i en binge sammen med familiens lille løvehode kanin,og det ser ut som de koser seg i hverandres selskap. Hadde vært kjekt om vi kunne løftet henne,men da skriker hun som en stukken........nettopp ja! Kanskje vi må smøre oss med tålmodighet og fortsette å prøve. Hun skal iallefall læres opp til å bli en skikkelig kosete liten gris!

Noen som har erfaring med griser? Jeg tar imot tips med stor takknemlighet.

[Gjest Gjest]

Bare pass på at hun ikke spiser kaninen... Griser kan nemlig ta lam, kaniner osv. Men det avhenger jo litt av størrelsesforholdet mellom grisen og kaninen også.

Har ikke personlig erfarnig med kjælegris, men de er intelligente dyr som kan trenes omtrent som hunder, og er like renslige som katter. Vær obs på skabb; det fikk grisen til en jeg vet om. Kløe og tørr hud er visst noe griser lett kan få.

[Hu i Svingen]

Bor den ute? Hvis den skal bli innegris så bør den vel flytte inn med en gang?

Kan nada om griser, men har hørt at dressurkurs for hunder(!) kan være like nyttig for kjælegriser...

[Gjest Kålungen]

Bare pass på at hun ikke spiser kaninen... Griser kan nemlig ta lam, kaniner osv. Men det avhenger jo litt av størrelsesforholdet mellom grisen og kaninen også.

Har ikke personlig erfarnig med kjælegris, men de er intelligente dyr som kan trenes omtrent som hunder, og er like renslige som katter. Vær obs på skabb; det fikk grisen til en jeg vet om. Kløe og tørr hud er visst noe griser lett kan få.

←

Tror nok ikke det er noen fare med kaninen, siden hun blir kjent med den fra hun er lita.

Jeg kjenner en grisegutt, han er blitt ganske stor da, kan vel ikke kalles minigris akkuratt....

Men anyway, han og en andunge ble innkjøpt samtidig, og de er bestevenner!

I begynnelsen gikk begge fritt ute, og var alltid sammen.

Så ble anda forsøkt tatt av rev ett par ganger, men ble reddet av en sint grisevenn som gikk i mellom!

Anda måtte pent flytte inn i "andedammen" med de andre endene og fikk nye venner der også

Men de har ikke glemt hverandre, og ofte står anda og roper på grisen.

Da kommer han alltid ruslende, så ligger de på hver sin side av gjerdet og "snakker" med hverandre.

Så søte når de ligger sånn

Vet ikke helt hvor jeg skulle med denne historien, bare fikk så lyst til å fortelle om de

Griser er hvertfall fryktelig søte!!

En ting: når det er sol må grisen smøres med solkrem, ellers blir den solbrent

[Gjest Gjest]

Takk for tips og egne erfaringer.

Er nok ingen fare med kaninen,da den nå er større enn lille grisen. De ser ut som de trives. Eneste problemet kan vel være at kaninen ikke får mat hele tiden slik som før,for grisen må mates kontrollert og den spiser hvis det er mat der!!

Ang det å flytte den inn er ikke noe vi stresser med da den ikke skal være inne fast,men er hjertelig velkommen inn på besøk. Vi skal innrede ett rom på låven der grisen,kaninen og etterhvert fire høner skal leve i fred og fordragelighet. (og ja,verpekassene må være utenfor rekkevidde for de firbente) Det er meningen at dyrene skal kunne gå ut og inn av låven som de selv ønsker med tanke på vær og vind.

Har tro på dette skal gå strålende.

Vi prøver å kose masse med grisen for at den skal bli trygg og fortrolig,men sliter med å løfte den som sagt. Kandskje vi må lære oss å leve med den på bakken.

Hører gjerne fra flere med erfaringer på dette området!

[Bellybutton]

ups. hadde visst ikke logget meg inn enda.Men det var altså meg svarte over her.

[Gjest la Flaca ii]

Hei og gratulerer med liten gris! Vi har en liten kanadisk mimigris boende i stua som selvfølgelig krever å være familiens midtpunkt og syns det er veldig trivelig!

Det heiteste tipset jeg kan gi deg er at du henter inn grisungen fra låven så fort som råd er, og gir den all den nærhet og kosen den trenger! Mener ikke å gi deg dårlig samvittighet, men det er VELDIG viktig at den får være hos familien sin nå som den er liten og nylig tatt fra mora. Den venner seg fort til å bli håndtert dersom den lever rundt dere, og blir kjent med alle lukter og lyder i den nye flokken sin. Dersom den ikke bor sammen med dere vil ikke få den pregingen og mentale stimulansen som den trenger. En kanin er ikke noe den kan forholde seg til annet som et måltid. Det passer kanskje ikke å ha den boende inne på sikt - men tro meg: en grisunge er akkurat som en liten baby, og trenger å være sammen med familien sin så mye som mulig.

Ang. løfting så er det ingen griser som er spesielt glad i det, men de tolerer det. Grisungen vår ble fort vant, men det er bare jeg som får løfte han uten at han gir uttrykk for misnøye.

Ønsker dere masse lykke til med lillegrisen og håper du legger igjen rapport senere om hvordan det går. Arti å høre fra andre griseeiere! :icon_razz:

[Gjest Spacegirl]

Jeg vet ikke om dette stemmer, men jeg har hørt at grunnen til at griser ikke liker å bli løftet, er at de instinktivt forbinder løftingen med det å bli tatt av rovdyr. Derfor er det viktig å ikke komme brått på når den skal løftes, men ta det litt rolig sånn at den er forberedt på hva som skal skje.

[Naken]

Jeg vil også annbefale at dere tar grisen inn og tilbringer mest mulig tid med den, nå den første tiden.

Det har alt å si for hvor kjælen den kommer til å bli som voksen. Dere vil ha langt mer glede av griseknoen om dere god tid til den nå, både til kos og til trening.

Sett også grenser for den fra første stund. Vil du ikke ha den i sofaen senere, tar du den ikke i sofaen nå, f.eks. Veldig mye av grunnlaget blir lagt de først 4 mnd, derfor er dette veldig viktig.

Ang. løfting; jeg hørte også, fra oppdretteren, at minigrisers instinkt tar det som et angrep fra rovdyr, og det synes jeg høres logisk ut.

Vår minigris skreik også fælt når vi løfta henne helt i starten, men jeg slapp henne ikke,- jeg følte at ved å sleppe henne når hun skrek, så bekreftet jeg bare at;"ja, dette er ille", så jeg fortsatte og holde henne og stryke henne beroligende. Jeg løftet henne opp i ett sett de første dagene, og i løpet av få dager skreik hun ikke mer. Og da vi var hos dyrelegen, (hun som har mest erfaring med minigris i vårt område), sa hun at lillejenta vår var den best sosialiserte minigrisen hun hadde sett. Så metoden vår funka den! :-D

P.s: Husk å holde det ved like ved å løfte på henne hver dag, så hun ikke vender tilbake til gamle redsler.

Lykke til og kos dere med den lille!