Adoptere bort barnet mitt

[velociraptor]

Dette høres ut som fødselsdepresjon. Du må søke hjelp, jeg er sikker på at dette kan løses ❤️ Ring fastlegen din i morgen med en gang det åpner, si at du MÅ få time på dagen! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det du forklarer høres ut som meg hvertfall. Er først nå jeg har begynt å føle den ordentlige morsfølelsen. Fått hjelp av fastlegen siden alle forstod hva jeg slet med.. Det hjalp også med avlastning fra min mamma. Mange med fødselsdepresjon vet ikke selv at det er det, men jeg forstod det fordi jeg leste mye om det før jeg fikk babyen min. Nå er jeg verdens beste mor, må jeg få lov til å innrømme. Henger litt igjen men blir bedre og bedre. Sålenge du ikke skader babyen din snakker du med noen, man vurderer ikke adopsjon før du er i samtaler med noen. 

Anonymkode: 833b5...aca

Det er godt å høre det ikke bare er jeg som har hatt det sånn. Hva nøyaktig hjalp han deg egentlig med? Fikk du medisiner mot det? Det måtte vært så utrolig fint å fått denne morsfølelsen 😕 

Nei jeg skader ikke babyen min fysisk iallfall og ville aldri gjort det, men det kan jo hende jeg skader hun ved å la hun ligge å gråte litt for lenge enn det jeg burde og at jeg har vært litt sint i stemmen min mot hun noen ganger 😕 

Anonymkode: a306d...05d

[AnonymBruker]

velociraptor skrev (2 minutter siden):

Dette høres ut som fødselsdepresjon. Du må søke hjelp, jeg er sikker på at dette kan løses ❤️ Ring fastlegen din i morgen med en gang det åpner, si at du MÅ få time på dagen! 

Det skal jeg gjøre. Takk for svar alle sammen 🙂

Anonymkode: a306d...05d

[Witchita]

Prøv å få hjelp før du adopterer bort barnet ditt, i tilfelle dette er en situasjon som kan løses hvis du får avlastning.

[AnonymBruker]

Du lar med vilje en baby ligge å gråte? 😱 Så hjerteskjærende. Hun har aldri bedt om å bli født stakkar liten.

Anonymkode: d44ee...53d

[AnonymBruker]

Det kan være en kombinasjon av samtaler og medisiner. Men kom deg til lege, først og fremst. Det at du ønsker det beste for datteren din, tyder på at du med hjelp og veiledning vil komme styrket ut av dette. 

Anonymkode: db456...038

[AnonymBruker]

Du skriver utslitt.

Avlasting var det første jeg tenkte. Noen som kan passe barnet i perioder.

Du bør prøve mye annet først, adopsjon er siste utvei.

Kan dine foreldre passe barnet oftere? Har du annen familie eller venninner med egne barn, som du stoler på, lillesøster/kusine e.l. som kan være interessert å tjene litt lommepenger på barnepass?

Ring et av numrene på https://bufdir.no/Adopsjon/Foreldre_som_vurderer_a_adoptere_bort_barnet_sitt_samtykkeadopsjon/ Start samtalen med at du er utslitt. Spør om flere telefonnr til andre hvis de ikke kan hjelpe direkte.

Mange jordmødre kan også litt om depresjon. Hvis du likte din/dine jordmor fra fødselen kan du prøve kontakt der også. Eller en annen jordmor. Det gjør ikke noe at det er mange måneder siden, de jobber ikke bare med fødsel, men babyer.

Anonymkode: 5650e...8d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei jeg har hun helt alene. 

Anonymkode: a306d...05d

Hvor bor du? I Oslo kan du bruke avlastningstilbudet Rødhette fra barnet er 1 år. Eller kontakte Oslohjelpa. Homestart kan også gi deg noen timer fri i uka.  

Ellers må du prøve å holde ut til barnehagestart! Alt blir så mye enklere og bedre da!

Anonymkode: 82a53...e2a

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal be barnevernet om hjelp. Det trenger både du og ikke minst barnet ditt. Det er god omsorg å be om hjelp når man trenger det. Det står respekt av din selvinnsikt og at du setter barnet først. Ønsket deg alt godt.

Anonymkode: 600aa...0eb

[AnonymBruker]

Kjære deg ❤️ Dette høres slitsomt ut. Ta kontakt og få hjelp, ikke gjør noe forhastet. Det er ingen skam å gi bort barnet hvis det virkelig er det rette for deg og barnet, men tenker at du kan komme til å angre hvis ikke du prøver andre tiltak først. Heier på deg!!

Anonymkode: 9cb29...328

[Klougart]

Dette høres definitivt ut som fødselsdepresjon! Be om hjelp fra legen NÅ. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hei. Jeg er så utslitt nå, fikser ikke mamma rollen. Jeg er utrolig glad i barnet mitt men samtidig har jeg så kort lunte og blir utrolig fort irritert av den minste lille ting ved hun. Jeg HATER gråt og blir forbanna inni meg av det. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg blir så forbanna på hun fordi hun gråter. Jeg har oppriktig vondt av hun som har meg til mamma. 

Jeg er en av de som aldri skulle fått barn, men allikevel valgte jeg det. Jeg angrer på valget mitt. Hørte alltid folk si at man kan angre på en abort, men aldri angre på et barn. Men jeg angrer faktisk på at jeg beholdt hun. Jeg ønsker henne alt godt og jeg vil virkelig hun skal ha det bra. Jeg har ikke kapasitet eller ork til å ta meg av hun og gi hun all den oppmerksomheten hun fortjener. Hun er 8 mnd nå. Jeg vurderer å adoptere henne bort, har tenkt dette helt siden jeg fikk henne. Jeg får så vondt av henne når jeg blir sint i stemmen min til hun når hun gråter som har skjedd 5-6 ganger på disse 8 månedene. Jeg lar henne bare ligge å skrike leeenge fordi jeg ikke orker eller makter å ta meg av det. Når jeg til slutt kommer bort til hun så stopper hun litt samtidig som hun ser på meg og smiler 😔 det skjærer i hjertet mitt at hun virker så glad i meg og glad for å se meg når jeg har latt henne ligge med vilje fordi jeg ikke orket å roe/trøste henne 😟

Jeg orker ikke dette her mer kjenner jeg.
Tror dere adopsjon kan være det rette i det tilfellet her? Hvordan går jeg frem for å adoptere bort et barn? Er det i det hele tatt lov? 

Anonymkode: a306d...05d

Man skal aldri la et barn ligge å skrike, men det vet du. Fint at du tar tak i problemene og prøver å få hjelp. Det fortjener både du og barnet ditt. 

Anonymkode: 6f564...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg skal gjøre det. Tusen takk for svar. 
 

Vet noen hvordan man behandler en eventuelt fødselsdepresjon? Er det med tabletter? 

Anonymkode: a306d...05d

For meg var det samtaler. Fikk også litt stemningsstabiliserende medisiner. Men det som avgjorde det hele var avlastningen og samtalene. Min mamma har vært fantastisk! Jeg er ganske sikker på at du sliter med det, kjenner meg veldig igjen bare at det ble tatt tak i mye før.. Det tok tid, barnet mitt er som skrevet snart 1 år og det er nå jeg kjenner jeg ikke kunne levd uten barnet. Tenkte også tanken på at jeg ikke orket å være mamma, men kunne aldri levd med meg selv om jeg adopterte bort barnet mitt som jeg elsker høyere enn noe annet nå. Ville jo egentlig ikke det miste babyen, det var depresjonen som ga meg krisetanker. Men jeg ble frisk av god hjelp og barnet mitt er kjempe trygg og glad, hen er høyt elsket!!
 

Og til dere som skriver at man ikke skal la barnet gråte: Nei, men det er lett å si for dere som ikke har slitt med dyp fødselsdepresjon selv. Viktigste er at mor får hjelp og avlastning! Jeg fikk beskjed da jeg hadde det ille om avlastning siden jeg hadde en mamma som stilte opp og heller gå ut i 10 min mens barnet ligger på et trygt sted enn å ta barnet opp mens jeg var på randen! Barnet er viktigst, og håper mor får hjelp her. 

Anonymkode: 833b5...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For meg var det samtaler. Fikk også litt stemningsstabiliserende medisiner. Men det som avgjorde det hele var avlastningen og samtalene. Min mamma har vært fantastisk! Jeg er ganske sikker på at du sliter med det, kjenner meg veldig igjen bare at det ble tatt tak i mye før.. Det tok tid, barnet mitt er som skrevet snart 1 år og det er nå jeg kjenner jeg ikke kunne levd uten barnet. Tenkte også tanken på at jeg ikke orket å være mamma, men kunne aldri levd med meg selv om jeg adopterte bort barnet mitt som jeg elsker høyere enn noe annet nå. Ville jo egentlig ikke det miste babyen, det var depresjonen som ga meg krisetanker. Men jeg ble frisk av god hjelp og barnet mitt er kjempe trygg og glad, hen er høyt elsket!!
 

Og til dere som skriver at man ikke skal la barnet gråte: Nei, men det er lett å si for dere som ikke har slitt med dyp fødselsdepresjon selv. Viktigste er at mor får hjelp og avlastning! Jeg fikk beskjed da jeg hadde det ille om avlastning siden jeg hadde en mamma som stilte opp og heller gå ut i 10 min mens barnet ligger på et trygt sted enn å ta barnet opp mens jeg var på randen! Barnet er viktigst, og håper mor får hjelp her. 

Anonymkode: 833b5...aca

Gå på verandaen mener jeg altså, ut av rommet bare i 10 min.. Ikke ut av leiligheten. Men da var babyen mye mindre! Var sjeldent jeg trengte dette fordi jeg hadde mamma hos meg mye til å begynne med. Nå klarer jeg meg alene og har barnepass 1-2 ganger i mnd av min mamma. 

Anonymkode: 833b5...aca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Men kan det virkelig være fødselsdepresjon så mye som 8 måneder etter? Morfølelsene mine kom aldri når jeg fikk hun på sykehuset og følte vel mest at jeg ville «stikke» fra hele greia. Jeg skal ta kontakt med fastlegen og snakke med han ja, det er jo verdt et forsøk. 

Anonymkode: a306d...05d

Jeg fikk ikke morsfølelse før jenta mi var 1,5 år. Søkte om hjelp for fødselsdepresjon da hun var 1 år

Anonymkode: b694a...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Det skal jeg gjøre. Takk for svar alle sammen 🙂

Anonymkode: a306d...05d

Bor du langt unna Oslo? 

Anonymkode: 847a1...daa

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men kan det virkelig være fødselsdepresjon så mye som 8 måneder etter? Morfølelsene mine kom aldri når jeg fikk hun på sykehuset og følte vel mest at jeg ville «stikke» fra hele greia. Jeg skal ta kontakt med fastlegen og snakke med han ja, det er jo verdt et forsøk. 

Anonymkode: a306d...05d

Ubehandlet kan det vare mye lenger. Jeg tror jeg hadde fødselsdepresjon i ca 1,5 år. Det var først da jeg følte noen glede over barnet mitt, eller generelt noen andre følelser enn ansvar, slitenhet, anger og dårlig samvittighet. Jeg visste på en måte at jeg var glad i ham før det, men jeg følte det ikke ordentlig. De negative følelsene overskygget det på en måte...

Jeg turte dessverre ikke å be om hjelp. Men jeg er veldig glad for at jeg ikke ga ham fra meg i alle fall. Han er 6 år nå, og alt blir bare lettere og lettere, og det er mye mer givende å være mor nå enn da han var baby.

Anonymkode: 87173...1e0

[n_97]

Du må virkelig søke hjelp nå med en gang, for måten du behandler henne på er veldig skadelig. Du kan Google barnevernet og navnet på kommunen din (eller byen) så finner du kontakt informasjon. 

[AnonymBruker]

Søk hjelp NÅ! Ring helsestasjonen i morgen tidlig og be om å få en hastetime, evt. hos fastlegen. Dersom det er fødselsdepresjon så kan det behandles, og både du og jenta di kan få det bedre. Hvis ikke, og du faktisk ender opp med å ønske å adoptere henne bort uansett (noe jeg ikke tror du vil når du får den hjelpen du behøver) så må du uansett igjennom den samme mølla, så det er bare å begynne nå med en gang. 
 

 

Anonymkode: bbf5a...643

[Flamme]

Stor klem til deg TS. Og ja, det kan være fødselsdepresjon selv om barnet ditt er 8 mnd. Håper du får god hjelp ❤