16.000 nye uføretrygdede. Inkluderende arbeidsliv?

[Ivar J]

Norge har fått 16.000 nye uføretrygdede det siste halvåret. En viktig årsak er at arbeidsgivere presser ut folk som blir syke, skriver Aftenposten.

Se http://www.aftenposten.no/nyheter/okonomi/article1094531.ece

Dette synes jeg er et svært viktig tema. Med store bokstaver snakker vi alle om at vi skal ha et inkluderende arbeidsliv. At sosialhjelpsmottakere må ut i arbeid. At funksjonshemmede må tilbys arbeid. Og vi snakker om at vi må legge til rette for en såkalt seniorpolitikk, slik at eldre kan bli stående lenger i arbeidslivet.

Realiteten er det motsatte: vi har et arbeidsliv som gjennomgående skyver ut de som ikke kan yte 110 prosent i arbeidssituasjonen. Og det som særlig bekymrer er at jeg - dessverre - tror at offentlig sektor ikke er noen bedre enn det private næringsliv. Snarere motsatt. Og regnestykkene blir svært snevre og kortsiktige.

Man kan vise til at det statlige Posten har klart å effektivisere så så mye (les nedbemanne), men det ingen forteller er at konsekvensen har blitt at svært mange gjennom dette er skjøvet over som en utgiftspost hos en annen statsvirksomhet; trygdevesenet. Samfunnsøkonomisk og menneskelig er dette naturligvis helt på trynet. Men hvorfor er det ikke mulig å få til en arbeidsmarkedspolitikk og en offentlig sektor hvor man klarer å se helhetlig på dette?

med hilsen

Ivar

http://ivarjohansen.no

Endret 11. august 2005 av Remyline

[Gjest Valhalla]

Eller kanskje det er alt for lett å bli uføretrygdet.

[Gjest Emera]

Det er IKKE lett å bli uføretrygdet.

Men når mennesker som helst vil være i arbeid blir presset ut av arbeidslivet på grunn av det evige maset om høyere effektivitet, har samfunnet altfor ofte ikke annet å tilby enn uførestønad.

Mange av disse menneskene er ikke engang arbeidsuføre! Inkluderende arbeidsliv? Næh. Sjelden. Det finnes noen tilfeller hvor det fungerer, og disse blir trukket fram i media for skrytets skyld (misforstå meg ikke, det er flott de gangene det virker etter intensjonene). Men altfor mange ganger fungerer det ikke, og tallet på uføretrygdede stiger.

Resultatet blir at tilgangen til uførestønad blir stadig mer strammet inn. For dem som er reelt arbeidsuføre kan dette oppleves som en katastrofe, fordi de blir sendt i skytteltrafikk gjennom etatene, de prøves ut og prøves ut til de ikke har krefter igjen. Media maser stadig om "hvor fryktelig mange uføre det er her i landet," noe som ofte gir reelt arbeidsuføre en følelse av å bli hengt ut som late snyltere.

For både disse menneskene og for de som gjerne vil bli i arbeidslivet, håper jeg inderlig at det gjøres noe med dette problemet. Det vil alltid finnes arbeidsuføre i samfunnet, det er derfor vi har trygdeordningene. Uførestønaden er en aksept fra myndighetene av at man har prøvd nok.

Men det er meningsløst at mennesker som både kan og vil arbeide ikke skal få lov til det.

[Gjest arbeider]

Regjeringen snakker om at vi må jobbe lengre. Gjerne til vi er 70,men når du har passert 45 har du store problemer med å få arbeide.

staten burde belønne bedrifter som tok inn voksne/eldre arb.takere.

når de vil ha folk i jobb lengre, så begynn med de statlige bedriftene.

Statoil tok ikke inn personer over 35 på riggene sine. Det er ikke sagt,men det blir gjort. Halveis statlig bedrift.

hvor mange er det ikke som ønsker å jobbe,men som blir skjøvet ut pga alder?

samtidig, hvor mange uføre r det som oppsøker trygdekontor og sier: Nå vil jeg ut i jobb. her i byen har det vert en person de tre siste år.

[Gjest Dum Perignon]

Nåløyet for uførepensjon er nå så trangt at det er mange som blir kastet ut i ørkesløse, hensiktsløse rehabiliteringsprosjekter som ikke passer diagnosene på en flekk.

Samtidig er det lys i tunnelen: Sykefraværet har gått betydelig ned gjennom IA-avtalen, og dette vil om et år og videre fremover gi seg utslag i at færre går over på rehabiliteringspenger og deretter blir det logisk nok færre nye på uførepensjon.

Sånn sett virker IA-avtalen etter hensikten, men det tar altså tid før resultatene kommer. Ellers er jeg helt enig i at det er inkonsekvent å på den ene siden rope på et mer inkluderende arbeidsliv og på den andre siden kreve en stadig effektivisering. Isolert sett er begge deler helt OK, men kombinasjonen blir like logisk som å spikre syltetøy i taket.

Vi får se hva som skjer når IA-avtalen forhåpentligvis blir videreført; den opprinnelige avtalen varer jo bare frem til nyttår. Jeg håper det blir betydelig enklere å redusere uføregraden uten at man dermed "straffes" gjennom bortfall av alle ytelser, slik vi har sett eksempler på. Det er ikke spesielt motiverende når det viser seg at man taper på å gå tilbake i delvis arbeid, fordi regelverket ikke er tilpasset en "negativ uførekarriee."

[Helene]

Det er ingen drøm å bli uføretrygdet, og heller ikke lett å få det. Har hatt kronisk sykdom i over 20 år, og vært kasteball i systemet de siste åra. Der jeg sist var ansatt (3 år) var vi 3 personer med noe fravær pga sykdom. 2 av oss fikk ikke fornyet kontrakt (hurra for tidsbegrensede kontrakter), og den 3. havnet på rehabilitering. Ingen vil ansette meg selv om jeg gjør en god jobb, så resultatet ble at jeg laget min egen arbeidsplass. Men jeg ble etterhvert også 50% ufør, det dekker ikke huslånet mitt engang. Ingen drømmesituasjon akkurat.

Politikerne vet ikke hva inkluderende arbeidsliv i realiteten går ut på. Kortidskontrakter er ren fraskrivelse av arbeidsgivers ansvar; de ønsker noen som kan gjøre jobben - men gir ingen rettigheter. Det er ikke noe rart at så mange er uføretrygdet i dag.

[Gjest Ananas]

Jeg tror akkurat dette er et helt sentralt problem i det norske samfunnet.

Dette dreier seg og mye mer enn politikere. Jeg tror det handler om hva helt vanlige folk forventer av andre. Det ligger et enormnt press mot å være et lytefritt idealmenneske, og folk som ikke innfrir møter forakt.

Livsstilsmagasiner og tabloidaviser er fulle med beskrivelser av idealpersonen, og formaninger om hvordan man bør leve livet sitt for å komme dit.

Det å skille seg ut i en slik forstand at man fungerer dårligere enn idealet er ikke akseptert, men det blir sett på et problem, som man bør gripe fatt i.

Folk som ikke sammenfaller med idealet blir ikke møtt med aksept. men med krav og forventninger om å forandre seg til å bli ideell.

[Gjest Valhalla]

Jeg tror det handler om hva helt vanlige folk forventer av andre.

←

Ja. Folk forventer at Staten, eller andre, skal ta hånd om seg. Ansvar for eget liv begynner å bli borte. Det er ikke lenger gjør din plikt, men det er krev din rett. Krav krav krav, sosialismens nedbrytende effekt på moral og uhyrlige egoisme.

[Gjest Bellatrix]

Er man for syk til å jobbe så er det ikke så mye ansvar du kan ta annet enn å prøve å ta vare på deg selv. Eller mener du at folk som er syke skal tigge på gata, Valhalla?

[Gjest Valhalla]

Folk som er for syke til å gjøre den jobben de opprinnelig hadde kan ofte fint gjøre en annen jobb.

[Gjest Bellatrix]

Og hvis man har vært syk hele livet, aldri klart å jobbe og prøvd flere ting? Om man ikke kalrer å jobbe noen få timer i uke med en rolig jobb engang?

[ADHDmann]

Ja. Folk forventer at Staten, eller andre, skal ta hånd om seg. Ansvar for eget liv begynner å bli borte. Det er ikke lenger gjør din plikt, men det er krev din rett. Krav krav krav, sosialismens nedbrytende effekt på moral og uhyrlige egoisme.

←

Du skiller altså ut Staten som om det skulle være noe separat, men Staten er oss - og vi (altså Staten) bør ta vare på hverandre. Hva blir resultatet om vi ikke tar vare på hverandre?

[Gjest Valhalla]

De må jo få noen kroner til mat og en ettroms.

[Gjest Bellatrix]

Men vi skal ikke få kommet oss på butikke så vi får handlet mat? Og vi skal ikke ha på oss klær heller?

[Gjest Valhalla]

Du skiller altså ut Staten som om det skulle være noe separat, men Staten er oss - og vi (altså Staten) bør ta vare på hverandre. Hva blir resultatet om vi ikke tar vare på hverandre?

←

For mange blir nok staten bare en eneste stor pengebinge man kan melke uten tanke på at det faktisk er noen som betaler. Og for de som gjør det mulig å melke spiller det heller ikke noen rolle, det er da ikke deres penger, ikke deres ansvar. De melker selv felleskapet i sin beskyttede statlige jobb. Staten er ikke oss, staten er en enorm skapning som melker den arbeidende og skapende del av befolkningen. En gigantisk robin hood. Og stadig fler er avhengige av den da fler og fler jobber skapes og mer og mer melking av arbeidere og næringsliv må til.

Bomdidam og fallerullandei.

Endret 12. august 2005 av Valhalla

[Gjest Valhalla]

Men vi skal ikke få kommet oss på butikke så vi får handlet mat? Og vi skal ikke ha på oss klær heller?

←

Selvsagt skal du ha klær, frelsesarmeen er behjelpelig med billige klær, privat veldedighet i aksjon.

[Gjest Valhalla]

Uføretrygdede, hva gjør de egentlig om dagen? Er det slik at de ligger i senga? Det finnes mye arbeid man kan gjøre foran en pc, og det finnes mye lett arbeid som kunne bli gjort.

Det var morsomt å se konebytte med to foreldre som var uføretrygdede, men aktiviteter det hadde de. Da det var klart for vasking satt mor seg ned å klagde på "ryggplager", heldig med den, i grevens tid

Nei å gjøre noe man ikke har lyst til kan gjøre enhver lat person syk.

*Dette gjelder selvsagt ikke de som er virkelig syke og som har beviselig elendig helse, eller gærninger*

[Gjest Dum Perignon]

Folk som er for syke til å gjøre den jobben de opprinnelig hadde kan ofte fint gjøre en annen jobb.

←

Dette vet du nok endel om med all den yrkeserfaringen du har. Du vet sikkert hvor de jobbene finnes, også. Fint om du kan konkretisere litt ut fra eksemple du kjenner til.

[Gjest Valhalla]

Tror du jeg er aetat, finn det ut selv.

[Gjest Dum Perignon]

Folk som er for syke til å gjøre den jobben de opprinnelig hadde kan ofte fint gjøre en annen jobb.

←

Dette vet du nok endel om med all den yrkeserfaringen du har. Du vet sikkert hvor de jobbene finnes, også. Fint om du kan konkretisere litt ut fra eksemple du kjenner til.

←

Tror du jeg er aetat, finn det ut selv.

←

OK.

Du har med andre ord ikke peiling på hva du snakker om denne gangen heller. Greit nok.