Krevende 3 åring? Eller er dette normalt? 😄

[AnonymBruker]

Har en 3 åring i familien, som for meg virker veldig bortskjemt. Men jeg kjenner ikke så mange barn på den alderen, så godt mulig at dette er helt normalt og alderstypisk. 

Kommer derfor med noen eksempler, så kan dere med treåringer komme med deres mening. 😄

På besøk hos meg: 

-roper og hyler utrolig høyt, forstår ikke/vil ikke roe seg når han får beskjed. Innestemme finnes ikke. Skremmer babyen min med vilje (brøler og lager grimaser til babyen) selv om jeg sier han må slutte. Ignorerer mine beskjeder. 

-Hopper rett opp i sofaen og bruker den til trampoline, flytter rundt på pynt, hiver rundt på babyleker. 😅

-går i kjøleskapet og henter seg frukt. 

Alt dette skjer når mor er i nærheten. Hun prøver å forklare og fortelle at man ikke skal gjøre sånn eller sånn, men tar liksom ikke videre grep når hun ikke blir hørt. 

3åringen er umulig å ha med på tur. Løper vekk, forventer at mor skal løpe etter. Hvis ikke blir det hylgrining. Går vi forbi lekepark eller noe annet gøy, så blir det også gråting. Generelt mye trassing og trøbbel. Mor ender alltid opp med å gjøre det barnet vil, for å unngå anfall. 

Virker veldig slitsomt å være mor til denne gutten. Er det normalt? 😄 

Som dere forstår, så vet jeg ingenting om 3 åringer eller hvordan det er å være forelder for en slik. Så ikke ta dette innlegget på feil måte, jeg bare lurer på hva jeg har i vente. Håper min blir en roligere 3åring! 😂

Anonymkode: 9f0e3...05d

[AnonymBruker]

Helt normalt. Det kalles trassalderen av en grunn. Gled deg!

Anonymkode: e4f5c...604

[Sommerfugl83]

Det hørtes veldig vanlig ut😅 Både av barn og forelder.

Noen barn har mye energi og andre litt mindre, og noen foreldre er "strengere" enn andre.

[AnonymBruker]

Møtte meg selv i døra da min ble 3, for å si det sånn.

Anonymkode: 5d35e...7ef

[AnonymBruker]

Helt normalt

Anonymkode: 90ee1...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har en 3 åring i familien, som for meg virker veldig bortskjemt. Men jeg kjenner ikke så mange barn på den alderen, så godt mulig at dette er helt normalt og alderstypisk. 

Kommer derfor med noen eksempler, så kan dere med treåringer komme med deres mening. 😄

På besøk hos meg: 

-roper og hyler utrolig høyt, forstår ikke/vil ikke roe seg når han får beskjed. Innestemme finnes ikke. Skremmer babyen min med vilje (brøler og lager grimaser til babyen) selv om jeg sier han må slutte. Ignorerer mine beskjeder. 

-Hopper rett opp i sofaen og bruker den til trampoline, flytter rundt på pynt, hiver rundt på babyleker. 😅

-går i kjøleskapet og henter seg frukt. 

Alt dette skjer når mor er i nærheten. Hun prøver å forklare og fortelle at man ikke skal gjøre sånn eller sånn, men tar liksom ikke videre grep når hun ikke blir hørt. 

3åringen er umulig å ha med på tur. Løper vekk, forventer at mor skal løpe etter. Hvis ikke blir det hylgrining. Går vi forbi lekepark eller noe annet gøy, så blir det også gråting. Generelt mye trassing og trøbbel. Mor ender alltid opp med å gjøre det barnet vil, for å unngå anfall. 

Virker veldig slitsomt å være mor til denne gutten. Er det normalt? 😄 

Som dere forstår, så vet jeg ingenting om 3 åringer eller hvordan det er å være forelder for en slik. Så ikke ta dette innlegget på feil måte, jeg bare lurer på hva jeg har i vente. Håper min blir en roligere 3åring! 😂

Anonymkode: 9f0e3...05d

Unngå det uthevede, så får du nok en roligere 3-åring ☺️ 

Anonymkode: 3a7fd...036

[AnonymBruker]

Helt normalt. 

Anonymkode: a18f1...dae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Unngå det uthevede, så får du nok en roligere 3-åring ☺️ 

Anonymkode: 3a7fd...036

Fint at det har fungert på dine barn, men greit å la TS og andre vite at det ikke er noen fasit med to streker under at man får roligere barn ved å alltid nekte å gjøre det de vil. Barn er veldig forskjellige. 

Anonymkode: a18f1...dae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Unngå det uthevede, så får du nok en roligere 3-åring ☺️ 

Anonymkode: 3a7fd...036

Kan jo hende moren firer litt på kravene pga de er på besøk. Alternativet er å ta ungen under armen og avbryte besøket om han ikke hører etter. Har gjort det selv og det er jo litt kjipt.

Anonymkode: 5d35e...7ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fint at det har fungert på dine barn, men greit å la TS og andre vite at det ikke er noen fasit med to streker under at man får roligere barn ved å alltid nekte å gjøre det de vil. Barn er veldig forskjellige. 

Anonymkode: a18f1...dae

Enig, det er dessuten et sunnhetstegn at 3-åringer trasser og hyler. Så selv om det oppleves slitsomt er det en viktig del av utviklingen.

Anonymkode: 5d35e...7ef

[Hactar]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Mor ender alltid opp med å gjøre det barnet vil, for å unngå anfall. 

Helt normal oppsøførsel sånn sett, og skjønner jo for så vidt mor også, men noen kamper må man faktisk ta.
 

Mer løfte bort/holde i hånd og stoppe fysisk, og mindre ord kan gi mer kontroll. Selv om barnet ikke nødvendigvis blir noe roligere eller slutter å forsøke seg på nytt og på nytt, kan man ta grep for å skåne baby, redde sofaen og holde smårollingen trygt på fortauet .
 

Dette er også en alder hvor det er ingen skam å avlede. I stedet for å be ham slutte å skremme babyen, kan du si hva han heller kan gjøre med babyen, eller gjøre en fokusfinte som «se - en  lastebil!!» eller hva som helst som får ham til å glemme hva han holdt på med. 

Endret 6. januar 2021 av Hactar

[AnonymBruker]

Det kalles trassalder for en grunn, og det er klart at mange 3-åringer har mye fart og uro i seg, men det er mye man kan gjøre for å unngå (mange) trassanfall. Dette er mine «regler»:

- Når jeg har sagt noe, så gjennomfører jeg det (f.eks. «Nå er det siste sjanse, hvis du kaster flere ting ut av butikkhyllene så må vi gå hjem». Barnet kaster en ting til - vi forlater handlevogn og går hjem). Snakker med barnet om situasjonen når ting har roet seg. Da lærer de at det du sier har faktiske konsekvenser. Neste gang hører de kanskje etter (eller gangen etter det...)

- Ikke si ting jeg ikke vil gjennomføre. Dette kan være vanskelig, men jamføre punktet over så må jeg være forberedt på å gjennomføre det jeg har sagt

- Gå for «naturlige» konsekvenser som barnet kan forstå logikken av (når det har roet seg ned). F.eks. så kan vi ikke være i butikken hvis vi ikke følger reglene der, så da er det «naturlig» at vi må gå. Ta vekk ipad pga ting som skjer på butikken er et eksempel på en unaturlig konsekvens som vil oppleves mer som en straff.

- Forbered barnet på forhånd. Dersom du vet at en situasjon kan oppstå som oppleves vanskelig for barnet, kan du forberede det på forhånd og forklare reglene slik at barnet forstår. Barnet kan fortsatt gjøre feil eller glemme seg, men da er det lettere å si «husker du, vi må være veldig rolige når vi prater til babyen». Barn føler seg ofte dumme når de ikke har blitt forberedt, men så får kjeft eller tilsnakk i ettertid for noe de kanskje ikke visste var galt. Tenk selv hvordan du føler det når du forstår at du har brutt en uskreven regel i en sosial situasjon. Det kan være veldig ubehagelig!

- Anerkjenn følelsene og gi alltid en løsning som kan føles ok for barnet, der de kan komme ut av situasjonen med stoltheten i behold. F.eks. «Jeg forstår veldig godt at du har lyst til å gå på den lekeplassen, det ser veldig gøy ut der! Akkurat nå har vi ikke tid, men kanskje vi kan gå dit på *dag? Har du lyst til det?»

Ble veldig langt, men det er altså mye man kan gjøre med trassige treåringer for å unngå de verste anfallene. Viktigste er å være konsekvent, og å ikke lære de at trass virker!

 

 

Anonymkode: 3a7fd...036

[AnonymBruker]

Alt er vel normalt for en treåring, men det er ikke normalt at ikke deler av det blir korrigert av foreldrene.

Å bli lei seg for at han ikke får leke på en lekeplass er helt forståelig, og klart reaksjonen blir gråt. Men å hyle og rope, og skremme baby, bør korrigeres. Samme med hopping i sofa, og kaste ting rundt. 

Det krever hard jobbing å oppdra de mest krevende barna, men det lar seg gjøre. 

Søk op "Hvordan snakke så barn vil høre, og lytte så barn vil snakke".

Anonymkode: 41b8c...a94

[AnonymBruker]

Høres normalt ut, noe av det ser jeg heller ikke problemet med 

Anonymkode: 28b38...41d

[AnonymBruker]

I treåringens verden skremmer hun ikke babyen eller skriker. Hun leker med babyen etter beste evne og snakker normalt for et barn å være. Barn som går i barnehage snakker ofte veldig høyt. Merket en markant overgang fra de var hjemme til de begynte i barnehagen ganske sent. Ingenting av det du nevner er unormalt for en treåring, men å hoppe i sofaen hos andre eller gå i andres skap/skuffer får ikke mine barn lov til uansett alder 

Anonymkode: 33cf3...221

[sirenas]

Helt normalt.

Du har mye å glede deg til!

[AnonymBruker]

Ikke lenge til babyen din er slik og 😂😂 helt normalt for en 3-åring, alt skal utforskes og oppdages. Kommer før 3-år, rundt 1-år starter de travle tidene med egen vilje 

Anonymkode: 96958...8f6

[AnonymBruker]

Husker jeg, med første mann, syntes alle eldre barn burde ta hensyn til min baby. Kan ikke den 2 åringen være litt stille liksom? Nå vet jeg bedre😅

Anonymkode: 2d285...35a

[AnonymBruker]

Men i alle dager da?! Alle dere som sier «dette er helt normalt, du vil forstå når din blir 3 år» etc, prøver dere ikke å korrigere barna deres? Lære de forskjell på rett og galt slik at de kan bli godt likt og fungere godt i «samfunnet» (barnehagen, på besøk, på butikken etc)..

Jeg har selv en treåring og atferden du beskriver er helt normal. Men jeg hadde ALDRI som mor godtatt slik oppførsel på besøk. Det hadde vert en sjanse på om det så var hoppe i sofaen, skremme babyen eller gå i kjøleskapet hos andre!?! Er ikke en «streng» mor, men de få gangene slik oppførsel gjentar seg etter mer enn en beskjed så sier jeg rolig til barnet «sånn kan man ikke gjøre når man er på besøk hos andre (eller hjemme), sofaen kan nemlig bli ødelagt når man herjer og hopper» Da blir vi nødt til å dra hjem. Så tar jeg med meg barnet og går hjem. Dersom barnet får «trassanfall» av konsekvensen så prater vi om det i etterkant. Siden jeg alltid har vert konsekvent så er det ytterst sjelden at barnet ikke hører etter første beskjed med forklaring. Jeg er sikker på at det ikke er fordi jeg har en «enkel treåring», men fordi jeg har en trygg og harmonisk treåring som vet at mamma/de voksne bestemmer. Hen får selvsagt masse forståelse og mulighet for å teste grenser i enkelte situasjoner. Mens enkelte ting ikke tolereres. Feks ved gråt fordi barnet vil på lekeplass, så får hen mye anerkjennelse og forståelse for det, uten at jeg gir etter dersom vi ikke har mulighet til å dra på lekeplass. 
Og som en over her skriver; forbered barnet så godt som mulig på det som skal skje. Da slipper man unna mye. Feks «nå skal vi gå til helsestasjonen, da kommer vi til å gå forbi den fine lekeplassen med sjørøverskuta men vi har ikke tid til å stoppe der i dag for doktoren venter på oss.  Men i morgen er det lørdag og da har vi tid» Så prater vi om hva vi skal leke på lekeplassen på lørdag mens vi går forbi.

Anonymkode: 38faa...518

[AnonymBruker]

Har ikke lest gjennom tråden, men sikkert en eller annen som mener det er moren sin "feil". Jeg har to barn og de har helt ulik personlighet, den ene var som du skriver i innlegget, den andre ikke. For meg er det hvert fall helt normal oppførsel. 

Anonymkode: 7f133...66f