Mannen min er ikke redd for korona, jeg skal settes igang om tre uker

[AnonymBruker]

Advarsel, langt innlegg 💔

Jeg har sterk sykehusangst og ønsket å føde på Kongsvinger sykehus hvor mannen min kunne være med fra innleggelse til utleggelse. 

Dessverre fikk jeg fikk insulinkrevende svangerskapsdiabetes, og kunne ikke regulere diabetesen selv ved hjelp av kosthold da dette gjelder fastende blodsukker. 

Mannen min jobber på kontor i Oslo. Han har plutselig blitt satt opp på kontoret to ganger i uken. Jeg sier at han får gi beskjed om at alle skal ha hjemmekontor nå hvis det er tilrettelagt for dette. Mannen min har hatt hjemmekontor i mange måneder, men sjefene ønsker likevel å ha ansatte på kontoret som sender ut håndverkere hver morgen, tar seg av kopimaskiner, osv. Jeg ber han igjen ta kontakt med jobben og si ifra at han ikke skal på kontoret så nærme igangsetting da det flere ganger har vært koronasmitte på jobben (ca 30 stk som kommer og går daglig). Det er mange ansatte som kan gjøre samme jobb som mannen min, men han sier at timeplanen er satt, og da er det ingen vits å klage på dette. 

I tillegg har mannen min kveldsskole to kvelder i uken, og han har sagt i måneder at til tross for at de har undervisning på Teams så må elevene likevel møtes for å utføre gruppeoppgaver de har fått tildelt. Jeg sendte mail til utdanningsetaten for å forhøre meg om dette var lovlig nå når alle skal ha hjemmeskole, og fikk svar fra skolen det gjelder at å møtes i grupper har studentene da valgt å gjøre selv da skolen oppmuntrer til gruppeoppgaver på Teams! Da jeg tok opp dette sa mannen min at det er enklere å møtes da det er slitsomt med gruppearbeid på Teams - dette til tross for at han måtte i karantene i november da studenten som satt to meter unna fikk påvist korona. 

Jeg føler at mannen min ikke tar korona alvorlig, og utsetter seg (og meg) for unødvendig mulig smitte til tross for at jeg er så nær igangsettelse. I tillegg tillater ikke Ahus at far er med på fødsel eller barsel ved tegn til luftveissykdommer. 

Jeg er kjempetrist, men forbereder meg for noen dager på sykehuset alene. Mannen min mener at jeg overdriver. Det er han som har hatt ønske om to barn.. Jeg sier at han gjerne kan møte folk etter sykehusoppholdet, men det er nå jeg trenger støtte. 

Da jeg fortalte at jeg var gravid måtte mannen min love å ta vare på meg da jeg fikk angst for sykehus etter forrige fødsel. Han er en fantastisk ektefelle og far på alle måter, bortsett fra at jeg føler at jobb kommer før meg. Ved forrige fødsel anbefalte helsestasjonen at han skulle sykemeldes da jeg hadde stort blodtap, men han dro likevel på jobb femten dager etter fødselen. Viktigere å være flink på jobben enn å støtte kona og ungen vettu! 🙄 Han har i ettertid sagt at det var en dårlig avgjørelse og lovte dermed å støtte meg ved neste graviditet. Men det føler jeg ikke at han gjør 😥

 

Anonymkode: 47a9a...0e3

[AnonymBruker]

Jeg ville krevd at han gjør tiltak så nært fødsel. Det er hans barn også, men han setter også din helse i faresonen. Flere studier på gravide viser at 25% av gravide har symptomet på covid-19 som varer mer enn 1 mnd. Mediantid for symptomfrihet for gravide var 34 dager! Dette er ikke tiden for å risikere noe når dere har et alternativ. Jeg ville prøvd å realitetsorientere han litt. 
Sjansen for å dø er jo såklart veldig liten, men det er en ekstrem påkjenning for en høygravid å gå gjennom ukesvis med høy feber og tungt for å puste.

https://www.ucsf.edu/news/2020/10/418696/covid-19-has-prolonged-effect-many-during-pregnancy

Anonymkode: d8a39...7ad

[Gjest Lama_Drama]

Da må du heve stemmen, sette ned foten og fortelle hvor skapet skal stå. Med store bokstaver. 

[AnonymBruker]

Lama_Drama skrev (9 minutter siden):

Da må du heve stemmen, sette ned foten og fortelle hvor skapet skal stå. Med store bokstaver. 

Jeg klikka mentalt i går. Kastet han ut av soverommet og har ikke sagt et ord i dag selv om han prøver å være hyggelig ved å snakke, kalle meg for skatten, osv. 

Jeg er gift med en mann som gikk på jobb en uke med brukket fot uten å gå til lege, og ALLE klapper han på skulderen og synes han er en skikkelig tøffing, og at samfunnet trenger flere som han. Men jeg skjønner ikke hvorfor det er så jævlig viktig å smigre på jobb, når han vet at JEG trenger støtte. 

Jeg vet ikke hva jeg skal si heller, det eneste han sier at han selvfølgelig ikke får korona ettersom at han er varsom. Med "varsom" så mener han å møte håndverkere uten munnbind, forsyne seg hundreogørten ganger fra kaffeautomaten, åpne alle dører uten å vaske seg på hendene, la spritflaska ligge urørt i bilen++ Han sier at alle er jo ute av kontoret da alle har hjemmekontor og håndverkerne er ute, men problemet er at de ivrigste lederne møter likevel opp på kontoret, og håndverkerne kommer inn og ut flere ganger daglig. De er mange fler på jobb daglig enn det man skal møtes per uke.

Jeg har vist til og sendt linker til artikler som viser at gravide og de med diabetes er ekstra utsatte, jeg forteller at sykehusene ikke lar han komme inn hvis han er dårlig, at alle vet at en baby vil kunne lide og få hjerneskade hvis mor får pustevansker av korona. Men han gidder ikke lese artiklene, og sier at alt det andre er bare hysteri. Han har vært i karantene fire ganger siden utbruddet startet, og hver gang har det vært grunnet smitte på jobb og i klassen hans. 

 

Anonymkode: 47a9a...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg ville krevd at han gjør tiltak så nært fødsel. Det er hans barn også, men han setter også din helse i faresonen. Flere studier på gravide viser at 25% av gravide har symptomet på covid-19 som varer mer enn 1 mnd. Mediantid for symptomfrihet for gravide var 34 dager! Dette er ikke tiden for å risikere noe når dere har et alternativ. Jeg ville prøvd å realitetsorientere han litt. 
Sjansen for å dø er jo såklart veldig liten, men det er en ekstrem påkjenning for en høygravid å gå gjennom ukesvis med høy feber og tungt for å puste.

https://www.ucsf.edu/news/2020/10/418696/covid-19-has-prolonged-effect-many-during-pregnancy

Anonymkode: d8a39...7ad

Jeg har prøvd, og prøvd, og prøvd. Jeg er helt utslitt og føler at jeg drar lasset med å være forsiktig alene. Etter mye om og men ble vi enige om at de to siste ukene skal han be om hjemmekontor, men skal likevel ut på mange befaringer hver uke. Jeg har bedt han om å få en kollega til å overta men han ønsker å gjøre jobben selv.

Jeg mister følelser for han når han er så tydelig på at jobben (og skole) er viktigst.

Anonymkode: 47a9a...0e3

[Frøkensina]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg klikka mentalt i går. Kastet han ut av soverommet og har ikke sagt et ord i dag selv om han prøver å være hyggelig ved å snakke, kalle meg for skatten, osv. 

Jeg er gift med en mann som gikk på jobb en uke med brukket fot uten å gå til lege, og ALLE klapper han på skulderen og synes han er en skikkelig tøffing, og at samfunnet trenger flere som han. Men jeg skjønner ikke hvorfor det er så jævlig viktig å smigre på jobb, når han vet at JEG trenger støtte. 

Jeg vet ikke hva jeg skal si heller, det eneste han sier at han selvfølgelig ikke får korona ettersom at han er varsom. Med "varsom" så mener han å møte håndverkere uten munnbind, forsyne seg hundreogørten ganger fra kaffeautomaten, åpne alle dører uten å vaske seg på hendene, la spritflaska ligge urørt i bilen++ Han sier at alle er jo ute av kontoret da alle har hjemmekontor og håndverkerne er ute, men problemet er at de ivrigste lederne møter likevel opp på kontoret, og håndverkerne kommer inn og ut flere ganger daglig. De er mange fler på jobb daglig enn det man skal møtes per uke.

Jeg har vist til og sendt linker til artikler som viser at gravide og de med diabetes er ekstra utsatte, jeg forteller at sykehusene ikke lar han komme inn hvis han er dårlig, at alle vet at en baby vil kunne lide og få hjerneskade hvis mor får pustevansker av korona. Men han gidder ikke lese artiklene, og sier at alt det andre er bare hysteri. Han har vært i karantene fire ganger siden utbruddet startet, og hver gang har det vært grunnet smitte på jobb og i klassen hans. 

 

Anonymkode: 47a9a...0e3

Uff!! Ja han risikerer jo helsen din! Og babyen sin. Kjenner jeg blir sint på dine vegne av at han ikke tar det seriøst. Det er ikke hysteri, det er reellt og basert på forskning. Det er gravide som har dødd av korona under og rett etter fødsel, det er virkelig ikke en god kombinasjon. Vet ikke hvordan du kan nå fram til ham når han ikke hører på deg (som jeg synes er veldig respektløst i en så spesiell  situasjon) kan du få hjelp av svigerfamilie eller vennene hans?

[AnonymBruker]

Frøkensina skrev (5 minutter siden):

Uff!! Ja han risikerer jo helsen din! Og babyen sin. Kjenner jeg blir sint på dine vegne av at han ikke tar det seriøst. Det er ikke hysteri, det er reellt og basert på forskning. Det er gravide som har dødd av korona under og rett etter fødsel, det er virkelig ikke en god kombinasjon. Vet ikke hvordan du kan nå fram til ham når han ikke hører på deg (som jeg synes er veldig respektløst i en så spesiell  situasjon) kan du få hjelp av svigerfamilie eller vennene hans?

Svigermor ler bare hjertelig av gromgutten sin, han er jo så flink. Så ingen støtte der. Har ikke lyst til å blande inn venner og familien min, da tenker vel alle at vi har store problemer i forholdet (som vi faktisk har nå)

Anonymkode: 47a9a...0e3

[Frøkensina]

Han trenger jo ikke en gang tro på risikoene selv for at han får korona eller faren for en gravid med diabetes smittet med korona, men bare høre på og bry seg om det stresset han utsetter deg for rett før fødsel. Diabetes er alltid en risiko i forbindelse med fødsel uavhengig av korona, så du trenger ikke mer stress. 

[Frøkensina]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Svigermor ler bare hjertelig av gromgutten sin, han er jo så flink. Så ingen støtte der. Har ikke lyst til å blande inn venner og familien min, da tenker vel alle at vi har store problemer i forholdet (som vi faktisk har nå)

Anonymkode: 47a9a...0e3

Herregud!  Forstår det, bare tenkte i tilfelle han hørte på noen andre. Føler sånn med deg, har ingen andre råd dessverre  

[Frøkensina]

Muligens veldig vanskelig, men kan du si at du da må skjermes og dere bo hver for dere fram til etter fødselen? Og være klar til å gjennomføre det. Det er et stort problem at han ikke prioriterer deg når det er så viktig, da må du passe på din egen helse og babyens som trenger beskyttelse før fødsel.

[Gjest Lama_Drama]

Hva med å prøve motsatt da? Du får faktisk ikke være med på fødsel, jeg tar ikke sjansen på at du smitter barnet.

Dessuten må du sove på sofa fram til fødsel, for jeg vil ikke føde med korona, og etter fødsel for jeg vil ikke at du skal smitte barnet. 

[Pinkee]

Vil ikke mannen høre på fornuft, så må du kanskje ta skjeen i egen hånd, og flytte ut? Når du har så alvorlig svangerskaps diabetes, bør han være meget snill og fornuftig rundt deg. Det er en enorm påkjenning for kroppen og også barnet. Her utsetter han din og barnets  helse for risiko, helt unødvendig.

Dust!!! 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen. Forslaget om at han ikke skal på soverommet vårt var helt supert! Etterpå skal jeg fortelle at han må oppholde seg i kjelleren hvor vi har tvstue og soverom, mens jeg og eldstemann lever i resten av huset. Og slik får det bli så lenge han ikke vil høre på anbefalingene angående korona. Kjenner meg knust, og ja - dette bidrar til ekstra stress og uro for meg. 💔 

Anonymkode: 47a9a...0e3

[Frøkensina]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tusen takk for svar alle sammen. Forslaget om at han ikke skal på soverommet vårt var helt supert! Etterpå skal jeg fortelle at han må oppholde seg i kjelleren hvor vi har tvstue og soverom, mens jeg og eldstemann lever i resten av huset. Og slik får det bli så lenge han ikke vil høre på anbefalingene angående korona. Kjenner meg knust, og ja - dette bidrar til ekstra stress og uro for meg. 💔 

Anonymkode: 47a9a...0e3

Ja det høres lurt ut.  Lykke til  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har prøvd, og prøvd, og prøvd. Jeg er helt utslitt og føler at jeg drar lasset med å være forsiktig alene. Etter mye om og men ble vi enige om at de to siste ukene skal han be om hjemmekontor, men skal likevel ut på mange befaringer hver uke. Jeg har bedt han om å få en kollega til å overta men han ønsker å gjøre jobben selv.

Jeg mister følelser for han når han er så tydelig på at jobben (og skole) er viktigst.

Anonymkode: 47a9a...0e3

Jeg tror jeg hadde bedt han flytte ut frem til fødselen rett og slett. Det er for stor risiko for deg å ta nå. Å føde med munnbind må være grusomt.

Anonymkode: d8a39...7ad

[AnonymBruker]

Her er jeg på din side.

Han gidder ikke spørre arbeidsgiver, og han tar selv initiativ til å møte andre - selv når tiltakene har blitt enda mer strammet inn. 

Jeg hadde nok gjort det klart at det blir full oppvask på familievernkontoret her.

En ting er å få nei av arbeidsgiver, men han LOVTE deg dette før graviditet. 

Så dette er å svikte deg synes jeg. 

Anonymkode: 1c43a...0c7

[AnonymBruker]

Dette var leit å lese TS. Hvor vanskelig kan det være å la være å møte folk i 3 uker🙄 Selv om han ikke tror det er viktig selv, så burde han gjort det likevel siden det åpenbart er veldig viktig for deg (og babyen hans)!

Anonymkode: 39dcd...761

[AnonymBruker]

Ja, jeg skjønner ingen ting.. Vi er fremdeles ikke på talefot. Vi er et par som aldri krangler, men når vi gjør det gjelder det jobben hans. Jeg skal ta keisersnitt og må nok være inne noen dager ekstra enn ved vaginal fødsel, og han vet at jeg er mer redd for å ligge på sykehuset enn å føde. Jeg er også urolig for koronasymptomer etter keisersnittet da jeg har lest at det er dritvondt å hoste etterpå. 

Har luftet meg for en venninne, til tross for at jeg ønsket å holde dette for meg selv. Hun står på min side, og ba meg hilse og si at han må ta seg sammen. 

Anonymkode: 47a9a...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja, jeg skjønner ingen ting.. Vi er fremdeles ikke på talefot. Vi er et par som aldri krangler, men når vi gjør det gjelder det jobben hans. Jeg skal ta keisersnitt og må nok være inne noen dager ekstra enn ved vaginal fødsel, og han vet at jeg er mer redd for å ligge på sykehuset enn å føde. Jeg er også urolig for koronasymptomer etter keisersnittet da jeg har lest at det er dritvondt å hoste etterpå. 

Har luftet meg for en venninne, til tross for at jeg ønsket å holde dette for meg selv. Hun står på min side, og ba meg hilse og si at han må ta seg sammen. 

Anonymkode: 47a9a...0e3

Når du kaster mannen i kjelleren, blir det selvfølgelig ingen dialog. Eier du huset alene? Hvis nei, har du ingen rett til å KREVE at han sover på sofaen eller bor i kjelleren. Hvorfor kan du ikke bo i kjelleren selv?

Anonymkode: 7881a...0a8

[AnonymBruker]

Må bare spørre. Jobber han i en bedrift som begynner på b? Og har en d der i tillegg?

Anonymkode: c7de7...656