Jeg er lei av at samboer forsvarer moren sin!

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer som har vokst opp med en mor (og far) som har gitt de en super barndom. Litt vel lite krav til gutta, og litt vel mye dikke dikk (etter hva jeg har blitt forklart av han og av hans venner), men der er vi forskjellig på hvordan vi løser oppdragelsen på. 

Han er veldig nær moren, noe jeg synes er flott! Hun er snill og blid, og jeg liker henne veldig godt! Men- det er et men her😅 Han forsvarere henne seriøst hele tiden isteden for å forsvare meg, og han oppfører seg annerledes. 
F eks. Når vi står opp i helgene så setter han seg rett i sofaen. Når de er her så serverer han kaffe, og det er voldsomt hvor han prater. Greit nok, meg ser han hver dag, men av og til kunne vel jeg og fått. 
Om jeg sier noe om henne, så går han alltid rett i forsvar. Hun er på en måte hellig føler jeg. For eksempel så vil jeg ikke at hun skal gå ned på vaskerommet og vaske klær når hun er her, men da forsvarer han henne. Her en dag de var her så var plantene på en skjenk plutselig i boller med vann på benken (ikke at det er krise, men de skulle ikke vannes😅).. Og når jeg spør han om hvorfor hun gjorde det så er det plutselig liksom han som har gjort det (det er ikke sant)

Min mamma døde dessverre i fjor, og jeg har sagt til han at jeg synes det er vondt og sårt at hun ikke har sendt meg EN mld og spurt hvordan det går, men han forsvarer hun igjen og sier hun har gjort det... 
 

Når hun er her så babler hun i vei om hvor bra skolen hun jobber på er, hvor flink hun er, hvordan hun gjør det så bra osv osv. Gutta nikker og er så enig og fornøyd. Jeg jobber også i skole og prøver av og til forsiktig å si at det er jo litt forskjell på en pittelitten skole på bygda og en stor skole i en storby. Men hun ser ikke det. Alt er perfekt og hun har levd på en rosa og beskyttet sky hele livet uten å kjenne på livets harde utfordringer.. 
Så mitt spm er da.. Bør jeg konfrontere han med det? Eller er det noe jeg skal bare droppe å tenke på??

Anonymkode: cc2b0...b95

[AnonymBruker]

Du må bare lære å overse det. Så lenge hun ikke er slem eller ufin så svelg dine kameler. Det med klær kan du vel si direkte til henne. 

Anonymkode: 5ec10...ccb

[AnonymBruker]

Her vil du jo krangle.

De eksemplene dine er virkelig noe du bør veie om er i det hele tatt verdt å ta opp.

Hun har hverken sagt eller gjort noe særlig ugreit her. 

Du konstruerer krangel, vent heller til det sikkert en gang dukker opp noe som faktisk ER noe å bemerke seg. 

Anonymkode: 396af...d7e

[Frøyamor]

Det med klær og plantene hadde jeg ikke akseptert. Men du må si fra selv siden typen din ikke tørr. Han e tydeligvis skikkelig mammadalt. 

[SoWhat?]

Du vet jo strengt tatt ikke alt hun har opplevd. Det er ikke sikkert alt har vært rosa rundt henne. 

Men barn forsvarer stort sett foreldre. Ihvertfall om de har hatt en fin oppvekst. Det handler ho om identiteten deres også, så når du "sier noe" om moren, så tar han det nok veldig personlig. Og det med skole osv er ikke noe å bry seg om.

Prøv heller og snakk med han om at du syns dere kan være litt mer serviceinnstilt mot hverandre. Gi hverandre kaffe osv. Sånne små ting betyr ho faktisk mye syns jeg. At en føler seg litt sett på vanlige dager. Bedre å ta en prat på det enn å være sjalu på moren. Selv om det blir forståelig. 

[SoWhat?]

Frøyamor skrev (1 minutt siden):

Det med klær og plantene hadde jeg ikke akseptert. Men du må si fra selv siden typen din ikke tørr. Han e tydeligvis skikkelig mammadalt. 

Men mannen har også noe å si i hjemmet 🙂 han aksepterer og hun ikke. Hvem har rett? Det er bare bagateller her, moren er ikke akkurat ekstrem. 

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

(...) For eksempel så vil jeg ikke at hun skal gå ned på vaskerommet og vaske klær når hun er her, men da forsvarer han henne. Her en dag de var her så var plantene på en skjenk plutselig i boller med vann på benken (ikke at det er krise, men de skulle ikke vannes😅)..

Anonymkode: cc2b0...b95

WTF!? Hvis klær vasker hun? 

Og plantene - hvis han lyver for å beskytte moren, så gi ham kjeft. 

Anonymkode: 3caa8...bc6

[Frøyamor]

SoWhat? skrev (Akkurat nå):

Men mannen har også noe å si i hjemmet 🙂 han aksepterer og hun ikke. Hvem har rett? Det er bare bagateller her, moren er ikke akkurat ekstrem. 

Bagateller at svigers vasker de sure trusene til voksne mennesker? Ekkelt. 
 

Og plantene kunne hun ha drept. Mine er hvertfall på godt tilrettelagt vanneregime, om noen kommer og kuker til det hadde jeg blitt sur. 

[Frøyamor]

SoWhat? skrev (3 minutter siden):

Men mannen har også noe å si i hjemmet 🙂 han aksepterer og hun ikke. Hvem har rett? Det er bare bagateller her, moren er ikke akkurat ekstrem. 

Mannen tørr jo ikke si noe. Her har «mannen» blitt ammet litt for lenge tydligvis. 
 

Hei ts, derfor skal man ikke date mammadalter. 

[AnonymBruker]

Ts, du virker veldig barnslig og litt slitsom. At mannen din snakker mye med foreldre på besøk og serverer kaffe er liksom feil? Du blir snurt fordi han ikke snakket med deg og serverer deg kaffe? Herregud...

Du sier at du liker moren hans i innledningen, men så rakker du ned på henne i resten av innlegget. Du virker sjalu på henne, full av mindreverdighetskomplekser og veldig eiesyk. Minner om en tenåring som klenger på kjæresten og skal vise at «han er min»! 

Dette du nevner er jo bare bagateller. Hvis du ikke vil at hun skal vaske klær eller vanne blomster, så snakk da med dama på en blid og høflig måte! «Åh, disse vanna jeg i går jeg! Trodde de trengte vann litt sjelden, men hvordan pleier du å gjøre det med denne sorten? Er det bedre å vanne på skåla tror du?» DIALOG.... 
Barnslig å gå og sutre til samboer. Er du slik på jobb også? Hvis du mener noe skal gjøres på en annen måte, går du og syter til tredjeperson?

Anonymkode: f1099...ce7

[SoWhat?]

Frøyamor skrev (3 minutter siden):

Mannen tørr jo ikke si noe. Her har «mannen» blitt ammet litt for lenge tydligvis. 
 

Hei ts, derfor skal man ikke date mammadalter. 

Tør?  Hvem sier at han ikke tør? 

Dere glemmer at mannen har like mye å si i hjemmet som damene. Dere er jo ikke sjefen alene?  Hvis hun vasker hans klær, så er det vel en grunn til det da. 

At folk ikke kan se mer med humor på ting istedenfor å bli så himla krenka og fornærmet. Noe må en da kunne le av istedenfor å klikke. 

[AnonymBruker]

Jeg har selv opplevd en "hellig" svigermor og svelget kameler i fleng. Men dette er da bare en helt vanlig dame, med en sønn som bryr seg om sin mor? 

Anonymkode: 045ac...4df

[Pås]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hun er snill og blid, og jeg liker henne veldig godt!

Anonymkode: cc2b0...b95

Fokuser på dette du, og ikke på at hun vanner blomster selv om det ikke behøves! 😊

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ts, du virker veldig barnslig og litt slitsom. At mannen din snakker mye med foreldre på besøk og serverer kaffe er liksom feil? Du blir snurt fordi han ikke snakket med deg og serverer deg kaffe? Herregud...

Du sier at du liker moren hans i innledningen, men så rakker du ned på henne i resten av innlegget. Du virker sjalu på henne, full av mindreverdighetskomplekser og veldig eiesyk. Minner om en tenåring som klenger på kjæresten og skal vise at «han er min»! 

Dette du nevner er jo bare bagateller. Hvis du ikke vil at hun skal vaske klær eller vanne blomster, så snakk da med dama på en blid og høflig måte! «Åh, disse vanna jeg i går jeg! Trodde de trengte vann litt sjelden, men hvordan pleier du å gjøre det med denne sorten? Er det bedre å vanne på skåla tror du?» DIALOG.... 
Barnslig å gå og sutre til samboer. Er du slik på jobb også? Hvis du mener noe skal gjøres på en annen måte, går du og syter til tredjeperson?

Anonymkode: f1099...ce7

Det var da voldsomt til menneskekjenner du er da, snakk om å overdrive og dramatisere innlegget til TS. 

[AnonymBruker]

Menn og deres mødre lever i sine egne rosa bobler... ( hvertfall noen ) . Vil du forandre på det,,,så fryses du lett ut 🙄  Beta- menn som fortsatt henger i navlestrengen.....

Anonymkode: 425bc...506

[Gjest Kerrs Pink]

Jeezes, her i huset har jeg lært meg hvordan jeg kan prate med svigermor. Direkte - ærlig - åpen og omtenksomt! Så nå har vi det fint hos hverandre, ingen av oss nærmer seg den andres kjøkken og vi spør om vi lurer på noe. Hun kan masse jeg ikke har peiling på og vi lærer av hverandre. 

Og mannen min er temmelig nærme sin mor, hun har gjort noen snåle ting. Men med god vilje, fordi hun ville hjelpe. Snakk med dama, det går nok bra

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

og hun har levd på en rosa og beskyttet sky hele livet uten å kjenne på livets harde utfordringer.. 

Anonymkode: cc2b0...b95

Burde hun ha hatt det vondt og vanskelig og strevsomt, med masse bekymringer? Ville du følt det bedre da? Og vet du egentlig at dette er sant? Eller er hun kanskje skikkelig god til å takle motgang?

Anonymkode: a4c8d...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en samboer som har vokst opp med en mor (og far) som har gitt de en super barndom. Litt vel lite krav til gutta, og litt vel mye dikke dikk (etter hva jeg har blitt forklart av han og av hans venner), men der er vi forskjellig på hvordan vi løser oppdragelsen på. 

Han er veldig nær moren, noe jeg synes er flott! Hun er snill og blid, og jeg liker henne veldig godt! Men- det er et men her😅 Han forsvarere henne seriøst hele tiden isteden for å forsvare meg, og han oppfører seg annerledes. 
F eks. Når vi står opp i helgene så setter han seg rett i sofaen. Når de er her så serverer han kaffe, og det er voldsomt hvor han prater. Greit nok, meg ser han hver dag, men av og til kunne vel jeg og fått. 
Om jeg sier noe om henne, så går han alltid rett i forsvar. Hun er på en måte hellig føler jeg. For eksempel så vil jeg ikke at hun skal gå ned på vaskerommet og vaske klær når hun er her, men da forsvarer han henne. Her en dag de var her så var plantene på en skjenk plutselig i boller med vann på benken (ikke at det er krise, men de skulle ikke vannes😅).. Og når jeg spør han om hvorfor hun gjorde det så er det plutselig liksom han som har gjort det (det er ikke sant)

Min mamma døde dessverre i fjor, og jeg har sagt til han at jeg synes det er vondt og sårt at hun ikke har sendt meg EN mld og spurt hvordan det går, men han forsvarer hun igjen og sier hun har gjort det... 
 

Når hun er her så babler hun i vei om hvor bra skolen hun jobber på er, hvor flink hun er, hvordan hun gjør det så bra osv osv. Gutta nikker og er så enig og fornøyd. Jeg jobber også i skole og prøver av og til forsiktig å si at det er jo litt forskjell på en pittelitten skole på bygda og en stor skole i en storby. Men hun ser ikke det. Alt er perfekt og hun har levd på en rosa og beskyttet sky hele livet uten å kjenne på livets harde utfordringer.. 
Så mitt spm er da.. Bør jeg konfrontere han med det? Eller er det noe jeg skal bare droppe å tenke på??

Anonymkode: cc2b0...b95

Nå vet ikke jeg med deg men er mor er hellig❤️ Respekter og prioriter mødre så vil dine barn også gjøre det samme med deg🥰

Anonymkode: a96cb...980

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (4 timer siden):

Det var da voldsomt til menneskekjenner du er da, snakk om å overdrive og dramatisere innlegget til TS. 

Jeg sier at hun virker barnslig. Det betyr jo ikke at hun er det i virkeligheten. Som flere andre her foreslår jeg at hun helt udramatisk og hverdagslig snakker med svigermoren. 

Anonymkode: f1099...ce7

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har en samboer som har vokst opp med en mor (og far) som har gitt de en super barndom. Litt vel lite krav til gutta, og litt vel mye dikke dikk (etter hva jeg har blitt forklart av han og av hans venner), men der er vi forskjellig på hvordan vi løser oppdragelsen på. 

Han er veldig nær moren, noe jeg synes er flott! Hun er snill og blid, og jeg liker henne veldig godt! Men- det er et men her😅 Han forsvarere henne seriøst hele tiden isteden for å forsvare meg, og han oppfører seg annerledes. 
F eks. Når vi står opp i helgene så setter han seg rett i sofaen. Når de er her så serverer han kaffe, og det er voldsomt hvor han prater. Greit nok, meg ser han hver dag, men av og til kunne vel jeg og fått. 
Om jeg sier noe om henne, så går han alltid rett i forsvar. Hun er på en måte hellig føler jeg. For eksempel så vil jeg ikke at hun skal gå ned på vaskerommet og vaske klær når hun er her, men da forsvarer han henne. Her en dag de var her så var plantene på en skjenk plutselig i boller med vann på benken (ikke at det er krise, men de skulle ikke vannes😅).. Og når jeg spør han om hvorfor hun gjorde det så er det plutselig liksom han som har gjort det (det er ikke sant)

Min mamma døde dessverre i fjor, og jeg har sagt til han at jeg synes det er vondt og sårt at hun ikke har sendt meg EN mld og spurt hvordan det går, men han forsvarer hun igjen og sier hun har gjort det... 
 

Når hun er her så babler hun i vei om hvor bra skolen hun jobber på er, hvor flink hun er, hvordan hun gjør det så bra osv osv. Gutta nikker og er så enig og fornøyd. Jeg jobber også i skole og prøver av og til forsiktig å si at det er jo litt forskjell på en pittelitten skole på bygda og en stor skole i en storby. Men hun ser ikke det. Alt er perfekt og hun har levd på en rosa og beskyttet sky hele livet uten å kjenne på livets harde utfordringer.. 
Så mitt spm er da.. Bør jeg konfrontere han med det? Eller er det noe jeg skal bare droppe å tenke på??

Anonymkode: cc2b0...b95

Så du føler et behov for å opplyse henne om livets harde utfordringer da? Hva så om hun lever på en rosa sky. Er det et problem for deg? Mener du hun burde hatt litt mere motgang i livet? Jeg har hatt mere motgang i livet enn gjennomsnittet i befolkningen. Men jeg har ikke noe behov for å trykk andre ned  eller fortelle de at de bør slutte å leve i den perfekte boblen sin. Du høres egentlig bare sjalu ut. Og sikkert sjalu på det gode forholdet din mann har til henne. 

Anonymkode: cf0e3...739