Samvær når far går rett inn i et nytt forhold

[Løken]

Jeg er i en litt rar situasjon nå. Min fraseparerte mann var veldig mye med en venninne i sommer, da var også vårt felles barn og hennes barn til stede. Like etter seperasjonssøknaden var godkjent begynte de å ligge sammen, i følge han er de ikke kjærester. Vi har i samværsavtalen at ny partner ikke skal være med barnet før den andre forelderen har møtt vedkommende. Han mener at hans nye sexpartner skal kunne være tilstede under samvær siden jeg vet hvem det er og hun har møtt barnet. Jeg på min side mener det er helt uaktuelt. Ikke før det er et seriøst forhold. Han sier jo til og med at de ikke er kjærester, de bare ligger sammen. 

Jeg får han ikke til å forstå at dette ikke er greit, er det noen som har noen innspill eller tanker rundt situasjonen? 

Endret 6. januar 2021 av Løken

[AnonymBruker]

Selv om det ikke er optimalt så har han dessverre rett, og du kan ikke få gjort noe med det om han ikke skjønner det selv.

Det er jo ikke bra at barna møter på puledokka til faren sin. Så jeg er helt enig med deg i at det er forkastelig. Samtidig som du sannsynligvis ikke får gjennomslag for ditt syn. 

Håper det ordner seg uten for mye konflikt som går ut over barna. 

Anonymkode: c05f3...f55

[Løken]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Selv om det ikke er optimalt så har han dessverre rett, og du kan ikke få gjort noe med det om han ikke skjønner det selv.

Det er jo ikke bra at barna møter på puledokka til faren sin. Så jeg er helt enig med deg i at det er forkastelig. Samtidig som du sannsynligvis ikke får gjennomslag for ditt syn. 

Håper det ordner seg uten for mye konflikt som går ut over barna. 

Anonymkode: c05f3...f55

Men skal jeg da kunne involvere min fremtidige partner mens vi bare ligger sammen, gitt at jeg velger en min mann vet hvem er og som har hilst på barnet vårt? 

[Enmanelskeråhate]

Det er jo helt håpløst å ha avtaler om slikt. Det er slutt og dere kan leve deres liv hver for dere akkurat som dere vil. Dere har jo fått barn sammen så da får man anta at begge er oppegående nok til å vurdere hvem som bør introduseres for barnet og når

[GammelKaktus]

Selvfølgelig er det ikke helt greit men du kan jo ikke gjøre så mye med det heller. Gjort er gjort og så lenge han er en noenlunde oppegående far utenom så hadde jeg bare latt det gå.

Jo eldre barna blir så pleier de selv å ta litt avstand fra den forelderen som lar nye partnere løpe inn og ut av huset nærmest på rekke og rad. Og for alt det du vet så kan det jo være det de kaller "ekte kjærlighet" og et varig forhold..

[Løken]

Barnet er under et år, så får ikke med seg så mye, men plukker jo opp ting. Jeg syntes jo ikke at et barn skal involveres i noe sånt, og som mor er det da fælt å miste kontrollen på noe som er viktig for meg. Far er jo tydeligvis ikke oppegående eller til å stole på.. 

Dersom det er ekte kjærlighet og blir et langvarig forhold er det jo noe annet. Jeg bare mener det er helt feil å involvere barn før det er litt seriøst. Jeg trenger på ingen måte å like min eks sin nye partner. 

[AnonymBruker]

Løken skrev (9 minutter siden):

Men skal jeg da kunne involvere min fremtidige partner mens vi bare ligger sammen, gitt at jeg velger en min mann vet hvem er og som har hilst på barnet vårt? 

Du kan velge å ta mer hensyn til barnet enn det faren har valgt å gjøre.

Avtalen med ex-mannen ville jeg uansett sett på som brutt, og ikke tenkt noe mer over.

(jeg har forresten opplevd nøyaktig det samme)

Anonymkode: 2e276...fe5

[AnonymBruker]

En kan vel desverre ikke lovfeste at far eller mor ikke kan ha besøk av hvem de vil. Så tror ikke du kommer noen vei med dette. 

Men er enig med deg da, veldig unødvendig av han å ha ff sin til stede, når han har barna. 

Anonymkode: a9ce4...c3e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er kjipt, hadde følt det samme selv. Men dette er dessverre konsekvensen av å gå fra hverandre (og av å ha valgt en umoden mann som far i utgangspunktet) -  man mister kontroll og bestemmelsesrett over deler av barnets liv, og må bare stole på at ting går greit selv om det ikke er ideelt. Så lenge barnet ikke lider av omsorgssvikt, høyt konfliktnivå eller andre former for skadelig atferd (type barnevern-nivå), er det ikke mye man får gjort.

Anonymkode: 2810b...f41

[AnonymBruker]

Løken skrev (18 minutter siden):

Men skal jeg da kunne involvere min fremtidige partner mens vi bare ligger sammen, gitt at jeg velger en min mann vet hvem er og som har hilst på barnet vårt? 

Two wrongs don’t make a right. Hva er viktigst, barnets beste eller å ta igjen på far?

Anonymkode: d136b...79e

[MollyJones]

Det er jo lett her å være enige om at det er unødvendig, samtidig så er du i en situasjon nå der du ikke lenger har full kontroll, noe som gjør at du rett å slett må lære deg til å akseptere at noen ting får du ikke gjort noe med, mens du får pøse på med stabilitet og kjærlighet der du kan. 

[Løken]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg skjønner at det er kjipt, hadde følt det samme selv. Men dette er dessverre konsekvensen av å gå fra hverandre (og av å ha valgt en umoden mann som far i utgangspunktet) -  man mister kontroll og bestemmelsesrett over deler av barnets liv, og må bare stole på at ting går greit selv om det ikke er ideelt. Så lenge barnet ikke lider av omsorgssvikt, høyt konfliktnivå eller andre former for skadelig atferd (type barnevern-nivå), er det ikke mye man får gjort.

Anonymkode: 2810b...f41

Han var ikke umoden. Hans største ønske var å bli far. Vi skulle begynne med ivf og. Vi var sammen i 13 år, gift i 5.

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg skjønner at det er kjipt, hadde følt det samme selv. Men dette er dessverre konsekvensen av å gå fra hverandre (og av å ha valgt en umoden mann som far i utgangspunktet) -  man mister kontroll og bestemmelsesrett over deler av barnets liv, og må bare stole på at ting går greit selv om det ikke er ideelt. Så lenge barnet ikke lider av omsorgssvikt, høyt konfliktnivå eller andre former for skadelig atferd (type barnevern-nivå), er det ikke mye man får gjort.

Anonymkode: 2810b...f41

 Ja, for ingen har jo noensinne endret seg, ikke sant? 

Løken skrev (2 minutter siden):

Han var ikke umoden. Hans største ønske var å bli far. Vi skulle begynne med ivf og. Vi var sammen i 13 år, gift i 5.

Ja..der kan man se. Man har faktisk ingen garanti.

Men som de andre sier, er ikke mye du kan gjøre med dette, han lever sitt liv og så lenge det ikke åpenbart går utover barnet så er det som det er.

[Månestjerne]

Løken skrev (1 time siden):

Jeg er i en litt rar situasjon nå. Min fraseparerte mann var veldig mye med en venninne i sommer, da var også vårt felles barn og hennes barn til stede. Like etter seperasjonssøknaden var godkjent begynte de å ligge sammen, i følge han er de ikke kjærester. Vi har i samværsavtalen at ny partner ikke skal være med barnet før den andre forelderen har møtt vedkommende. Han mener at hans nye sexpartner skal kunne være tilstede under samvær siden jeg vet hvem det er og hun har møtt barnet. Jeg på min side mener det er helt uaktuelt. Ikke før det er et seriøst forhold. Han sier jo til og med at de ikke er kjærester, de bare ligger sammen. 

Jeg får han ikke til å forstå at dette ikke er greit, er det noen som har noen innspill eller tanker rundt situasjonen? 

Her har du dessverre ingenting du skulle ha sagt. Du kan ikke kontrollere hva som skjer hjemme hos far, så lenge det ikke er snakk om omsorgssvikt. Dette er en kamel du bare er nødt til å svelge. Dersom du slår deg vrang nå og legger deg opp i dette risikerer du å ødelegge samarbeidsklimaet dere imellom for lang tid framover. Du legger opp til et høyt konfliktnivå og det ønsker du virkelig ikke. 

Samlivsbrudd med barn innebærer å svelge kameler og velge dine kamper for all framtid. Du må forholde deg til far resten av livet og du tjener mest på å være smidig. 

Dette er ikke din sak. 

[Witchita]

Dette får du ikke gjort noe med.

[AnonymBruker]

Løken skrev (1 time siden):

Han var ikke umoden. Hans største ønske var å bli far. Vi skulle begynne med ivf og. Vi var sammen i 13 år, gift i 5.

 

FrøkenMånestråle skrev (58 minutter siden):

 Ja, for ingen har jo noensinne endret seg, ikke sant? 

Jeg sier ikke at TS nødvendigvis burde gjennomskuet fyren før hun fikk barn, eller at folk ikke kan forandre seg, men at man nå engang er stuck med den barnefaren/moren man valgte - på godt og vondt. Er ikke personen helt voksen og ansvarlig, så er det også sånn barnet vil ha det. Ikke nødvendigvis direkte skadelige hendelser, men oppdragelsesmåter og omgivelser man selv ikke ville ønsket for barnet. Man får ikke gjort så mye, annet enn å prøve å veie litt opp med ekstra mye stabilitet i de ukene man selv har barnet. 

Anonymkode: 2810b...f41

[AnonymBruker]

Løken skrev (1 time siden):

Barnet er under et år, så får ikke med seg så mye, men plukker jo opp ting. Jeg syntes jo ikke at et barn skal involveres i noe sånt, og som mor er det da fælt å miste kontrollen på noe som er viktig for meg. Far er jo tydeligvis ikke oppegående eller til å stole på.. 

Dersom det er ekte kjærlighet og blir et langvarig forhold er det jo noe annet. Jeg bare mener det er helt feil å involvere barn før det er litt seriøst. Jeg trenger på ingen måte å like min eks sin nye partner. 

For å være realistisk så vil det jo ikke påvirke barnet at en allerede kjent person er sammen med dem noen ganger. De har jo ikke tenkt å ligge sammen FORAN barnet 🤷🏼‍♀️
 

Jeg tror det er mer dine egne såre følelser enn trang til å beskytte barnet ditt som spiller inn. Skjønner at det er vanskelig. 
 

prinsipielt blir det ikke annerledes enn Om de tilbringer tid sammen med eksens kompis, og det ville du vel ikke reagert på..? 

Anonymkode: be3b9...47b

[AnonymBruker]

Er du sjalu...eller reelt bekymret for ungen....kjenn godt etter og vær ærlig med deg selv når kontrollbehovet ditt slår ut i full blomst.

Anonymkode: 99d50...6a1

[AnonymBruker]

Løken skrev (2 timer siden):

Men skal jeg da kunne involvere min fremtidige partner mens vi bare ligger sammen, gitt at jeg velger en min mann vet hvem er og som har hilst på barnet vårt? 

Vil du det da? Hvis du ikke liker at faren gjør det så liker du det vel ikke mer selv om det er deg som gjør det? 

Som en over her sa; to gale gjør det ikke til én riktig. 

 

Men, hvis du skal kjøre samme løp så kan ikke faren si noe på det da. 

Anonymkode: c05f3...f55

[AnonymBruker]

Først: barnet er så lite at det ikke betyr noe.

Andre (der barnet er eldre): Når far har en venninne over tid, som de bruker tid med, så er det greit? Men om de begynner å ligge sammen, uten at barnet vet det og uten at det de er kjærester, så er det ikke greit at hun treffer barnet lenger?
Det er helt irrasjonelt. 

Anonymkode: adccd...6cb