Kjæresten min synes min forelskelse er et "problem" jeg må takle

[AnonymBruker]

Hadde nylig en opprivende samtale med kjæresten min. Jeg er så  langt nede, at deler av samtalen er litt blurry for meg. Det startet med at jeg fortalte han at jeg savner han når jeg legger meg om kvelden, at jeg er så forelsket at det gjør både vondt og godt. Han svar var at jeg kanskje kunne finne en ekstra dyne og legge inntil meg, som erstatning når han ikke overnatter hos meg.....

Jeg ble så utrolig lei meg av den kommentaren. Han sa han mente å bidra til å "løse" et problem. Jeg er fremdeles lei meg, fordi jeg hadde håpet og forventet at han skulle si at han også savnet meg, at han er forelska i meg også e.l. Men nei.

Jeg begynte å gråte, og han sa etterhvert at forelskelsen min er ute av kontroll, at det er et problem jeg må takle. Jeg må ivareta meg selv, som han sa. Så kom han med noe enda mer sårende, han sa at dette er en helt ny erfaring, at tidligere har de han har møtt gjort ting i livet sitt og ikke bare savnet han hele tiden. Da ble jeg jo enda mer lei meg! Jeg er i 100% jobb og har to barn, og så insinuerer han at jeg ikke gjør noe i livet mitt?!

Han sier han er forelsket i meg også, men mener altså likevel det er et problem at jeg er for forelsket. Det gjør vondt, og at han ble sint på meg fordi jeg ble lei meg.

Vet ikke hva jeg skal tenke, føle eller gjøre.

Anonymkode: 096f5...598

[Raven.Writingdesk]

Det der er ikke forelskelse, det er sykelighet. Du ødelegger folk når du holder på sånn. Det kalles emosjonell kveling. Stakkars mann, han er jo dømt uansett hva han gjør. Ja, du må roe ned! Spesielt om du har barn også, så bør du ikke bikke over i emosjonell ubalanse av noe så banalt! Jeg trodde tråden var skrevet av en 14 åring frem til jeg leste at du hadde barn.  Og han har helt rett ; ton ned alt fokuset på at du savner han. Fokuser på andre ting, eksempelvis dine barn! 

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør prøve å holde følelsene litt tilbake. Han føler kanskje det er for intenst? Skjønner at du blir lei deg for du mener ikke noe vondt med det, men enkelte synes at det kan bli litt mye. 

Anonymkode: 73096...94f

[AnonymBruker]

Du må kanskje være litt tydeligere på hva du ber om. Her ønsket du bekreftelse, og derfor gjør det ekstra vondt å bli misforstått og avvist.

Når du tar det opp igjen med han, bør fokus være at du ikke ønsket hjelp med et problem, men å koseprate. Det er normalt å si at man savner kjæresten sin og det normale er jo at kjæresten svarer det samme tilbake. Du kan jo understreke at du har en helt normal forelskelse og at det er ganske uhøflig av han å møte deg med at du har et problem, når kommunikasjonen mellom dere feiler.

 

Anonymkode: c09af...0b1

[AnonymBruker]

Han er nok litt bekymret og føler at du er for opphengt i han. Det kan føles veldig kvelende dersom man ikke er slik selv - det kan gjøre at han føler at han har behov for pusterom, selv om han kanskje er like forelsket som deg. Dere har forskjellige kjærlighetsspråk tipper jeg også. Det beste du kan gjøre er å lytte til det han sier, ellers kan du nok pushe ham unna. Han ønsker at du fokuserer på andre ting enn bare forelskelsen, kan det hende at du tar veldig mye initiativ med tanke på å ringes og sende meldinger osv? Forsøk å analysere hvor mye initiativ han tar og hold deg til omtrent det samme, eller litt mindre. Gi ham tid til å savne deg. 

Anonymkode: 8e262...1cf

[AnonymBruker]

Det høres ut som du holder på å "kvele" han og han er tøff nok til å si i fra for å bedre forholdet. 

Folk er forskjellige, noen ønsker mye kontakt, nærhet og bekreftelser, mens andre trives best med å ha litt avstand og er trygge nok på forholdet til å ikke føle de trenger den bekreftelsen. 

Jeg er nok i den siste kategorien, at jeg føler meg fort kvalt hvis kjæresten/han jeg holder på med blir for påtrengende. Jeg ønsker litt luft og være meg selv, at jeg kan få sjans til å tenke på han. Nå er jeg gift og føler det ikke sånn lengre, nå elsker jeg bekreftelsene og nærheten. Men det er fordi vi har vert sammen så lenge og han er selvstendig og ikke innpåsliten, hvis jeg kan bruke det ordet. 

Poenget er, ikke ta dette til deg som noe veldig negativt. Han ønsker å jobbe med forholdet for han er glad i deg og ønsker å ha deg. Men hvis du overøser han med bekreftelser hele tiden, at du alltid vil være med han og at du ikke lar han få puste, så kommer han til å trekke seg mer og mer bort og til slutt gå. 

 

Anonymkode: c6cf7...b39

[AnonymBruker]

Du har barn. Da kan du ikke drive og gråte fordi en mann ikke er tankeleser og sier det du vil han skal si. Dette er ikke et sunt forhold, og det er DU som er den usunne her. 
 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

tidligere har de han har møtt gjort ting i livet sitt og ikke bare savnet han hele tiden

Ja, det er normalen, ja.  

Anonymkode: 2e34c...cf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han er nok litt bekymret og føler at du er for opphengt i han. Det kan føles veldig kvelende dersom man ikke er slik selv - det kan gjøre at han føler at han har behov for pusterom, selv om han kanskje er like forelsket som deg. Dere har forskjellige kjærlighetsspråk tipper jeg også. Det beste du kan gjøre er å lytte til det han sier, ellers kan du nok pushe ham unna. Han ønsker at du fokuserer på andre ting enn bare forelskelsen, kan det hende at du tar veldig mye initiativ med tanke på å ringes og sende meldinger osv? Forsøk å analysere hvor mye initiativ han tar og hold deg til omtrent det samme, eller litt mindre. Gi ham tid til å savne deg. 

Anonymkode: 8e262...1cf

Han tar veldig mye mindre initiativ til å møtes enn jeg. Det gjør også vondt. Jeg innser at jeg kan være litt intens i forholdet, fordi jeg er veldig forelsket. Han har til og med sagt at han tar mer iniativ om jeg "backer litt av," som jeg syntes var kaldt og hensynsløst å si. Han kan jo ta initiativ når som helst.

Anonymkode: 096f5...598

[AnonymBruker]

Synes kommentar nr. 1 om at dyna di kan erstattes med han, ikke var noe frekt i det hele tatt. Det var jo fint sagt og du forventa et scenario i hodet ditt før du skrev til han som ikke skjedde. tror det er det som såret deg mest, du må aldri forvente scenarioer du kommer bare til å bli skuffet uansett hva han sier da om det ikke er det du håpte på... Så der synes jeg det er litt overtenking fra din side

 

kommentaren nr.2  om at forelskelsen er ute av kontroll kan jeg forstå er sårendes, men igjen du burde ikke reagert så kraftig på nr. 1

Anonymkode: e7f35...2de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du har barn. Da kan du ikke drive og gråte fordi en mann ikke er tankeleser og sier det du vil han skal si. Dette er ikke et sunt forhold, og det er DU som er den usunne her. 
 

Ja, det er normalen, ja.  

Anonymkode: 2e34c...cf0

i alle dager.. altså, det må da være lov å si til kjæresten sin at man savner han/henne.   Ts er IKKE usunn her.... men kjæresten gikk i den klassiske mannefella og skulle løse et problem, som ikke var der.  Hans ide om å legge en ekstra dyne der var litt søt, men kunne likegjerne svart henne at han også savnet henne. Eller, gitt en klem og et kyss som for å bekrefte det hun sier.

Hun kan gråte så mye hun vil, barn eller ikke.

Men ts, det er lov å være lei seg etter dette. Det var kjipt det skjønner jeg.  Jeg er sikker på at du ikke savner han absolutt hele tida, men uansett må det være lov å si. Ta det opp med han, uten å anklage eller noe. Si at du ikke savner for mye, men det er bare sånn du føler det  

du føler det du føler og sånn er det for deg, enkelt og greit

Anonymkode: 7cf8e...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du har barn. Da kan du ikke drive og gråte fordi en mann ikke er tankeleser og sier det du vil han skal si. Dette er ikke et sunt forhold, og det er DU som er den usunne her. 
 

Ja, det er normalen, ja.  

Anonymkode: 2e34c...cf0

Poenget er også at han påstår jeg ikke gjør noe, som er feil. Jeg har en 100% stilling, to barn og hus. Men han fremstiller det nærmest som at jeg sitter i sofaen og tenker på han og savner han 24/7. Det er sårende at han nedvurderer og kritiserer meg, og skryter av de han har møtt tidligere.

Anonymkode: 096f5...598

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes kommentar nr. 1 om at dyna di kan erstattes med han, ikke var noe frekt i det hele tatt. Det var jo fint sagt og du forventa et scenario i hodet ditt før du skrev til han som ikke skjedde. tror det er det som såret deg mest, du må aldri forvente scenarioer du kommer bare til å bli skuffet uansett hva han sier da om det ikke er det du håpte på... Så der synes jeg det er litt overtenking fra din side

 

kommentaren nr.2  om at forelskelsen er ute av kontroll kan jeg forstå er sårendes, men igjen du burde ikke reagert så kraftig på nr. 1

Anonymkode: e7f35...2de

Uenig med deg, syntes den kommentaren om dyna var utrolig vond. Kjente det stakk vondt dypt inni meg, sjelden jeg har følt meg så avvist og latterliggjort.

 

Anonymkode: 096f5...598

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det høres ut som du holder på å "kvele" han og han er tøff nok til å si i fra for å bedre forholdet. 

Folk er forskjellige, noen ønsker mye kontakt, nærhet og bekreftelser, mens andre trives best med å ha litt avstand og er trygge nok på forholdet til å ikke føle de trenger den bekreftelsen. 

Jeg er nok i den siste kategorien, at jeg føler meg fort kvalt hvis kjæresten/han jeg holder på med blir for påtrengende. Jeg ønsker litt luft og være meg selv, at jeg kan få sjans til å tenke på han. Nå er jeg gift og føler det ikke sånn lengre, nå elsker jeg bekreftelsene og nærheten. Men det er fordi vi har vert sammen så lenge og han er selvstendig og ikke innpåsliten, hvis jeg kan bruke det ordet. 

Poenget er, ikke ta dette til deg som noe veldig negativt. Han ønsker å jobbe med forholdet for han er glad i deg og ønsker å ha deg. Men hvis du overøser han med bekreftelser hele tiden, at du alltid vil være med han og at du ikke lar han få puste, så kommer han til å trekke seg mer og mer bort og til slutt gå. 

 

Anonymkode: c6cf7...b39

Kanskje du har rett. Men om han kveles at mitt behov for kontakt, nærhet og bekreftelser, kanskje vi ikke passer så godt sammen som jeg har håpet på. Jeg synes det er vondt at han stadig vekk prioriterer å gjøre ting uten meg. Om vi bodde sammen, tror jeg det ville vært annerledes. Da hadde jeg jo fått se han litt hver dag, sovet i samme seng etc. Fått mer ro. Nå er det bare vondt, og jeg skulle ha ønsket han hadde sagt at han savnet meg også, og omfavnet mine sterke følelser. Det gjør han ikke.

Anonymkode: 096f5...598

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

i alle dager.. altså, det må da være lov å si til kjæresten sin at man savner han/henne. 

Jeg har aldri sagt noe annet, så dette er en stråmann.

Og jo, forholdet er usunt, det er hva man kaller et manipulativt forhold.

Anonymkode: 2e34c...cf0

[Måneskinn]

Jeg skjønner deg godt ts- Det ble litt kræsj dette. Men ta en liten pause i kontakten kanskje, la han komme til deg og så forklare litt da hva du følte?  

Endret 5. januar 2021 av Måneskinn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Uenig med deg, syntes den kommentaren om dyna var utrolig vond. Kjente det stakk vondt dypt inni meg, sjelden jeg har følt meg så avvist og latterliggjort.

 

Anonymkode: 096f5...598

På hvordan måte er det avvisning? Jeg tar det heller bare som en form for trøste kommentar siden han ikke var tilstede der og da

Jeg tror heller at du bare forventet som du skrev i første innlegget ditt at han skulle skrive "savner deg også" men så svarte han ikke akkurat det du ønsket, så du tar det som avvisning. For av min oppfattelse var ikke den kommentaren noe hånlig

Anonymkode: e7f35...2de

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en fyr som var sånn som du beskriver deg. Jeg måtte til slutt avslutte forholdet da det ble for intenst og kvelende. Det er ikke sunt når det går over i overtolking og bekreftelsesbrev fra den andre parten. Du må jobbe med deg selv. 

Anonymkode: 8cb9c...db9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hun kan gråte så mye hun vil, barn eller ikke.

Igjen, en stråmann.

Man kan ikke oppføre seg som man vil når man har barn, nei. Det står faktisk i norsk lov. 

Anonymkode: 2e34c...cf0

[AnonymBruker]

Måneskinn skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner deg godt.  Det ble litt kræsj dette. Men ta en liten pause i kontakten kanskje, la han komme til deg og så forklare litt da hva du følte?  

Det er sikkert lurt. Jeg sendte et par meldinger til han etter samtalen, men nå, et døgn senere, har han fremdeles ikke svart.

Anonymkode: 096f5...598

[Frøkensina]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han tar veldig mye mindre initiativ til å møtes enn jeg. Det gjør også vondt. Jeg innser at jeg kan være litt intens i forholdet, fordi jeg er veldig forelsket. Han har til og med sagt at han tar mer iniativ om jeg "backer litt av," som jeg syntes var kaldt og hensynsløst å si. Han kan jo ta initiativ når som helst.

Anonymkode: 096f5...598

Jeg kan godt forstå at det er sårende å høre, men det er jo ikke kaldt og hensynsløst ment. Han sier bare rett fram hvordan det er for ham. Om du i mellomtiden tar mye mer initiativ enn han så vil han føle det stressende eller føle seg kvalt, derimot hvis du backer litt av så vil han føle for å ta initiativ selv.