Blir lei meg når barnet ikke bes til venner

[AnonymBruker]

Hmmm.. Hvordan tenker dere når dere ser/hører at barnets vennes er hos hverandre, blir med hverandre hjem fra skolen osv?

Føler vi er flinke til å be med de andre hjem hit, både etter skolen, på ettermiddag og i helger. Men barnet blir bedt tilbake tilbake. Blir så trist inni meg når jeg ser at de andre vennene er hos hverandre, uten at mitt barn inkluderes. Hva kan vi gjøre annerledes? Hvordan la det ikke gå innpå meg? 

Anonymkode: 6f8f1...618

[AnonymBruker]

Hæ?

Barnet ditt er muligens ikke inkludert hos venner - og ditt fokus er din egen følelsesmessige reaksjon...?

Noen ganger bare blir det sånn, av praktiske årsaker f.eks, uten at barna tenker på at en av kameratene ikke er med hjem. Det trenger slett ikke være noe bevisst fra de andre barna sin side.

Her handla det gjerne om hvem som bodde i nærheten av hverandre. Mindre terskel for følge hjem enn med vårt barn som bodde i motsatt retning og opp en bratt bakke. Så det krevde mer tilrettelegging av oss voksne, uten at vi gjorde et problem utav det.

Felles fritidsaktiviteter, felles interesser, ting som er gøy å gjøre der osv osv. Mye kan spille inn. 

Anonymkode: c5941...48a

[Khloe P.T]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Hæ?

Barnet ditt er muligens ikke inkludert hos venner - og ditt fokus er din egen følelsesmessige reaksjon...?

Noen ganger bare blir det sånn, av praktiske årsaker f.eks, uten at barna tenker på at en av kameratene ikke er med hjem. Det trenger slett ikke være noe bevisst fra de andre barna sin side.

Her handla det gjerne om hvem som bodde i nærheten av hverandre. Mindre terskel for følge hjem enn med vårt barn som bodde i motsatt retning og opp en bratt bakke. Så det krevde mer tilrettelegging av oss voksne, uten at vi gjorde et problem utav det.

Felles fritidsaktiviteter, felles interesser, ting som er gøy å gjøre der osv osv. Mye kan spille inn. 

Anonymkode: c5941...48a

TS har da slett ikke fokus på kun seg selv, hun ber om råd for å legge ting bedre til rette.

Jeg skjønner godt at du blir trist TS,  for det er vondt å se at ens eget barn ikke blir regnet med. Du er ikke alene om føle det sånn. Jeg har ingen gode råd annet enn å fortsette å be venner hjem til dere. Forhold utvikles stadig.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg kan godt forstå deg. Jeg tenker at etter at det verste med korona er overstått, så bør barnet deres få utvide omgangskretsen sin ved å delta på flere fritidsaktiviteter. Det kan kanskje hjelpe.  

 

 

Anonymkode: 35bbf...ba0

[Tatja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hæ?

Barnet ditt er muligens ikke inkludert hos venner - og ditt fokus er din egen følelsesmessige reaksjon...?

Noen ganger bare blir det sånn, av praktiske årsaker f.eks, uten at barna tenker på at en av kameratene ikke er med hjem. Det trenger slett ikke være noe bevisst fra de andre barna sin side.

Her handla det gjerne om hvem som bodde i nærheten av hverandre. Mindre terskel for følge hjem enn med vårt barn som bodde i motsatt retning og opp en bratt bakke. Så det krevde mer tilrettelegging av oss voksne, uten at vi gjorde et problem utav det.

Felles fritidsaktiviteter, felles interesser, ting som er gøy å gjøre der osv osv. Mye kan spille inn. 

Anonymkode: c5941...48a

Syns du flåser med dine uttalelser, du skjønner godt at TS blir lei seg på barnets vegne. 

[Tatja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hmmm.. Hvordan tenker dere når dere ser/hører at barnets vennes er hos hverandre, blir med hverandre hjem fra skolen osv?

Føler vi er flinke til å be med de andre hjem hit, både etter skolen, på ettermiddag og i helger. Men barnet blir bedt tilbake tilbake. Blir så trist inni meg når jeg ser at de andre vennene er hos hverandre, uten at mitt barn inkluderes. Hva kan vi gjøre annerledes? Hvordan la det ikke gå innpå meg? 

Anonymkode: 6f8f1...618

Nesten alle som har barn, har antagelig følt litt på dette, periodevis. 

Hvis du selv har åpne dører for barnets venner, så er det i grunnen ikke mer du kan gjøre. Ha litt is i magen, og prøv å ikke vis barnet at du er lei deg, er mine råd. Finn heller på ting sammen med barnet, og skap en god stemning hjemme. 

[AnonymBruker]

Kan barnet ta initiativ selv? Spørre de andre om å få bli med hjem? Det er dumt å være avhengig av at andre hele tiden skal ta initiativ, selv som voksne er det viktig å være tydelig på hva man vil, ikke vente på å få invitasjoner eller håpe at noen snart vil huske på deg. 

Anonymkode: a4a23...ce0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hmmm.. Hvordan tenker dere når dere ser/hører at barnets vennes er hos hverandre, blir med hverandre hjem fra skolen osv?

Føler vi er flinke til å be med de andre hjem hit, både etter skolen, på ettermiddag og i helger. Men barnet blir bedt tilbake tilbake. Blir så trist inni meg når jeg ser at de andre vennene er hos hverandre, uten at mitt barn inkluderes. Hva kan vi gjøre annerledes? Hvordan la det ikke gå innpå meg? 

Anonymkode: 6f8f1...618

Vettu, jeg synes slike foreldre er dårlige, som stadig får invitasjoner fra andre men ikke gjengjelder det og inviterer et barn tilbake. Jeg antar det har med energi å gjøre, eller kansje plass. ( jeg har en leilighet på 40 kvm desverre, og det er utrolig slitsomt med hylende unger her, men vi inviterer stadig bråkete unger pga barnet ) 

Jeg hadde spurt hei, det var utrolig koselig med besøk av XX. UU har veldig lyst å besøke dere for å leke med XX.

Si det rett ut, så får dem det i fleisen.

 

Anonymkode: 6d8da...de2

[AnonymBruker]

Synes det er mange foreldre som er korttenkte og ikke tenker på å inkludere. Når sønnen min ringer på (eller ringer på mobilen) hos skolevenner og hører om de vil leke med ham, får han ofte til svar at det ikke går, for de har besøk av en annen. Enten av fopreldrene, eller av barna selv. Det har aldri skjedd at vi har sagt det samme. Da tar vi imot besøk av den som ringer på, så får de leke sammen alle tre, hvis det er en på besøk fra før. Det er viktig å kunne være sammen flere enn to og to.

(Nå i kohort-tiden er det andre regler, selvsagt, men dette har vært slik i flere år)

Før i tiden var vi ofte flere sammen. Var vi to stk som lekte, gikk vi ofte rundt og ringte på til andre barn for å høre om de ville være med, etc.

Anonymkode: 730c3...465

[CorvusCorax]

Om du følger med på nyhetene og samfunnet rundt så trenger du ikke være lei deg. Ett ord: Covid19. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Vettu, jeg synes slike foreldre er dårlige, som stadig får invitasjoner fra andre men ikke gjengjelder det og inviterer et barn tilbake. Jeg antar det har med energi å gjøre, eller kansje plass. ( jeg har en leilighet på 40 kvm desverre, og det er utrolig slitsomt med hylende unger her, men vi inviterer stadig bråkete unger pga barnet ) 

Jeg hadde spurt hei, det var utrolig koselig med besøk av XX. UU har veldig lyst å besøke dere for å leke med XX.

Si det rett ut, så får dem det i fleisen.

 

Anonymkode: 6d8da...de2

Jeg inviterer ikke tilbake pga sykdom.

Men forklarer jo det etterhvert da, bare ikke helt i starten. 

Anonymkode: cbacb...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vettu, jeg synes slike foreldre er dårlige, som stadig får invitasjoner fra andre men ikke gjengjelder det og inviterer et barn tilbake. Jeg antar det har med energi å gjøre, eller kansje plass. ( jeg har en leilighet på 40 kvm desverre, og det er utrolig slitsomt med hylende unger her, men vi inviterer stadig bråkete unger pga barnet ) 

Jeg hadde spurt hei, det var utrolig koselig med besøk av XX. UU har veldig lyst å besøke dere for å leke med XX.

Si det rett ut, så får dem det i fleisen.

 

Anonymkode: 6d8da...de2

Eller kanskje det har med at vedkommende har et barn som får forespørsler fra andre HELE tiden...

Jeg har nemlig et sånt barn. Tre dager i uken går til fritidsaktiviter, og de to andre dagene er han invitert bort på besøk. Innimellom er det bursdager. (Ja, det har vært bursdager her under pandemien). Jeg forsøker noen ganger å «snu besøket» til å komme hit heller, men å legge en plan for at samtlige skal ha vært innom her, det blir et prosjekt i seg selv. 
Noen ganger har vi invitert to stk hjem samtidig, men det blir fort altfor mye action med gutter i den alderen.

 

Ene moren i klassen har en kronisk sykdom, som gjør at hun ikke er i stand til å ha besøk hjemme. Ikke alle foreldrene vet om sykdommen. Tenk over det når du gir beskjeder «i fleisen» til folk.

Anonymkode: 0f834...ffd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Eller kanskje det har med at vedkommende har et barn som får forespørsler fra andre HELE tiden...

Jeg har nemlig et sånt barn. Tre dager i uken går til fritidsaktiviter, og de to andre dagene er han invitert bort på besøk. Innimellom er det bursdager. (Ja, det har vært bursdager her under pandemien). Jeg forsøker noen ganger å «snu besøket» til å komme hit heller, men å legge en plan for at samtlige skal ha vært innom her, det blir et prosjekt i seg selv. 
Noen ganger har vi invitert to stk hjem samtidig, men det blir fort altfor mye action med gutter i den alderen.

 

Ene moren i klassen har en kronisk sykdom, som gjør at hun ikke er i stand til å ha besøk hjemme. Ikke alle foreldrene vet om sykdommen. Tenk over det når du gir beskjeder «i fleisen» til folk.

Anonymkode: 0f834...ffd

Den _ene_ ja. Kronisk sykdom er noe annet!!! Men jeg synes folk generellt er dårlig på å invitere tilbake. Det er vanlig her. 

Anonymkode: 6d8da...de2

[AnonymBruker]

Jeg føler også veldig på dette. Jeg inviterer og spør ofte, og  ofte er alle opptatt med besøk av andre venner eller andre ting.

Barnet mitt (går på skolen) merker også dette, og han lurer veldig på hvorfor aldri noen spør han om han vil komme på besøk, eller om de får komme på besøk til han.
Han syns selvsagt det er veldig sårt når alle andre alltid er opptatt når vi spør, og ikke spør om han vil komme å leke når de har tid.
Han sier ofte "Det er ingen som liker meg, ingen vil leke med meg".

Har dessverre ikke noen gode råd, veldig synd når barn føler seg utenfor allerede på barneskolen.

Anonymkode: f6706...dd9