Selvkritisk - hvordan legge det fra meg?

[AnonymBruker]

Nesten hver dag etter jeg er ferdig på jobb så klarer jeg ikke å legge fra meg tanken om at jeg har gjort noe galt eller feil på jobb som jeg kommer til å få kjeft for dagen etter. 
 

Jeg vet selv veldig godt at jeg gjør mitt beste- og vet at kollegaene mine er fornøyd med jobben jeg gjør. Jeg jobber i barnehage hvis det er relevant.

 

Det har kun skjedd en gang tidligere, så jeg vet at mest sannsynlig er det ikke noe å tenke på, men jeg klarer virkelig ikke å legge vekk den tanken. Noen som har eller har hatt det likt og har noen tips?

Anonymkode: c0c03...2c8

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Jobber også i barnehage. Du må rett og slett gi bæng i det meste og tenke at "jeg er ansatt for den jeg er" og begynn å snakke med deg selv på en annen måte (din indre dialog) Bruk mer setninger som "sånn er jeg..." og "jeg er mer enn god nok".... osv osv..... 

Jobb med  måten du snakker med deg selv på, som nevnt i sted..... Vær litt obs på hvordan du tenker og hvordan du kritiserer deg selv. Det du opplever kommer innenifra.  Har du fått mye kritikk i barndommen eller hatt det vanskelig? Eller kanskje du bare har vært et litt bekymret eller usikkert barn? Av og til har vi med oss ting som forkludrer voksenlivet. 

Anonymkode: 61953...966

[AnonymBruker]

Ts her

jeg har nesten ikke fått noe kritikk oppigjennom, har vært en såkalt «flink pike» og sliter derfor veldig med å ta imot kritikk. Det setter seg i de dypeste marger og går ikke bort selv om alle andre legger fra seg situasjonen etter et par minutter. Jeg var ganske bekymra som barn, men kun på enkelte punkter, kan være det som har kommet frem igjen?

Anonymkode: c0c03...2c8

[AnonymBruker]

Du er perfeksjonist, ikke sant? 

Anonymkode: 244d0...3db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er perfeksjonist, ikke sant? 

Anonymkode: 244d0...3db

På enkelte områder, ja. Klarer fint å leve med litt rot rundt meg og godtar at karakterer ikke er på topp, men syns det er vanskelig med kritikk som går på meg som person..

Anonymkode: c0c03...2c8

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat samme utfordringer med å være selvkritisk. Egentlig vet jeg med fornuften at jeg er flink til mye, men likevel er jeg så usikker på meg selv. Prøver liksom å ha kontroll på alle deler av livet, og det er ganske slitsomt. 

Som liten var jeg nok sjenert og forsiktig, men hadde ingen problem med å få venner likevel. Hadde en streng oppdragelse. Følt opp gjennom at jeg må være grei og flink. Kritikk blir jeg veldig lei meg for selv om jeg også har mye selvironi og ler mye. Usikker i store forsamlinger og redd for å bli ledd av eller si noe dumt. 

Er nå godt voksen og ikke funnet løsningen enda. Jobber med mennesker og det fungerer bra, men blir sliten etter jobb. 

Med menn sliter jeg med å slippe dem helt innpå meg. Redd for å bli avslørt. At jeg ikke er god nok. Føler jeg har en maske utad. Veldig vondt å mangle den grunnleggende tryggheten i livet. 

Ts,  ikke mange råd herfra men vit at vi er flere❤

Anonymkode: 5e01f...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har akkurat samme utfordringer med å være selvkritisk. Egentlig vet jeg med fornuften at jeg er flink til mye, men likevel er jeg så usikker på meg selv. Prøver liksom å ha kontroll på alle deler av livet, og det er ganske slitsomt. 

Som liten var jeg nok sjenert og forsiktig, men hadde ingen problem med å få venner likevel. Hadde en streng oppdragelse. Følt opp gjennom at jeg må være grei og flink. Kritikk blir jeg veldig lei meg for selv om jeg også har mye selvironi og ler mye. Usikker i store forsamlinger og redd for å bli ledd av eller si noe dumt. 

Er nå godt voksen og ikke funnet løsningen enda. Jobber med mennesker og det fungerer bra, men blir sliten etter jobb. 

Med menn sliter jeg med å slippe dem helt innpå meg. Redd for å bli avslørt. At jeg ikke er god nok. Føler jeg har en maske utad. Veldig vondt å mangle den grunnleggende tryggheten i livet. 

Ts,  ikke mange råd herfra men vit at vi er flere❤

Anonymkode: 5e01f...2d1

Tusen takk for betryggende ord, kjenner meg igjen i alt du sier❤️
 

ts

Anonymkode: c0c03...2c8

[MarianneE]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har akkurat samme utfordringer med å være selvkritisk. Egentlig vet jeg med fornuften at jeg er flink til mye, men likevel er jeg så usikker på meg selv. Prøver liksom å ha kontroll på alle deler av livet, og det er ganske slitsomt. 

Som liten var jeg nok sjenert og forsiktig, men hadde ingen problem med å få venner likevel. Hadde en streng oppdragelse. Følt opp gjennom at jeg må være grei og flink. Kritikk blir jeg veldig lei meg for selv om jeg også har mye selvironi og ler mye. Usikker i store forsamlinger og redd for å bli ledd av eller si noe dumt. 

Er nå godt voksen og ikke funnet løsningen enda. Jobber med mennesker og det fungerer bra, men blir sliten etter jobb. 

Med menn sliter jeg med å slippe dem helt innpå meg. Redd for å bli avslørt. At jeg ikke er god nok. Føler jeg har en maske utad. Veldig vondt å mangle den grunnleggende tryggheten i livet. 

Ts,  ikke mange råd herfra men vit at vi er flere❤

Anonymkode: 5e01f...2d1

Oj, dette var som å lese om meg selv! 

[AnonymBruker]

Er det fra andre ansatte du er redd for å få kritikk av eller foreldre? Jeg som mor føler det ganske likt, bare motsatt. Jeg føler de ansatte alltid har noe kritikk å komme med. Selvom det er godt ment, men føler aldri vi får en skikkelig tone mellom oss, som gjør at jeg klarer å slappe av ved henting og levering. 

Anonymkode: 427c3...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2021 den 20.27):

Du er perfeksjonist, ikke sant? 

Anonymkode: 244d0...3db

Perfeksjonister kjennetegnes vel ikke av at de er redde for å få kjeft. Det er jo den indre kritikeren perfeksjonister bryr seg om.

Anonymkode: b7ddb...871

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å endre tankegangen til å gi litt faen, og også at det sjelden er ment dypt personlig. Jeg har ofte følt på kritikk (også konstruktiv) som et personlig nederlag om meg som person og hjernen har liksom spilt av kritikken om og om igjen. Nå, etter mye øvelse, så klarer jeg å si til meg selv «Okei, denne delen kan jeg bli bedre på. Da vet jeg det, nå går jeg videre. Dette sier lite om meg som person, men litt om situasjonen der og da og man kan alltid forbedre seg. Dette handler heller ikke om hvor mye eller lite folk liker meg». Etter jeg har sagt dette til meg selv prøver jeg å distrahere hjernen til å fokusere på noe helt annet, alt fra matlaging til hobby eller noe annet som krever hjernekapasitet. På jobb har jeg lagt fullt fokus i enten en arbeidsoppgave som ikke er akkurat det jeg fikk kritikk for eller drømt meg litt bort om andre ting hvis det ikke var travelt på jobb. En annen ting som har hjulpet er å snakke med kollegaer slik at man ikke har inntrykket at man sitter alene om slike tanker i sitt eget arbeidsmiljø, ofte møter man mye forståelse hos kollegaer. 

Til slutt vil jeg gi anbefaling om å lese boka Den edle kunsten å gi faen! Litt lesing av selvhjelpsbøker når man er klar for å ta tak kan være en enorm hjelp. 

Anonymkode: 82f3b...10b

[AnonymBruker]

En ting til; prøv også å tenk på om du synes kritikken er berettiget. Jeg fikk angst av kunder som ga helt usaklig kritikk for ting jeg ikke kunne noe for, og dette måtte jeg lære meg at ikke har noe med meg å gjøre. Men, om du føler sterkt etter kritikk har det nok rørt ved en svakhet du er usikker på så da er det bedre å kjenne litt på ubehaget og prøve å forbedre uten å bebreide deg selv ❤️

Anonymkode: 82f3b...10b