Tragedier påvirker meg så sterkt!

[AnonymBruker]

Har alltid blitt veldig berørt og nedstemt når jeg har hørt/lest/sett negative ting som har skjedd dyr og små barn. Men etter at jeg ble mor selv for et par år siden har det eskalert voldsomt. 

Den siste uka har det vært flere tragedier som selvsagt alle er berørt av. Men dette treffer meg så voldsomt hardt, oppdaterer alle nettavisene hvert 10 minutt, håper på et mirakel samtidig som frykten og forestillinger brenner seg fast i meg, det føles som om jeg står tett ved situasjonen selv. 

Nå var dette siste en voldsom og heldigvis sjelden tragedie, men en finner nyheter om ulykker og tragedier som rammer barn, voksne og dyr hver eneste dag om en følger med i media. Og ikke bare nyheter, men mye underholdning i form av tv, krim og bøker omhandler slike ting.

Jeg blir så nedstemt, det fester seg i meg som et tungt lodd og det gjør nok til at jeg er i overkant på vakt for eventuelle ting som kan skje mitt barn. Låser alltid døren når jeg har lagt h*n i tilfelle noen skulle finne på å kidnappe h*n, er svært bevisst når jeg kjører bil med barn i, skjærte lenge mat i små biter, prøver å alltid ligge i forkant og analysere situasjonen. Er samtidig en rasjonell person som vet at det er lite sannsynlighet for disse tingene, men opererer likevel etter føre var prinsippet. Og så er det jo selvsagt slik at veldig mye kan en ikke forutse eller avverge, og det er kanskje det skumleste av alt.

Tror nok ikke jeg er unik, men har også snakket med småbarnsforeldre som sier de ikke bekymrer seg for noen ting! 

Jeg har dessverre en stor evne til å leve meg inn i situasjoner og ser for meg disse grusomme hendelsene, de spiller gjerne på repeat i hodet mitt som en elendig skrekkfilm. Samtidig er jeg bevisst på dette og tror det er sunt å få lagt det litt bort om jeg bare hadde klart. Det hjelper ingen berørte at jeg som er ukjent person forfaller av tristhet, jeg må leve mitt liv og ta vare på de rundt meg. 

Så: 

- Er det flere som har det som meg? 

- Er det noen som har tips og råd? Tror nok jeg bør minimere nyhetsinformasjon i mitt liv, men kan ikke logge helt mentalt av heller. 

- Hvordan unngå å overbeskytte barna som en bekymret mor? 

Vil helst ikke at dette blir en diskusjon om faktiske hendelser, bare på generelt grunnlag.

Anonymkode: 6f274...e28

[AnonymBruker]

Jeg føler på mye av det samme som mor. Det er grusomt når noe vondt skjer med barna. Skal følge denne tråden og satser på noen råd her.

Anonymkode: 6f6b6...59e

[Marisana]

Mitt beste råd er å legge fra seg alt av nyheter når slike ting skjer. Jeg har det på samme måten, så her måtte jeg gi meg selv forbud mot å lese eller se nyheter, og absolutt ingenting etter et visst klokkeslett på kvelden. Det blir for mye input, jeg klarer ikke å behandle alt sammen på engang. 
Når det gjelder det andre du skriver, så tror jeg du bare må prøve å legge det litt fra deg. Sannsynligheten for at noen kommer inn etter at barnet ditt har lagt seg for kvelden og kidnapper det, er så forsvinnende liten at du kan sove helt trygt hver natt. Men å låse døra er jo en fin ting uansett  

Så tror jeg det er viktig å slutte å tenke på alle de tingene som kan skje, og som kan gå galt. Da bruker du for mye energi og tid på å bekymre deg og uroe deg. Å ta visse forholdsregler er alltid lurt, men ikke la det ta overhånd  

[AnonymBruker]

Jeg er lik. Men jeg begrenser nyhetene veldig, og velger meg ut de jeg oppfatter som mest seriøse. Tvinger meg selv til å f. eks kun se Dagsrevyen, hvor man får det gjennomforklart og slipper sensasjonelle overskrifter.

TV2 syns jeg er langt mer personfokusert og sensasjonelle. Dagbladet er de aller verste. 

Det kan nok være lurt å heller lese noe lett eller høre en morsom podkast om kvelden. Ikke ta med deg tunge nyheter når du skal sove.

Anonymkode: 08168...3fc

[AnonymBruker]

De som har det sånn har nok hatt veldig lette liv og har aldri opplevd tragedier selv. 

De av oss som har "vært ute en vinternatt før" vet at tragedier inntreffer nå og da både i våre og andres liv, men livet går videre for de av oss som overlever og så går det greit en tid igjen til neste tragedie kommer. 

Livet blir tungt om man skal grave seg ned i hver minste hendelse som ikke en gang angår en selv eller noen man kjenner.

Anonymkode: 53e44...ebe

[tweet]

Jeg har det veldig likt som deg. 

Det har blitt et stort problem og går i terapi der vi har mye fokus på det. Jeg trodde et øyeblikk jeg hadde ocd, fordi de "tvangstankene" tok helt overhånd. Jeg så for meg det verste av det verste ned til hver minste detalj, fra start til slutt. Min måte å trøste meg selv på, var å tenke at jeg kom til å ta livet mitt hvis "sånn og sånn" skjedde, og det er jo ikke så veldig sunt... Turte ikke kjøre bil fordi jeg var livredd for å kjøre ned et barn, så det gjorde livet mildt sagt vanskelig. 

Sliter en del med det fortsatt, men må aktivt jobbe med tankene mine og prate meg gjennom det. Hvor sannsynlig er det at det skjer, på en skala fra 1-10? Hvordan hjelper det meg å bekymre meg for dette? Er dette noe jeg kan kontrollere? Dette er bare en tanke, tanker er ikke farlig. 

Også skriver jeg det gjerne ned, og bestemmer meg for at da er tanken borte. Et tips jeg fikk hos psykologen, var å sette av et bestemt tidspunkt på dagen der jeg "får lov til" å gruble og skrive ned tanker. Før den tiden, skyver jeg tankene bort og lar det vente. 

Det var et godt tips å holde seg kun til dagsrevyen. Det skal jeg begynne med. 

[AnonymBruker]

Er helt lik. Har et barn på 1 år og eskalert mye etter jeg fikk barnet mitt. Alt som omhandler barn med drap, overgrep og dette som skjedde nå... Har vært knust og grått i flere dager! Ingen tips, jeg har bare tenkt at jeg har veldig empati og føler med andre.. Lov å være lei seg og føle på ting som skjer! Jeg leser for mye og har ikke lest nyhetene idag.. det bestemte jeg meg for å ikke gjøre igår! 

Anonymkode: 08f0b...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er helt lik. Har et barn på 1 år og eskalert mye etter jeg fikk barnet mitt. Alt som omhandler barn med drap, overgrep og dette som skjedde nå... Har vært knust og grått i flere dager! Ingen tips, jeg har bare tenkt at jeg har veldig empati og føler med andre.. Lov å være lei seg og føle på ting som skjer! Jeg leser for mye og har ikke lest nyhetene idag.. det bestemte jeg meg for å ikke gjøre igår! 

Anonymkode: 08f0b...c28

Nei det er ikke bare fordi dere har empati. Særlig når man har barn må man være i stand til å se det store bildet, det har aldri vært tryggere og fredligere i verden enn til dags dato. Må ha det i bakhodet. For vi har aldri i historien vært oppdatert på minuttet om alle tragedier i verden, det er helt nytt. Sunt å ha det perspektivet. Det er derfor barn skal beskyttes mot nyheter, fordi de ikke greier å sortere og se den store sammenheng. Det er ikke sunt å følge med hvert tiende minutt så det er bra du har sluttet med det. Det er klart alle føler på det og tenker på alle berørte. Men man skal unngå å grave seg dypt ned og la det bli overskyggende. Det er ikke bra for dine barn at du gråter og er knust hele tiden, da må du beskytte deg selv. 

Anonymkode: 8dcb7...c67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei det er ikke bare fordi dere har empati. Særlig når man har barn må man være i stand til å se det store bildet, det har aldri vært tryggere og fredligere i verden enn til dags dato. Må ha det i bakhodet. For vi har aldri i historien vært oppdatert på minuttet om alle tragedier i verden, det er helt nytt. Sunt å ha det perspektivet. Det er derfor barn skal beskyttes mot nyheter, fordi de ikke greier å sortere og se den store sammenheng. Det er ikke sunt å følge med hvert tiende minutt så det er bra du har sluttet med det. Det er klart alle føler på det og tenker på alle berørte. Men man skal unngå å grave seg dypt ned og la det bli overskyggende. Det er ikke bra for dine barn at du gråter og er knust hele tiden, da må du beskytte deg selv. 

Anonymkode: 8dcb7...c67

Jeg gråter da ikke når barnet mitt er tilstede? Han merker ikke til dette da jeg kun leser på kveldene når 1åringen sover. Jeg leser ikke hvert 10ende minutt heller, så vet ikke hvor du fikk det fra? Jeg gråter av de nyhetene jeg gråter av fordi jeg føler med familiene som har mistet sine pga deg i Gjerdrum og du kan ikke komme her å si jeg må beskytte meg selv pga det? 😂 Er da oppegående ellers selvom jeg kjenner meg knust pga disse nyhetene når jeg leser om det på kveldene. Og bare et tips: Siden du ikke kjenner meg og leser en så liten del av hva jeg har grått av I NOEN DAGER, kanskje ikke anta ting. 

Anonymkode: 08f0b...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg gråter da ikke når barnet mitt er tilstede? Han merker ikke til dette da jeg kun leser på kveldene når 1åringen sover. Jeg leser ikke hvert 10ende minutt heller, så vet ikke hvor du fikk det fra? Jeg gråter av de nyhetene jeg gråter av fordi jeg føler med familiene som har mistet sine pga deg i Gjerdrum og du kan ikke komme her å si jeg må beskytte meg selv pga det? 😂 Er da oppegående ellers selvom jeg kjenner meg knust pga disse nyhetene når jeg leser om det på kveldene. Og bare et tips: Siden du ikke kjenner meg og leser en så liten del av hva jeg har grått av I NOEN DAGER, kanskje ikke anta ting. 

Anonymkode: 08f0b...c28

Men ja, kan jo tilføye at jeg har lest nyheter mye på kveldene siden dette skjedde, men har ikke oppdatert idag. Er direkte lei meg av hele tragedien og jo, selvsagt er det fordi jeg har empati og har barn selv, at man føler så med de fordi man har fått et mammahjerte! Om jeg gråter når jeg tenker på familien litt før jeg skal legge meg, må jeg få lov til det uten at noen skal mene det ene eller det andre. Og barnet mitt på 1 år har det veldig bra. 

Anonymkode: 08f0b...c28

[ME97]

Nå har ikke jeg barn så kan ikke svare på den delen av spørsmålet. Men kjenner meg veldig godt i gjen i det andre. Sovet dårlig og grått masse på vegne av de stakkars pårørende som står i gjen etter tragedien i Gjerdrum. Får masse forferdelige bilder i hodet knyttet til rasstedet. For meg hjalp det at juleferien var over, og hverdagen startet i gjen. Travle dager på jobb gjør at jeg i mindre grad har mulighet til å oppsøke nyhetene. Så det å minske tilgjengeligheten på medier har hjulpet meg litt. Legg tlf i et annet rom en stund, se på en annen kanal. Prøv å holde deg opptatt med noe som gir deg energi og gjør deg glad.

[AnonymBruker]

HI her: 

På et vis fint å se at dette gjelder flere, selv om jeg ikke unner andre det samme. 

Til en som mente at det kom fra et lett liv, tja, har hatt en dårlig barndom, men ingen ulykker eller tragedier tett innpå nei. 

Mistet hunden min på en veldig voldsom måte av en usannsynlig grunn for noen år siden, og det var nok kanskje fra da katastrofetankene fikk feste i kroppen, alt kunne liksom skje. Og med barn ble dette multiplisert med 10. 

Men, er bevisst på dette, og viser ikke min bekymring foran barnet.

Tror nok som flere skriver at nøkkelen er mindre eksponering, og mer kritisk til hvilke medier en følger. Og det å holde seg i aktivitet hjelper mye ja. Og takk til deg som har fått hjelp fra psykolog, det var nyttige tips!

 

Anonymkode: 6f274...e28

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

De som har det sånn har nok hatt veldig lette liv og har aldri opplevd tragedier selv. 

De av oss som har "vært ute en vinternatt før" vet at tragedier inntreffer nå og da både i våre og andres liv, men livet går videre for de av oss som overlever og så går det greit en tid igjen til neste tragedie kommer. 

Livet blir tungt om man skal grave seg ned i hver minste hendelse som ikke en gang angår en selv eller noen man kjenner.

Anonymkode: 53e44...ebe

Da tar du feil. Jeg har ikke hatt et lett liv,  men reagerer veldig likevel.

Anonymkode: 31c05...1be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har alltid blitt veldig berørt og nedstemt når jeg har hørt/lest/sett negative ting som har skjedd dyr og små barn. Men etter at jeg ble mor selv for et par år siden har det eskalert voldsomt. 

Den siste uka har det vært flere tragedier som selvsagt alle er berørt av. Men dette treffer meg så voldsomt hardt, oppdaterer alle nettavisene hvert 10 minutt, håper på et mirakel samtidig som frykten og forestillinger brenner seg fast i meg, det føles som om jeg står tett ved situasjonen selv. 

Nå var dette siste en voldsom og heldigvis sjelden tragedie, men en finner nyheter om ulykker og tragedier som rammer barn, voksne og dyr hver eneste dag om en følger med i media. Og ikke bare nyheter, men mye underholdning i form av tv, krim og bøker omhandler slike ting.

Jeg blir så nedstemt, det fester seg i meg som et tungt lodd og det gjør nok til at jeg er i overkant på vakt for eventuelle ting som kan skje mitt barn. Låser alltid døren når jeg har lagt h*n i tilfelle noen skulle finne på å kidnappe h*n, er svært bevisst når jeg kjører bil med barn i, skjærte lenge mat i små biter, prøver å alltid ligge i forkant og analysere situasjonen. Er samtidig en rasjonell person som vet at det er lite sannsynlighet for disse tingene, men opererer likevel etter føre var prinsippet. Og så er det jo selvsagt slik at veldig mye kan en ikke forutse eller avverge, og det er kanskje det skumleste av alt.

Tror nok ikke jeg er unik, men har også snakket med småbarnsforeldre som sier de ikke bekymrer seg for noen ting! 

Jeg har dessverre en stor evne til å leve meg inn i situasjoner og ser for meg disse grusomme hendelsene, de spiller gjerne på repeat i hodet mitt som en elendig skrekkfilm. Samtidig er jeg bevisst på dette og tror det er sunt å få lagt det litt bort om jeg bare hadde klart. Det hjelper ingen berørte at jeg som er ukjent person forfaller av tristhet, jeg må leve mitt liv og ta vare på de rundt meg. 

Så: 

- Er det flere som har det som meg? 

- Er det noen som har tips og råd? Tror nok jeg bør minimere nyhetsinformasjon i mitt liv, men kan ikke logge helt mentalt av heller. 

- Hvordan unngå å overbeskytte barna som en bekymret mor? 

Vil helst ikke at dette blir en diskusjon om faktiske hendelser, bare på generelt grunnlag.

Anonymkode: 6f274...e28

Jeg merker og at enkelte ting føler man mer på etter at man fikk barn.Mer redd for at det skal skje ting. Og etter skredet har jeg ikke sovet så mye siste uken. Mye oppdateringer.Og venter og håper på at de finner noen i live.Men nei. Det er helt forferdelig. Eier ikke ord! Det er langt fra oss det skjedde.Men det føles på kroppen.Det gjør noe med meg. Men lar det ikke gå utover barna. Leser på kvelden eller når jeg ikke er med de. Og prøver å fokusere på de. Og ikke ta noe for gitt. Ting kan skje men man kan ikke styre alt.Barna må ikke lære å bli redd for alt selv om du er det. Da må du få hjelp til å sortere tankene. 

Anonymkode: fd853...f84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De som har det sånn har nok hatt veldig lette liv og har aldri opplevd tragedier selv. 

De av oss som har "vært ute en vinternatt før" vet at tragedier inntreffer nå og da både i våre og andres liv, men livet går videre for de av oss som overlever og så går det greit en tid igjen til neste tragedie kommer. 

Livet blir tungt om man skal grave seg ned i hver minste hendelse som ikke en gang angår en selv eller noen man kjenner.

Anonymkode: 53e44...ebe

Kan si deg en ting ,mitt liv har søren ikke vært lett.Det har vært ett helvete.. Men føler og på det som skjer no.Det gjør noe med deg.Fordet vi er mennesker.Og har medfølelse. Og tankene går til alle som er berørt av det.Det er rart med det.Korona har tatt så mange liv.Men allikevel så har dette preget mye mer. Det skjedde så plutselig og så gale. Uforståelig og uendelig trist. Må heller være noe gale med deg som sier at du ikke tenker på det. Alle ting er forskjellig.Og alle føler forskjellig.Ingeting er feil eller rett. Men vi må få føle det vi føler. Det er godt med følelser.Må være fælt og være kald. Ja ting skjer. Har du barn? Mye lettere å føle på sånt da!

Anonymkode: fd853...f84

[myMa]

Skjønner hvordan du har det ts. Jeg hadde en helt forferdelig periode for litt siden hvor jeg gråt at alt mulig trist jeg kom over. Jeg var helt knust og utrøstelig, engstelig, fikk ikke sove osv. Var aldri sånn før jeg fikk barn. 

Det er ikke like ekstremt nå men jeg har lært at jeg må skjerme meg litt. Det har selvfølgelig vært vanskelig den siste uken med tragedien i Gjerdrum, så det har blitt en del tårevåte kvelder i det siste. Det er nok mange nå som er knust på vegne av de berørte i den saken.

Støtter forslaget over her med å f eks kun se dagsrevyen. 

Om du kjenner at dette eskalerer og "tar over" livet, går utover barnet, gir deg angst osv så kan det kanskje være greit med en prat med fastlegen f eks. Men kanskje du skal gjøre opp status når dette i Gjerdrum har lagt seg litt for det er nok mange som er litt ekstra emosjonelle om dagen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

De som har det sånn har nok hatt veldig lette liv og har aldri opplevd tragedier selv. 

De av oss som har "vært ute en vinternatt før" vet at tragedier inntreffer nå og da både i våre og andres liv, men livet går videre for de av oss som overlever og så går det greit en tid igjen til neste tragedie kommer. 

Livet blir tungt om man skal grave seg ned i hver minste hendelse som ikke en gang angår en selv eller noen man kjenner.

Anonymkode: 53e44...ebe

Jeg tenker stikk motsatt. De som har opplevd kjipe ting her i livet og har erfart hvor skjørt livet faktisk kan være og vet hvordan tilværelsen kan snus på hodet i løpet av sekund, er de som kanskje lettest er vár for andres tragedier for de vet så inderlig godt at det like godt kunne vært dem selv. Det er heller de som har levd bekymringsløse liv og aldri opplevd tragedier som fortsatt tror de er udødelig og katastrofer er noe som rammer andre og ikke en selv.

 

 

Anonymkode: f4a6d...780