"Ulike kjærlighetsspråk i forhold"

[AnonymBruker]

Hørte på G-punktet (podkast), å begynte å tenke over det med at vi alle har ulike kjærlighetsspråk. F.eks at vi blir tent av ulike ting, som fysisk kontakt, kommunikasjon ol. Og hvor viktig det er å møte hverandre på det, for å få et bra kjærlighets-/sexliv.

Jeg elsker kjæresten min, og vi har vært sammen i nesten syv år. Vi har alltid hatt mye sex, men med årene dabber det selvfølgelig litt av. Jeg har hatt MASSE plikt-sex, hvor jeg egentlig ikke har lyst/ork, men ikke vil ødelegge egoet hans. Men jeg gjør jo ingen av oss en tjeneste.. Jeg liker å bli tatt på, kost med og følt meg elsket, for å bli kåt, mens hans måte å kose på, gjerne er å ta på kjønnsdeler og pupper. Han selv elsker å bli kost med, men han gjør det aldri mot meg, på eget initiativ. Og jeg får ikke lyst av å spørre..

I starten av forholdet var jeg den som ga og ga. Masse kosing, full massasje annenhver dag på eget initiativ og oralsex, men jeg holdt på sånn i flere mnd'er uten å få noe særlig tilbake, så da sluttet jeg å gi. Har tatt det opp, men han mener at han mister lysten til å gjøre noe for meg, når jeg tar det opp. At det skal skje naturlig. Og det er jeg enig i, men skal jeg fortsette å gi og gi 100 ganger da, og håpe at jeg får 1 massasje til neste år...?

Hvordan er "kjærlighetsspråket" i ditt forhold? Og hvordan kan man bli mer samstemt?

Anonymkode: 81616...978

[Bamseklemmer]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har hatt MASSE plikt-sex, hvor jeg egentlig ikke har lyst/ork, men ikke vil ødelegge egoet hans.

Det er igrunn det føste tegnet på at kommunikasjonen begynner å svikte... og det er ikke din feil alene. Jeg synes du gjør mere enn noen kan forlange, og du gjør det nok bare for å bevare husfreden. Sex og samliv er teamwork på aller høyeste plan. I vennskap gjør man egentlig hva som helst for å bli likt, prater om alt og ingenting, men er enige som regel om alt, lite krangling mellom venner iallefall...

Hvorfor kan man ikke være litt venner selv om man er i forhold da? Gjør ting uten sex som skaper både harmoni og trivsel, det gjør jo hverandre trygg... trygg nok til å prate om sex og hva vi liker.

Jeg har selv merket det du skriver, så det er ikke så lett å prate ut om ting når man snakker til en stein... Begge skjønner jo at det er noe "feil" de ikke vil snakke om...

Samstemt ja, jeg er iallefall sikker på at humor hjelper, være varierende nok for å ikke låse seg fast i rutiner, og tilpasningsdyktig nok for å fylle alle ønsker. I hverdagen skal det forbausende lite positive overraskelser til for at man får bonus av det i sexen. Balansen er at man skal ha det godt i og utenfor senga, å tenk hvor fantastisk vi har hatt det hvis forspillet har startet rett etter sex... kan kanskje bli litt mye kos og kyss da, men jeg tror du skjønner hva jeg mener🤭

[Fioljenta]

Det at vi skjønte det med kjærlighetsspråk tidlig i forholdet har hatt MYE å si for oss. Som du skriver, så har vi en tendens til å vise kjærlighet til den andre på vart eget språk (du ga f.eks. masse massasje). Men hvis det ikke er partnerens språk, så kunne vi like gjerne snakket kinesisk. Derfor er det superlurt å lære seg hverandres språk og bruke det aktivt.

Mitt kjærlighetsspråk er anerkjennende ord. Det tok litt tid før han skjønte greia, men nå snakker han det nesten flytende selv om det er et fremmedspråk for ham. Jeg er aldri i tvil om at jeg er elsket. Jeg har selvfølgelig også lært meg hans. Og det gjør at vi har lite pliktsex her i huset.

(Jeg har skrevet masse om kjærlighetsspråk og gitt eksempler på siden min fordi det har vært helt avgjørende for oss å lære hverandres språk.)