Trenger hjelp til å redde et vennskap som ikke er lett å vedlikeholde.

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg har ei venninne. Men jeg føler jeg alltid gjør feil ovenfor henne. Vi kan ikke møtes nå, så all kontakt foregår over videosamtaler. Jeg bryr meg veldig om henne, og ønsker å være hennes venn. Men jeg føler ikke jeg er sterk nok for henne. Eller smart nok. Ikke alltid klarer jeg å konsentrere meg når hun forteller ting, og jeg spør opp igjen om ting, som jeg skulle ha fått med meg. Jeg skjønner at hun lider med visse ting på grunn av hennes situasjon, og jeg prøver å vise empati i det minste. Kan nevne at hun er person som er høysensitiv, en slags empat, så hun tar inn min energi på en måte. Så jeg har fått høre at døgnrytmen og det at jeg ikke gjør noe om dagene, plager henne, fordi det ikke er optimal og en en sunn måte å leve på. Hun sier det ikke er min feil at hun blir påvirka av det. Jeg vet bare ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg skjønner jo at jeg må skjerpe meg. Jeg lever ikke et sunt liv. Og det er høflig å følge med når venner forteller, og i det heletatt huske. Men jeg er ikke så flink på det plan, dessverre. 

Skal jeg gi opp vennskapet? Eller skal jeg prøve å kjempe videre. Fordi jeg føler det er noe jeg må kjempe for, hvis vi to skal klare å ha en sunn relasjon sammen. Og jeg ønsker å ha henne som venn. Men jeg vet ikke om og når jeg klarer å endre meg. Så burde jeg heller si at vi ikke trenger å ha kontakt før jeg har endra meg? Hvis jeg skal skuffe henne gjentatte ganger, tærer det kanskje både på henne og selvfølelsen min? 

Mye av problemet mitt er at jeg ikke vet hva slags comeback jeg skal komme med. I dialogene vi har. Og jeg er ikke god til å uttrykke meg, eller formidle de riktige ordene, på en måte. Hverken når jeg snakker om meg selv, eller skal svare henne på ting hun har fortalt. 

Anonymkode: b133c...521

[AnonymBruker]

Det der høres utrolig slitsomt ut . En god venn godtar deg akkurat slik du er! Jeg synes du virker flink å formulere deg, ikke undergrav deg selv, eller la denne venninna de gjøre det . 

Anonymkode: c5fbe...aa7

[Superbobla]

Du virker å vise veldig stor forståelse for hvordan hun er som person, er det ikke da litt slitsomt når hun ikke kan gjøre det samme for deg? Aldri hatt noe til overs for personer som absolutt skal be andre forandre sin livsstil for at de skal ha det bedre. Nå er det jo litt spørs hva hun mener du ikke bør gjøre da, men om det handler om filleting som f.eks kosthold, døgnrytme o.l mener jeg det bør være opp til hver enkelt hvordan man løser det. Holder du på med andre ting som ikke er bra for deg er det naturlig at hun vil at du skal slutte med det, men det blir jo i utgangspunktet ingen god relasjon om hun får deg til å føle slik du gjør nå. 

[Frøkenragnhild]

helt enig i att dette må være slitsomt. vennskap skal være omsorg, glede, støtte, og tillit blant annet. hvis du merker att en venninne har krav til deg så vil man uansett aldri føle seg bra nok. tror du må minne deg selv på att mennesker er skapt forskjellig, vi lever livene våre forskjellig og du gjør sikkert så godt du kan men ingen av oss er perfekte. jeg tror ikke det fører noe bra med seg att du skal strebe etter hennes målestokk. dette hørtes ikke ut som ett sunt forhold. jeg tror du må lære deg å si ifra. du trenger ikke kutte ut vennskapet i første omgang, men lær deg å si til henne att du ikke setter pris på det. si att, jeg liker ikke att du stiller sånne krav til livet mitt, så jeg ber deg om å kutte det ut. fortell gjerne ting du setter pris på ved vennskapet og att du trenger en venninne som kan være en positiv del av livet. dette er noe dere må jobbe med begge to. og funker ikke det må du vurdere om denne energityven har en del av livet ditt mer, kanskje en armlengdes avstand er greit å ha?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke. Mener du (eller hun da) at du skal endre døgnrytme og gjøre mer om dagene fordi hun ikke takler din måte å leve på? Det høres ut som et usunt vennskap om hun skal diktere hvordan du skal leve livet ditt.

Jeg kan forstå det litt hvis det handler om at du klager mye over ting som kan fikses ved å endre døgnrytme osv, og at hun er lei av å høre deg klage over noe du kan gjøre noe med. Men ut fra hvordan du forklarte situasjonen så høres det ut som at det er hun som har issues. Jeg ville revurdert vennskapet. 

Anonymkode: fad96...a72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner ikke. Mener du (eller hun da) at du skal endre døgnrytme og gjøre mer om dagene fordi hun ikke takler din måte å leve på? Det høres ut som et usunt vennskap om hun skal diktere hvordan du skal leve livet ditt.

Jeg kan forstå det litt hvis det handler om at du klager mye over ting som kan fikses ved å endre døgnrytme osv, og at hun er lei av å høre deg klage over noe du kan gjøre noe med. Men ut fra hvordan du forklarte situasjonen så høres det ut som at det er hun som har issues. Jeg ville revurdert vennskapet. 

Anonymkode: fad96...a72

Det var en gang vi sendte meldinger til hverandre. Hun fortalte meg om noe. Jeg las over det etterpå, og så at hun allerede hadde oppgitt informasjon som gjorde at tinga jeg spurte henne om var unødvendig, eller det svaret jeg gav henne var en indikasjon på at jeg ikke hadde lest det hun skrev til meg. (Jeg hadde lest, men hjernen min kobla ikke. Jeg kan være veldig treg.) Og da svarte hun meg deretter også, og jeg svarte at hun trengte ikke å være frekk, jeg hadde vondt i hodet. Da nevnte hun at hun ble negativ påvirka av døgnrytmen min og at jeg levde usunt. (Ikke usunt med kosthold og trening hun mente, men med livsstilen min i sin helhet.) Jeg jobber ikke og går bare hjemme. Det er vel kanskje det at hun blir påvirka av den energien jeg har. Når jeg ikke har skikkelig døgnrytme eller gjør noe om dagene, så kan det gi en lat energi eller gjøre at jeg virker fjern eller likegyldig. 

Hun presiserte dog at hun ikke dømte meg på noen måte eller at det var min feil. Men at hun likevel ble påvirka av det, fordi hun følte energien min på en måte. 

Jeg tror ikke hun har noe imot døgnrytmen min eller måten jeg lever på i seg selv. Bare måten det får meg til å være på. Tror jeg da.

 

TS

Anonymkode: b133c...521

[AnonymBruker]

Synes ikke hun høres ut som en veldig god venn.. Det kan vel skje med alle at man ikke får med seg hva som står i meldinger, er ikke noe å drive å kjefte for. Får en følelse av at du unnskylder deg for mye ovenfor henne, sier at du er treg osv. Det er heller hun som burde slutte å kritisere deg.

Anonymkode: edacf...6f0

[NeverMore]

Du, dette er ikke en venn. Dette er en som vil ha kontroll på alle. Det er ikke sånn at du skal tenke at du gjør noe feil, du bør heller tenke på hvorvidt dette mennesket tilfører noe positivt i livet ditt. Får noen deg til å føle deg dårlig, eller skal fortelle deg hvordan du skal leve livet ditt, er det ikke personer du egentlig trenger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2021 den 1.59):

men med livsstilen min i sin helhet.) Jeg jobber ikke og går bare hjemme.

Jeg tenker at du heller burde fokusere på å endre dette.
ikke tenke så altfor mye på venninnen din. Det er nok mangelen på arbeid og vanlig sosial omgang på arbeidsplassen (og kanskje få venner ellers?) som gjør at du overtenker dette ene vennskapet og ender opp med å legge for mye i vennskapet og dermed gir for mye av deg selv.
Jobb med å få normal døgnrytme, søk hjelp for dine utfordringer og forsøk å få deg en jobb. Om så bare en liten deltidsstilling. 

Anonymkode: 181ad...9d8

[AnonymBruker]

Takk for svar jeg får   Det hjelper meg å reflektere litt. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg tenker at du heller burde fokusere på å endre dette.
ikke tenke så altfor mye på venninnen din. Det er nok mangelen på arbeid og vanlig sosial omgang på arbeidsplassen (og kanskje få venner ellers?) som gjør at du overtenker dette ene vennskapet og ender opp med å legge for mye i vennskapet og dermed gir for mye av deg selv.
Jobb med å få normal døgnrytme, søk hjelp for dine utfordringer og forsøk å få deg en jobb. Om så bare en liten deltidsstilling. 

Anonymkode: 181ad...9d8

Jeg føler dette er noe jeg selv har tenkt, men som jeg ikke har klart å uttrykke i eget hode. Fordi jeg ønsker jo faktisk å endre døgnrytme og etter hvert få meg en jobb, om ikke annet deltidsjobb. Å ordne opp i livssituasjonen min er jo noe jeg selv også ønsker. Jeg tror jeg på sikt kan klare å fungere i en jobb, jeg bare trenger litt hjelp og tilrettelegging først. 

Anonymkode: b133c...521

[AnonymBruker]

Du skal aldri endre deg selv fordi andre mener det er sånn man skal gjøre. 

Endringer skal skje fordi du oppriktig ønsker en endring som kan ha positiv effekt for deg selv. Dette gjelder både kjærester og venner.

Det finnes folk som tror de vet best for alle rundt seg og kan virke veldig overbevisende om at det de sier er rett. Bare du vet hva som er rett for deg. 

Høysensitiv og empatisk er ikke gyldige grunner for at hun skal diktere deg på noen måte.

Anonymkode: ef5f6...c23

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, men kan det være hun har rett? Hvis du er blitt letargisk, passiv og så sløv du ikke klarer å følge med i en samtale eller huske noen ting, så kan det være at det faktisk er veldig negativt for vennskap og omgivelser. Jeg har en sånn venn/bekjent og å vær med henne er som å trekkes inn i en tung, grå sky, det er veldig energitappende og man trenger ikke være supersensitiv eller empatisk for å merke det altså.... 

Anonymkode: b414d...7a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg vet ikke, men kan det være hun har rett? Hvis du er blitt letargisk, passiv og så sløv du ikke klarer å følge med i en samtale eller huske noen ting, så kan det være at det faktisk er veldig negativt for vennskap og omgivelser. Jeg har en sånn venn/bekjent og å vær med henne er som å trekkes inn i en tung, grå sky, det er veldig energitappende og man trenger ikke være supersensitiv eller empatisk for å merke det altså.... 

Anonymkode: b414d...7a8

Dette vet jo du ingenting om, jeg synes det er ganske stygge påstander å komme med ovenfor et menneske du ikke kjenner. Jeg får ikke inntrykk av at TS er sløv eller negativ, så velger å tro at problemet er relasjonen til denne vennen. 
 

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for svar jeg får   Det hjelper meg å reflektere litt. 

Jeg føler dette er noe jeg selv har tenkt, men som jeg ikke har klart å uttrykke i eget hode. Fordi jeg ønsker jo faktisk å endre døgnrytme og etter hvert få meg en jobb, om ikke annet deltidsjobb. Å ordne opp i livssituasjonen min er jo noe jeg selv også ønsker. Jeg tror jeg på sikt kan klare å fungere i en jobb, jeg bare trenger litt hjelp og tilrettelegging først. 

Anonymkode: b133c...521

Det er bra for alle å ha en god døgnrytme og en jobb å gå til, det hjelper på selvfølelsen også. Søk hjelp av mennesker som støtter deg og vil deg vel. Ønsker deg lykke til 😊

Anonymkode: edacf...6f0

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette vet jo du ingenting om, jeg synes det er ganske stygge påstander å komme med ovenfor et menneske du ikke kjenner. Jeg får ikke inntrykk av at TS er sløv eller negativ, så velger å tro at problemet er relasjonen til denne vennen. 
 

 

Det er bra for alle å ha en god døgnrytme og en jobb å gå til, det hjelper på selvfølelsen også. Søk hjelp av mennesker som støtter deg og vil deg vel. Ønsker deg lykke til 😊

Anonymkode: edacf...6f0

Ts skriver jo dette i alle innleggene sine. At hun ikke klarer å følge med i samtaler eller konsentrere seg, hun spør om ting som allerede er blitt sagt, husker ikke hva som blir sagt, hun har snudd døgnrytmen (noe som i seg selv er svært ugunstig for helsa, men også gjør sosial omgang vanskelig), har en lat og sløv energi....  Dette er altså ts sier selv. Klart det er slitsomt for omgivelsene. 

Anonymkode: b414d...7a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.1.2021 den 1.59):

Det var en gang vi sendte meldinger til hverandre. Hun fortalte meg om noe. Jeg las over det etterpå, og så at hun allerede hadde oppgitt informasjon som gjorde at tinga jeg spurte henne om var unødvendig, eller det svaret jeg gav henne var en indikasjon på at jeg ikke hadde lest det hun skrev til meg. (Jeg hadde lest, men hjernen min kobla ikke. Jeg kan være veldig treg.) Og da svarte hun meg deretter også, og jeg svarte at hun trengte ikke å være frekk, jeg hadde vondt i hodet. Da nevnte hun at hun ble negativ påvirka av døgnrytmen min og at jeg levde usunt. (Ikke usunt med kosthold og trening hun mente, men med livsstilen min i sin helhet.) Jeg jobber ikke og går bare hjemme. Det er vel kanskje det at hun blir påvirka av den energien jeg har. Når jeg ikke har skikkelig døgnrytme eller gjør noe om dagene, så kan det gi en lat energi eller gjøre at jeg virker fjern eller likegyldig. 

Hun presiserte dog at hun ikke dømte meg på noen måte eller at det var min feil. Men at hun likevel ble påvirka av det, fordi hun følte energien min på en måte. 

Jeg tror ikke hun har noe imot døgnrytmen min eller måten jeg lever på i seg selv. Bare måten det får meg til å være på. Tror jeg da.

 

TS

Anonymkode: b133c...521

Det er litt leit at venner ikke tar seg tid til å lese ting man forteller, og må spørre etterpå om ting man allerede har fortalt. 

Den andre kan virke veldig surrete da, og om det er gjentagende, så kan det føre til tanker om at du har problemer med alkohol eller piller. Og du sier selv at du kan virke fjern og likegyldig. Det er nærliggende å tenke at du kanskje har problemer, og at det var det hun tenkte på når hun sa at det påvirket henne. 

Det høres jo egentlig ut som hun bryr seg om deg, og vil hjelpe deg om du har problemer. 

Jeg er selv ufør, og går hjemme, men opplever ikke at jeg har en lat energi, eller at det gjør meg fjern eller likegyldig. Jeg har mye og god kontakt med venner, og passer på å være der om de trenger meg. Er også påpasselig med å holde kontakt og møte dem jevnlig. 

Det du kan gjøre noe med er døgnrytmen din. Du bør stå opp og legge deg i normal tid. Dvs ikke senere enn midnatt, og du bør stå opp senest kl 9. Det er ikke sunt å være oppe til langt på natt bare fordi man kan, og er blitt vant til det. Dagen er lik uansett om du står opp kl 9 eller kl 14. Men det føles faktisk bedre å legge seg og stå opp til en litt normal tid. 

Du bør også komme deg mer ut om dagen. Du sier at du har en lat energi. Det som hjelper på det er å komme seg ut i naturen! Det har jeg selv erfart, og det å komme seg ut på tur hver dag er en lykkepille uten bivirkninger. 

Da jeg var i jobb, likte jeg ikke rutiner. Men jeg har sett at rutiner hjelper meg veldig når jeg nå "går hjemme". Jeg har hunder og mann, og det gir rutiner i seg selv. Jeg må opp om morgenen, jeg må gå tur, jeg må en masse ting som jeg ikke hadde trengt å gjøre om det var bare meg som bodde her. Men det hjelper meg til å ha et noenlunde normalt liv, der jeg ikke kan være oppe til kl 4 om morgenen, og heller ikke kan drikke alkohol hver gang jeg har lyst på et glass vin i hverdagen.

Så jeg lever noenlunde sunt og godt, og det tror jeg også hjelper på hele livet mitt, og at det gjør at jeg vil leve lenger enn om jeg hadde en usunn livsstil. 

Vil oppfordre deg til å tenke gjennom hva du kan gjøre for å få et bedre liv. En bedre livsstil, et sunnere liv, uten å gjøre så mange forandringer.

 

 

Anonymkode: 820f6...d1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg vet ikke, men kan det være hun har rett? Hvis du er blitt letargisk, passiv og så sløv du ikke klarer å følge med i en samtale eller huske noen ting, så kan det være at det faktisk er veldig negativt for vennskap og omgivelser. Jeg har en sånn venn/bekjent og å vær med henne er som å trekkes inn i en tung, grå sky, det er veldig energitappende og man trenger ikke være supersensitiv eller empatisk for å merke det altså.... 

Anonymkode: b414d...7a8

Ja, jeg skyver ikke bort tanken på at hun har delvis rett eller rett. Uansett så sier hun ting utifra slik hun føler det, hun er ærlig, tror ikke hun gjør det for å kritisere meg. Jeg ønsker jo ikke å være eller bli oppfatta som en slik person. 

Kan jeg få spørre hva det er som gjør at du vil være sammen med vennen/bekjentskapet ditt?

TS

Anonymkode: b133c...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ts skriver jo dette i alle innleggene sine. At hun ikke klarer å følge med i samtaler eller konsentrere seg, hun spør om ting som allerede er blitt sagt, husker ikke hva som blir sagt, hun har snudd døgnrytmen (noe som i seg selv er svært ugunstig for helsa, men også gjør sosial omgang vanskelig), har en lat og sløv energi....  Dette er altså ts sier selv. Klart det er slitsomt for omgivelsene. 

Anonymkode: b414d...7a8

Det betyr jo ikke at det er slik TS er eller at TS må kjempe for at løse det fordi venninnen poengterer det. Det kan være at ts gjengir venninnens bedømmelser og så bebreider ts seg selv for det.

Ts har kanskje ting hen sliter med, men det kan hende at andre punkter bør jobber med før konsekvenser som døgnrytme og fokus naturlig løses. Uansett er det nedlatende av venninnen å uttrykke det som ikke passer venninnen fremfor å hjelpe/lytte til ts med det hen kanskje sliter med.

Anonymkode: dfa5d...cf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Den andre kan virke veldig surrete da, og om det er gjentagende, så kan det føre til tanker om at du har problemer med alkohol eller piller. Og du sier selv at du kan virke fjern og likegyldig. Det er nærliggende å tenke at du kanskje har problemer, og at det var det hun tenkte på når hun sa at det påvirket henne. 

Ja. Etter den meldingsutvekslingen vi hadde spurte hun faktisk om jeg var full. Jeg hadde ikke drukket noe. Det var bare at jeg ikke fulgte godt nok med, eller var for treig til å koble, på en måte. 

Jeg ser folk som har alkohol eller pilleproblemer. Jeg har ikke noe slik, men jeg føler utgangspunktene til meg og de som har det, kan være det samme. Jeg bruker bare andre metoder. Andre metoder til å unnslippe virkeligheten. For eksempel fordype meg inn i en serie og se mange episoder på rad. Usikker på om dette er relevant i denne sammenhengen. Men jeg prøver å bruke serier som en avslapping i hverdagen nå, og ikke som substitutt for sosialisering med andre mennesker. Om det så er over nettet/telefon eller i det virkelige liv. 

Jeg tenker også døgnrytme, trening og gode rutiner er en fin plass å starte for å få orden på livet sitt. Det er bare ikke så enkelt i praksis som i teori. 😅Men jeg tror jeg kan klare det. Jeg vet bare ikke når. 

Anonymkode: b133c...521

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, jeg skyver ikke bort tanken på at hun har delvis rett eller rett. Uansett så sier hun ting utifra slik hun føler det, hun er ærlig, tror ikke hun gjør det for å kritisere meg. Jeg ønsker jo ikke å være eller bli oppfatta som en slik person. 

Kan jeg få spørre hva det er som gjør at du vil være sammen med vennen/bekjentskapet ditt?

TS

Anonymkode: b133c...521

Lenge var det ren pliktfølelse, vi hadde kjent hverandre i mange år. Tilslutt ga jeg opp, hele vennskapet føltes veldig enveis og jeg følte jeg ble sugd inn i et sort hull og tappet for energi av å ha kontakt. HUn virket ganske uinteressert, som deg fulgte hun ikke med i samtaler og glemte alt. I tillegg ble det vanskelig med hennes døgnrytme, som var helt skrudd. Sov hele dagen, gjerne til kvelds. Umulig å møtes på dagtid for en kaffe, kom alltid for seint (forsov seg....) og å møtes kl 10 om kvelden alltid.... Prøvde oss på en langweekendtur, men det gikk helt i vasken for hun sov jo til etter lunsj og vi fikk ikke gjør noe annet enn å gå til middag sammen... 

Som sagt, jeg har gitt opp. Det er synd, men hun orker heller ikke gjøre noe som kan gjøre livet enklere for seg selv. Jeg tror nok døgnrytmen har mye av skylda, så samme tendensene hos en kompis av mannen som i årevis bare jobbet nattevakter. Forskjellen er at han til slutt innså at han måtte gjøre noe og bytta jobb og fikk en normal døgnrytme. Det gjorde virkelig stor forskjell. 

Anonymkode: b414d...7a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Lenge var det ren pliktfølelse, vi hadde kjent hverandre i mange år. Tilslutt ga jeg opp, hele vennskapet føltes veldig enveis og jeg følte jeg ble sugd inn i et sort hull og tappet for energi av å ha kontakt. HUn virket ganske uinteressert, som deg fulgte hun ikke med i samtaler og glemte alt. I tillegg ble det vanskelig med hennes døgnrytme, som var helt skrudd. Sov hele dagen, gjerne til kvelds. Umulig å møtes på dagtid for en kaffe, kom alltid for seint (forsov seg....) og å møtes kl 10 om kvelden alltid.... Prøvde oss på en langweekendtur, men det gikk helt i vasken for hun sov jo til etter lunsj og vi fikk ikke gjør noe annet enn å gå til middag sammen... 

Som sagt, jeg har gitt opp. Det er synd, men hun orker heller ikke gjøre noe som kan gjøre livet enklere for seg selv. Jeg tror nok døgnrytmen har mye av skylda, så samme tendensene hos en kompis av mannen som i årevis bare jobbet nattevakter. Forskjellen er at han til slutt innså at han måtte gjøre noe og bytta jobb og fikk en normal døgnrytme. Det gjorde virkelig stor forskjell. 

Anonymkode: b414d...7a8

Ja, føler ordet uinteressert er et nøkkelord og noe som er veldig negativt i et vennskap. Det får jo den andre personen til å føle seg såra. Kan gjøre det i hvert fall. Og uansett årsak, hvis man ikke klarer å følge med eller huske, så forstår jeg at det kan være irriterende, altså. 

Og så er det det med å komme med et comeback som er av verdi til det den andre har fortalt. Det er noe jeg generelt sliter med. Jeg vil ikke at den andre personen føler at den prater med seg selv eller en vegg, at jeg ikke klarer gi noen kommentar, for jeg vet ikke hva jeg skal si. Så har jeg også fått høre av andre at jeg til tider stiller spørsmål og snoker med ting jeg ikke har noe med. Noe som ikke er intensjonen min, men tror jeg er litt spesiell sosialt sett. 😳

Men ja, jeg tror en konklusjon er iallfall at det å fikse døgnrytmen er en fin start. ☺️

Anonymkode: b133c...521