Problemer etter fødsel..

[AnonymBruker]

Hei!

Samboer har ett barn fra før av på snart 4 og mitt i trassaldee. Far er ikke i bildet og har så vidt jeg vet ikke vært det.  Jeg har vært i livet siden barnet var ca 2,5. Nå har vi nettopp fått vårt første barn sammen, og dette er selvfølgelig stort for meg. Ungen er ikke engang en måned gammel, men samboer er helt hysterisk for at jeg ikke behandler dem likt, altså at det lille spedbarnet får store deler av min kjærlighet og oppmerksomhet. Og selvfølgelig er det for meg en følelsesmessig forskjell mellom dem, selv om dette ikke er noe jeg sier høyt. Jeg ignorerer ikke det andre barnet, tvert i mot. Men det har bestandig vært bare mamma, og ikke så lett for meg å få innpass. Dessuten har hun til tider for seg at hun ikke svarer eller feks sier hei om jeg sier noe, sånn har det bestandig vært, selv om vi leker og prater ellers, og hun kaller meg pappa.. Samboer er skillsmissebarn og har slitt en del psykisk. Nå senest i kveld etter litt uggen stemmning spurte hun i frustrasjon om hva vi skulle fortelle 4åringen og at jeg bare skulle ta foreldreretten til det nye barnet, siden jeg uansett bestandig kom til å sette dette først. Jeg blir helt sjokkert og prøver å trøste den lille med vondt i magen. 

 

Er det noen som har erfaringer eller råd? 

 

Hilsen frustrert nybakt pappa.

Anonymkode: e351c...f50

[AnonymBruker]

Hun er nybakt mor og full av hormoner. Så føler hun nok mye på at hun ikke fikk den kjernefamilien mange ønsker seg. 

Kanskje er hun litt "sjalu" på 4-åringens vegne, når den nye nå er heldig nok til å få en god og tilstedeværende far i livet sitt, som førstefødte aldri fikk. Hun ser at de har ulikt utgangspunkt, og hun følte kanskje ikke sånn på det før det nye barnet kom. Hun reagerer slik en del mødre reagerer når deres eksmann får et nytt kull - livredd for at de nye barna som deler hjem med mor OG far får det bedre, bortsett fra at det er hun som har det tidligere kullet. 

Det å se en far holde babyen for første gang bringer nok opp en del følelser, og hun sørger nok over at det ikke var slik med første. Hun ser kanskje hva hun og barnet kunne ha hatt første gang?

Du må bare kommunisere til henne at du skjønner hva hun føler, men at du er der for begge barna. Nå i starten vil spedbarnet få mest oppmerksomhet, og slik er det bare. 

Anonymkode: 1145b...7b5