Kjære Isabella

[SoWhat?]

Du var den vakreste av alle. Du var en av to jeg noensinne har vært sjalu på. Du var min ektemanns eks. 

Vi var i samme miljø. Vi spilte teater og sang, og de fleste jentene var redd for deg. Kalte deg "nattens dronning" med syrlig tonefall om vi var ute på byen. De var ikke snille. Ikke i det hele tatt. Klart. Er man så vakker som du var, så skaper det redsel og sjalusi. 

Jeg var forelsket i Daniel. Så ble du sammen med han. Selvfølgelig  🙂 dere var sammen i flere måneder, og du som alltid hadde vært litt...innadvendt og "fjern" ble enda mer distansert. En kveld etter en forestilling kom du bort til meg og vi tok et glass vin. Heldigvis hadde jeg aldri sagt ett stygt ord om deg, og jeg holdt sjalusien for meg selv. Du betrodde deg den kvelden. Om vond barndom og mye angst. Om hvem du egentlig var. Og så takket du for at jeg var så snill. Jeg skal love deg at jeg hadde verdens verste samvittighet da. For inni meg hadde jeg ikke tenkt pent om deg. Takk Gud for at jeg aldri sa noe høyt ihvertfall! Vi ble litt fulle den kvelden, men du sa ingenting om Daniel. Jeg spurte ikke heller. Så gikk vi hjem sammen mens vi sang 

Det ble slutt mellom deg og han. Daniel og jeg giftet oss etter bare noen måneder. Jeg var ung og naiv. Han var ufin mot deg når vi møttes. Du så på meg med et rart blikk. Jeg burde ha tolket det. 

Daniel mishandlet meg veldig grovt etter litt tid. Det var ille. For å gjøre den historien kort, så ble han dømt hardt i retten for det. Jeg dro til Norge igjen og var trygg. Du ble hans offer da han slapp ut etter noen år. Jeg vet ikke alt som skjedde, men du ble drept. Av min eksmann. Din eks, og din nåværende da du ble drept. Vakre Isabella. Som jeg en gang ønsket langt vekk. Vakre Isabella som stolte på meg, selv om jeg ikke var verdig det.

Jeg fikk tilsendt fra hjemlandet. Bildet av deg gjorde så utrolig vondt. Du var like vakker enda. Fred over ditt minne kjære du. Alt du opplevde av smerte i barndom og ungdom. Og så skulle det ende sånn. Det fins ikke ord.

Min eks-ektemann må brenne. 

Ps. Nei, jeg lurer ikke på noe. 

[Silva Pluvialis]

Utrolig trist at det endte slik. 💔🌹

 

Endret 4. januar 2021 av Uatskillelig

[SoWhat?]

Uatskillelig skrev (2 minutter siden):

Åååå😢 Var det hun du skrev om på forumet som du var usikker på om du skulle varsle grunnet en forlovelse?? Utrolig trist at det endte slik. 💔🌹

 

Ja faktisk. Husker du det altså? Jeg ville ikke nevne det i innlegget. Men ja. 

Verden er bare syk noen ganger. Eller mennesker rettere sagt. 

[Gjest AthenaRavenLuna]

Jeg har ikke ord, dette var vondt å lese 😢

❤️

[Silva Pluvialis]

SoWhat? skrev (2 minutter siden):

Ja faktisk. Husker du det altså? Jeg ville ikke nevne det i innlegget. Men ja. 

Verden er bare syk noen ganger. Eller mennesker rettere sagt. 

Gode tanker sendes din vei. Husk at det ikke er din skyld, men veldig trist å høre at det endte slik. 😢❤️
 

[SoWhat?]

Uatskillelig skrev (1 minutt siden):

Gode tanker sendes din vei. Husk at det ikke er din skyld, men veldig trist å høre at det endte slik. 😢❤️
 

Takk snille deg. Ja, det er forferdelig trist alt sammen. Virkelig 

[Hannah80]

❤🧡💛

[PokemonGone]

Veldig trist❤

Wtf?😢

[SoWhat?]

Catalina Culès skrev (20 timer siden):

Jeg har ikke ord, dette var vondt å lese 😢

❤️

❤️

[SoWhat?]

Hannah80 skrev (20 timer siden):

❤🧡💛

❤️

[SoWhat?]

PokemonGone skrev (31 minutter siden):

Veldig trist❤

Wtf?😢

❤️

 

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: 4131b...42a

[Lykkehjerte]

SoWhat? skrev (På 4.1.2021 den 15.05):

Du var den vakreste av alle. Du var en av to jeg noensinne har vært sjalu på. Du var min ektemanns eks. 

Vi var i samme miljø. Vi spilte teater og sang, og de fleste jentene var redd for deg. Kalte deg "nattens dronning" med syrlig tonefall om vi var ute på byen. De var ikke snille. Ikke i det hele tatt. Klart. Er man så vakker som du var, så skaper det redsel og sjalusi. 

Jeg var forelsket i Daniel. Så ble du sammen med han. Selvfølgelig  🙂 dere var sammen i flere måneder, og du som alltid hadde vært litt...innadvendt og "fjern" ble enda mer distansert. En kveld etter en forestilling kom du bort til meg og vi tok et glass vin. Heldigvis hadde jeg aldri sagt ett stygt ord om deg, og jeg holdt sjalusien for meg selv. Du betrodde deg den kvelden. Om vond barndom og mye angst. Om hvem du egentlig var. Og så takket du for at jeg var så snill. Jeg skal love deg at jeg hadde verdens verste samvittighet da. For inni meg hadde jeg ikke tenkt pent om deg. Takk Gud for at jeg aldri sa noe høyt ihvertfall! Vi ble litt fulle den kvelden, men du sa ingenting om Daniel. Jeg spurte ikke heller. Så gikk vi hjem sammen mens vi sang 

Det ble slutt mellom deg og han. Daniel og jeg giftet oss etter bare noen måneder. Jeg var ung og naiv. Han var ufin mot deg når vi møttes. Du så på meg med et rart blikk. Jeg burde ha tolket det. 

Daniel mishandlet meg veldig grovt etter litt tid. Det var ille. For å gjøre den historien kort, så ble han dømt hardt i retten for det. Jeg dro til Norge igjen og var trygg. Du ble hans offer da han slapp ut etter noen år. Jeg vet ikke alt som skjedde, men du ble drept. Av min eksmann. Din eks, og din nåværende da du ble drept. Vakre Isabella. Som jeg en gang ønsket langt vekk. Vakre Isabella som stolte på meg, selv om jeg ikke var verdig det.

Jeg fikk tilsendt fra hjemlandet. Bildet av deg gjorde så utrolig vondt. Du var like vakker enda. Fred over ditt minne kjære du. Alt du opplevde av smerte i barndom og ungdom. Og så skulle det ende sånn. Det fins ikke ord.

Min eks-ektemann må brenne. 

Ps. Nei, jeg lurer ikke på noe. 

Tårer. ❤