7 åring som uttagerer

[AnonymBruker]

Hei, 

først vil eg si at om ikkje man kan kommentere saklig og hyggelig uten å angripe eller komme med «dere burde vært bedre foreldre» som eg ser går igjen her på KG når folk spørr om råd, kan dere la være å skrive. 
 

vi har en sønn på snart 7 år som siste mnd er begynt å løpe vekk i sinne når han ikke får ting til, synest noe er vannskelig, får nei av oss , ( ofte får vi ikkje begrunner ferdig før han løper og skriker og slenger med døren) vi prøver å ro ned, snakke med han , vi har Prøvd å «ignorere» oppførselen til han har roet seg for så å snakke med han. Men det tar evig lang tid og han skriker , smeller døren osv. når vi snakker med han i ettertid for forklarer at det ikke er greit og han må bruker språket sitt og snakke med oss og fortelle oss så forstår han og er enig men så går det 10 minutter også er det påan igjen. 
 

korleis kan vi være der for han samt veilede han fra å «klikke» når ting går i mot? Noen tips eller noen med samme erfaring? Nå skal det siest at skolestart og at jeg er alvorlig syk kan være noe av grunnen til at han har det vannskelig. Men har så lyst å hjelpe han slik at han kan jobbe seg gjennom følelsene sine og ikke kver gang får ett utbrudd og klikker.

Anonymkode: 43a5f...048

[Kenelz]

Har du noen gang prøvd å sette konsekvens for oppførselen hans? I så fall hva og hvordan reagerte han da?

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (6 minutter siden):

Har du noen gang prøvd å sette konsekvens for oppførselen hans? I så fall hva og hvordan reagerte han da?

Ja, mange ganger. Noen ganger skjønner han det og andre ganger «klikker» han. Men vi er veldig konsekvent og gir konsekvenser. 

Anonymkode: 43a5f...048

[Kenelz]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, mange ganger. Noen ganger skjønner han det og andre ganger «klikker» han. Men vi er veldig konsekvent og gir konsekvenser. 

Anonymkode: 43a5f...048

Hva med BUP?

[AnonymBruker]

Ja det er i denne alderen de finner ut at de ikke er verdensmestre i alt og vil ikke tape ansikt . Blir rett og slett lei seg . Vårt barn løper ikke vekk men blir frustrert og irritert at vi feks korrigere , eller påminner barnet om noe feks nå skal tennene pusses. Vi foreldre har snakket med barnet om hvorfor det blir så lei seg og frustrert , og har skjønt at vi må ordlegge oss på en annen måte slik at barnet opplever det som «positivt». Det har hjulpet . Spør barnet ditt hvorfor    han blir sint , hva er det som gjør at han løper vekk og slamrer med dører. Møt barnet i følelsene han har. Ikke la alt få konsekvenser for frustrasjon barnet får. 

Anonymkode: 0cdb9...c3d

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (25 minutter siden):

Hva med BUP?

🙄 Nei.

Anonymkode: 9be55...aa1

[AnonymBruker]

Sier så absolutt ikke at det er noe unormalt for en 7 åring å ha en slik periode😊 Men dette var akkurat som å lese om gutten min...nettopp diagnostisert med ADHD.

Anonymkode: b0fad...5c4

[Kenelz]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

🙄 Nei.

Anonymkode: 9be55...aa1

Hvorfor ikke? Det går an å søke rådgiving når barnet reagerer på denne måten. Virker som at forståelse/snakk og/eller konsekvens ikke fungerer og da er det greit å ta tak i det når barnet er så liten hos noen med erfaring innenfor dette feltet.

[n_97]

Hvilke konsekvenser gir dere? 

[AnonymBruker]

Hvordan gjør han det på skolen? Hva slags tilbakemelding får dere fra lærere når han ikke får til ting der?

 

Anonymkode: 05820...c82

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (12 timer siden):

Hvorfor ikke? Det går an å søke rådgiving når barnet reagerer på denne måten. Virker som at forståelse/snakk og/eller konsekvens ikke fungerer og da er det greit å ta tak i det når barnet er så liten hos noen med erfaring innenfor dette feltet.

Så sant det ikke ligger noe annet bak enn det som kommer frem i hovedinnlegget, så er ikke dette noe man får hjelp til hos bup. Det er ikke helt unormalt at barn reagerer sånn.  Til og med tenåringer smeller med dører når de ikke får viljen sin. Så hadde alle med slike utfordringer blitt henvist til bup, så ville de allerede eviglange ventelistene blitt endeløse. 

Vil heller tatt kontakt med helsestasjon eller familieteam hvis kommun har et slik tilbud. Noen ganger kan det være godt for barnet å sette ord på ting hos noen andre enn foreldrene. Har dere vist at dere forstår barnet og spurt om hvordan han tenker/føler i slike situasjoner. Eller hørt om han har noen tanker om hvordan dere kan hjelpe han? Prøvd å gi han råd til alternative reaksjoner, når ting blir vanskelig? Er det mulig å være i forkant og støtte han i situasjonen før den eskalerer?

Anonymkode: 753de...bf2

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (20 timer siden):

Har du noen gang prøvd å sette konsekvens for oppførselen hans? I så fall hva og hvordan reagerte han da?

Ja, for eksempel mindre iPad tid. Eller ingen iPad tid. Ingen besøk ved slik oppførsel ( vi har elstremt mye besøk og han er en veldig populær gutt med veldig mange venner ). En gang avlyste vi leos lekeland pga oppførsel. Han blir veldig lei seg men han skjønner det når vi forklarer han. Men det samme skjer uansett, 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan gjør han det på skolen? Hva slags tilbakemelding får dere fra lærere når han ikke får til ting der?

 

Anonymkode: 05820...c82

Han får mye skryt i skolen, flink å høre etter, gjør drt han skal, ligger forann i matte, mange venner og veldig snill. Det er de tilbakemeldingene vi får der. Og andre foreldre sier han er så enkel å ha med å gjøre. 

Anonymkode: 43a5f...048

[AnonymBruker]

Kenelz skrev (19 timer siden):

Hvorfor ikke? Det går an å søke rådgiving når barnet reagerer på denne måten. Virker som at forståelse/snakk og/eller konsekvens ikke fungerer og da er det greit å ta tak i det når barnet er så liten hos noen med erfaring innenfor dette feltet.

Det var ikkje jeg som skrev nei på dette. Vet ikke hvem men vi har søkt råd hos helsestasjon. Og snakket med skolen men de merker ingenting til dette overhode. 

Anonymkode: 43a5f...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Så sant det ikke ligger noe annet bak enn det som kommer frem i hovedinnlegget, så er ikke dette noe man får hjelp til hos bup. Det er ikke helt unormalt at barn reagerer sånn.  Til og med tenåringer smeller med dører når de ikke får viljen sin. Så hadde alle med slike utfordringer blitt henvist til bup, så ville de allerede eviglange ventelistene blitt endeløse. 

Vil heller tatt kontakt med helsestasjon eller familieteam hvis kommun har et slik tilbud. Noen ganger kan det være godt for barnet å sette ord på ting hos noen andre enn foreldrene. Har dere vist at dere forstår barnet og spurt om hvordan han tenker/føler i slike situasjoner. Eller hørt om han har noen tanker om hvordan dere kan hjelpe han? Prøvd å gi han råd til alternative reaksjoner, når ting blir vanskelig? Er det mulig å være i forkant og støtte han i situasjonen før den eskalerer?

Anonymkode: 753de...bf2

Ja, vi snakker mye og han er flink til å si fra og snakke med oss. Men virker som at noe bare kortslutter for noen ganger når vi sier nei til besøk for eksempel så går det fint mens dagen etter så rabler det totalt. Så det er ulike ting og derfor vanskelig å være i forkant, men som i dag sa jeg når jeg leverte på skolen at vi ikke skulle ha med noen hjem osv. også begynte han etter skolen men da sa jeg at dette snakket vi om i dag tidlig. Så gikk det fint men så klikket han ved legging fordi han ikke fikk se på tv mer. 

Anonymkode: 43a5f...048

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han får mye skryt i skolen, flink å høre etter, gjør drt han skal, ligger forann i matte, mange venner og veldig snill. Det er de tilbakemeldingene vi får der. Og andre foreldre sier han er så enkel å ha med å gjøre. 

Anonymkode: 43a5f...048

Det er jo fint, i det minste. Det betyr at han utagerer overfor de han føler seg trygg på, og presser grensene. Og desto viktigere å fortsette å være konsekvent. 

Er selv stemor til en gutt på samme alder som er ekstremt urolig, både hjemme OG på skolen. Far er streng med ham, men han reagerer også veldig på irettesettelse. Han er veldig urolig, men samtidig veldig sensitiv. Vanskelig.

Anonymkode: 05820...c82

[AnonymBruker]

Hedvig montgomery forteller at konsekvenser til så små barn ikke burde være en greie. Nei barnet ditt er ikke stort nok til å forstå konselvensen av handlingene. 

Denne alderen er et forstadie til tenårene.. 

Jeg ville prøvd å finne ut hvorfor denne endringen, og så vise barnet ditt at du står der trygt og solid mens klikkebygene pågår 😊

Anonymkode: ab505...ef2

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg meg igjen i deler da jeg har en gutt som nylig er diagnostisert med ADHD.. sier ikke at jeg tror det er tilfelle for deg, jeg bare deler min erfaring. Muligens er det bare en trassig periode som går over. 

Anonymkode: 51a60...185

[atropos]

Vi har en gutt på 7,5 som har det på samme måte. Men litt mer enn hos dere, da det legger ut snubletråder for han i det sosiale. Han er ikke voldelig, men skriker og brøler til vennene sine når han ikke forstår/får det slik han vil. Han henger fint med i det faglige, men trenger litt «kort lenke» fra lærer og har vanskelig for å lese det sosiale. Vi skal i gang med adhdutredning ila våren, og mistenker at vi får klaff der siden far også har adhd. 
Hvis barnet ditt ikke har det vanskelig utenom lott sterke reaksjoner når han blir frustrert, så er det nok bare en fase. Det gjør litt vondt å vokse opp.

Endret 5. januar 2021 av atropos