AnonymBruker Skrevet 4. januar 2021 #1 Skrevet 4. januar 2021 Etter hver ferie, hvor jeg og broren min er hos foreldrene mine, blir jeg nedstemt. Det går seg jo til med tiden, men pleier å være litt trist de første par ukene etter en ferie. Vi er begge i 30-årene, og bor langt fra hverandre. Slik ble det med jobb ol. Nå har vi hatt en koselig jul, og naturlig nok vært ekstra mye sammen denne ferien. Min bror reiste hjem i dag, og jeg reiser om et par dager. Jeg tenkte i dag at det er jo merkelig, vi er vokst opp sammen, vært sammen omtrent døgnet rundt fra jeg ble født og til han flyttet hjemmefra som 18-åring. Kanskje ikke døgnet rundt som ungdommer, men likevel. Så plutselig bor vi mange hunder kilometer fra hverandre, og sees kun i ferier og en helg i ny og ne. Har egentlig ikke noe jeg ville spørre om. Jeg bare synes det er trist. Anonymkode: 9193a...231 1
Glitnir Skrevet 4. januar 2021 #2 Skrevet 4. januar 2021 Har dere egne familier? Dersom ikke så forstår jeg deg godt, da er jo han og dine foreldre kanskje fremdeles dine nærmeste. 1
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2021 #3 Skrevet 4. januar 2021 Glitnir skrev (7 timer siden): Har dere egne familier? Dersom ikke så forstår jeg deg godt, da er jo han og dine foreldre kanskje fremdeles dine nærmeste. Vi er begge single. Han har et større nettverk enn meg, så jeg vet ikke om han føler på denne tristheten som jeg gjør. Jeg har en hund da, det hjelper😊 Men jeg vet jo at det blir bedre om noen uker, før det blir på igjen etter påskeferien. Anonymkode: 9193a...231 1
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2021 #4 Skrevet 4. januar 2021 AnonymBruker skrev (23 minutter siden): Vi er begge single. Han har et større nettverk enn meg, så jeg vet ikke om han føler på denne tristheten som jeg gjør. Jeg har en hund da, det hjelper😊 Men jeg vet jo at det blir bedre om noen uker, før det blir på igjen etter påskeferien. Anonymkode: 9193a...231 Prøv å flytte nærmere broren din FØR du stifter famile❤️ Anonymkode: 8c659...3cc 2
Arkana Skrevet 4. januar 2021 #5 Skrevet 4. januar 2021 En av dere kan jo flytte nærmere den andre. Jeg forstår godt at du er trist, men snakk med broren din, kanskje kjenner han på akkurat det samme. Jeg hadde det som deg. Jeg flyttet langt fra hjembyen min (over 100 mil unna) og så broren min bare et par ganger i året, men etter noen år flyttet han etter og de siste 16-17 årene har vi bodd bare 10 min fra hverandre. Det er utrolig koselig.
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2021 #6 Skrevet 4. januar 2021 14 hours ago, Glitnir said: Har dere egne familier? Dersom ikke så forstår jeg deg godt, da er jo han og dine foreldre kanskje fremdeles dine nærmeste. Jeg har mann og barn og det samme har søskenet mitt, syns likevel det er trist at vi ikke bor nærmere. Kanskje spesielt fordi vi har barn i samme alder Anonymkode: 8c895...b2d
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2021 #7 Skrevet 4. januar 2021 Her bor jeg også i en annen by enn to av mine søsken. Men her ser jeg på det som en del av livet. Og en del av hvor en får jobb hen i forhold til hvilken utdannelse en har, Selvfølgelig savner jeg de, men jeg ser de noen ganger i løpet av året heldigvis. Anonymkode: ea12b...294
Hundejente Skrevet 5. januar 2021 #8 Skrevet 5. januar 2021 jeg savner søsteren min, hun bor i LA. men vi skriver ofte til hverandre, og prater ofte på videochat, det hjelper mye. Men hun kommer antagelig hjem om 3-5 år, det var aldri planen å bli der permanent, jeg håper og gleder meg. Jeg tenker at du kunne jo faktisk flytte nærmere ham, da. Eller dra og besøke ham jevnlig?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå