Noen her som ikke drikker?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke avholds per definisjon, men det er over et år siden jeg drakk sist, og året før det drakk jeg vel to ganger.

Opplever drikkepress «light», både i jobbsammenheng og f.eks på dager som nyttårsaften eller runde dager. Har aldri hatt det der «ett glass vin til maten» eller at jeg «må» drikke bare fordi jeg er på konsert eller festival.

Passer på å kjøre, da har jeg unnskyldning + at jeg kan gå når jeg vil.

Magen min tåler ikke alkohol pga sykdom i fordøyelsessystemet, så hvis jeg drikker så ofrer jeg minst to dager, og det er det ikke verdt. Rettelse: det er det sjelden verdt.

Av og til bestiller jeg alkoholfritt, andre ganger holder jeg meg til brus og vann.

Nå har det blitt en vane ikke å drikke og jeg tenker ikke over det. De som liker å drikke og drikker for å drikke, ikke for kosen, de kommer med bemerkninger og kjøper gjerne til og med et glass vin til meg evt blir snurt hvis jeg kjører. Dumt for dem.

Anonymkode: 9a023...d42

[Frøkenfryd30]

Jeg er avholds.

Når jeg var yngre og drog på fest, så fikk jeg gjerne høre at jeg var kjedelig som ikke drakk. 

Nå er jeg i tredveårene og kjedelig som jeg er, har jeg sluttet å feste, men opplever ikke drikkepress om vi spiser middag med folk feks.

 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helt avholds, men drikker svært lite alkohol. Det blir kanskje en øl eller er glass vin i måneden, til er bedre måltid. De få gangene jeg drikker flere enheter er på jentetur & det skjer kanskje annethvert år. Men da kan det være verdt det å bli litt uggen dagen derpå  

Anonymkode: c4d6c...2bf

[AnonymBruker]

Jeg drikker ikke, og seriøst, det er ikke så mye mas rundt hvorfor som folk vil ha det til. De færreste bryr seg ikke om drikkevanene dine, og om det blir nevnt så er det mer for å ha noe å si, eller nysgjerrighet som ikke stikker så dypt. 

Pleier å si det som jeg er at jeg ikke liker smaken, men da kan det komme "åå, men du må prøve den og den vinen". Ellers funker "jeg kjører" alltid. 

Anonymkode: ebb02...9b4

[Gjest s.h]

Jeg har ikke uttalt at jeg er avholds, men jeg drikker kanskje max 4 enheter i året 😂 jeg liker rett og slett sjelden smaken, får mer vondt i ledd osv. Føler meg bedre uten.

Det er et mye større problem for noen få voksne jeg møter i sosiale lag som feks julebord, lønningspils, sosiale lag hvor det er mange ukjente. Kan oppstå drikkepress og standard spm om graviditet (blir så forbanna). For noen er det dessverre viktigst hva som er oppi glasset, ikke det sosiale. Virker som de er redde for at jeg «følger med» eller ser ned på dem. Samme for meg hva de drikker 😂

Om presset/spørsmålene blir plagsomme sier jeg «jeg liker det ikke noe godt. Jeg forsøker vel ikke å tvinge deg til å drikke noe du heller ikke liker?» (i en vennlig tone).

Jeg er forøvrig 31 år. De jeg omgås er i 30 og 40-åra. Helt utrolig hvor respektløse og umodne noen voksne er.

[AnonymBruker]

Da jeg måtte slutte helt å innta alkohol pga helsa, mistet jeg samtidig vennene mine. Jeg fikk rett og slett beskjed om at jeg ikke lenger fikk være med på sammenkomster, fordi jeg ville huske alt som eventuelt hadde skjedd kvelden før.

Anonymkode: 628c0...fe6

[AnonymBruker]

Vært det de siste 6 årene. Drakk en øl i fjor og det er alt jeg har drukket på 6 år. 
Startet som en ufrivillig greie for jeg ble truet med tvangsinnleggelse av psykologen. For jeg blir akutt suicidal etter litt alkohol i lystige lag. Er vist ikke innafor eller normalt og vil yeet seg selv over første bro man ser på vei til nach hver helg. Så jeg måtte slutte, for (psykiske) helsa sin skyld. Men jo lengre jeg holdt meg unna, jo vanskeligere ble det å gå tilbake på flaska. For jeg savner ikke hangover, ptsd trigget av fanta excotic og klamydia og frykten for ettervirkningene av alkohol ble bare verre og verre med årene. Nå hyperventilerer jeg av å tenke på året 2015 og vodka. Jeg har dager hvor jeg savner blackout fylla og følelsen av å bli kastet utav nattklubb nr 3 på samme kveld, men jeg tørr ikke å sette en fot innafor vinmonopolet. Jeg kjenner eimen av spy og vodka som pipler utav porene i tre døgn etterpå av tanken. Det vrenger seg i kroppen som en traumereaksjon, så det frister ikke lengre, det forblir en tanke også avlyser jeg det før jeg i det hele tatt har spurt gjengen om de vil bli med ut på byen. 

Vennene mine har fulgt mitt fotspor og sier det samme. Jo lengre de holder seg unna, jo vanskeligere er det å gå tilbake til flaska. Første året var vanskeligst. 

Anonymkode: 7fbf1...29c

[AnonymBruker]

Jeg er ikke avholds, men drikker svært sjelden. Er mer enn to år siden sist. Er ikke problematisk, synes jeg. Stadig flere  i mik omgangskrets velger å drikke lite eller ingenting av alkohol,  så vi blir flere. 

Anonymkode: 57732...610

[AnonymBruker]

Jeg er tidlig i 30-årene og har vært avholds i 10 år. Liker ikke smaken, og liker ikke det alkoholen gjør med kroppen min. Det er ikke noe problem sosialt i det hele tatt, men det er litt enklere nå enn da jeg var tidlig i 20-årene. Nå er det ikke den samme drikkinga som det var da, nå tar folk seg oftere en øl eller to og da er det null stress å ta en brus i stedet.

Anonymkode: e910d...6cd

[AnonymBruker]

Lever uten alkohol, men jeg har ikke et sosialt liv, så kan være derfor. Har pappa som er alkoholiker og farmor og farfar var også alkoholikere. Så jeg gjør nok meg selv en tjeneste på sikt å la være. Kan nyte andre rusmidler men det er sjeldent. 

Anonymkode: 90bd7...7e7

[AnonymBruker]

Jeg er 23 og har ikke drukket siden jeg var 17 år. Aldri hatt stort behov for det. Klart noen forstår det ikke, men de fleste er så vant med det nå at det ikke stilles spørsmål ved. Kan finne på på å ta en cider en gang i året ca. Mtp venner har det utelukkende vært positivt for dem, da jeg alltid kan kjøre bil. Ikke minst er det positivt for barna mine. Grunnen er rett og slett at jeg ikke finner det godt, samtidig som at rusmisbruk har hørt til familien og jeg tar tydelig avstand til dette. 
det eneste «problematiske» er at jeg gjerne ikke orker å være lenge i sosiale lag hvor det drikkes - da det helt ærlig er jævlig irriterende med berusede folk når en selv er klinkende edru(og sliten)  

Anonymkode: f912f...175

[Thyra]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2021 den 0.48):

Eg sluttet å drikke noen måneder før eg vart gravid. Tok folsyre, levde ganske sundt. Så kom baby, amming og lite søvn. Savna ikkje akkuratt festing, nytt kapittel i livet. No er det 3 år siden, ser liksom ikkje ein setting der alkohol hadde vore relevant eigentlig. Har blitt avholds. Frå 18~22 drakk eg som ein svamp i helgene og kunne drikke store russere under bordet utan problemer.

Vist du ikkje synest alkohol beriker livet ditt kan du jo ta pause i halvt år eller år og berre prøve? Du må jo ikkje bli avholds resten av livet liksom. Eg stortrivest som avholds.

Anonymkode: 64f6c...a82

Jeg har ikke drukket alkohol siden jeg oppdaget jeg var gravid (graviditeten var uventet, var 43 og trodde ikke jeg kunne få barn). Baby er nå 10 måneder, og jeg har ikke savnet alkohol. Vetikke om jeg kommer til å drikke alkohol igjen. Tiden vil vise. 

[tussi680]

Her drikkes det ei.

[AnonymBruker]

Har ikke drukket alkohol siden før jeg ble gravid med mitt første barn (13 år siden). Drakk lite før det også. Det er bare ikke en del av livet mitt, så det er ikke noe jeg lengter etter eller føler jeg må avstå fra. Blir på samme måte som hundekjøtt  

Har aldri opplevd at andre har problemer med det, i så fall har de ikke sagt noe. Og det er uansett deres problem og ikke mitt.

Anonymkode: 1908e...6a7

[AnonymBruker]

Jeg drikker ikke og synes noen av holdningene om de som ikke drikker er irriterende, kan få en del kommentarer om «å bare ta et glass» av bekjente. Har også fått en del forsvarstaler og bebreidelser om hvor «ordentlig» jeg er uten å ha invitert til diskusjon eller sagt noe om at de drikker. Heldigvis har jeg ikke mange slike folk rundt meg. 

Anonymkode: 9d379...195

[AnonymBruker]

Ble gravid for 4 år siden, og merket under graviditet og amming at alkohol er ikke noe jeg trenger.
Så begynte aldri igjen. Går helt fint uten  

Anonymkode: c949a...c24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.1.2021 den 0.18):

Jeg er i praksis "avholds", og har aldri opplevd det berømmelige "drikkepresset", noe som får meg til å undres på om det er noe den "drikkeglade" lager inni sitt eget hode, for å forsvare drikkingen.

Anonymkode: 94a82...87a

Jeg merker heller ikke drikkepress, men det er fordi jeg ikke blir invitert til anledninger der det drikkes.

Begrunnelsen er at vennene ikke føler seg komfortable med å drikke hvis ikke alle gjør det.  De sier de får skikkelig fylleangst hvis de har drukket sammen med noen som ikke gjør det.

De innrømmer at jeg ikke har sagt eller gjort noe som tilsier at de skal føle seg forlegne (jeg bryr meg ikke om at andre drikker), men skylder likevel på fylleangst. Og det må jeg bare respektere.

Ut over dette har jeg ingen problemer med å være avholds. 

(Jeg har vært avholds i ca 20 år av medisinske grunner)

Anonymkode: f1070...9df