Barn og unnskyldninger for å ikke sove

[AnonymBruker]

Hei. Jenta vår på snart fire har hatt noen intense dager. Ganske vanskelig å legge også.. Om kvelden kan hun si alt for å slippe å legge seg. Selvom vi har tatt runden med "er du sulten/tørst/må på do", hvorav alt er nei, alt er troverdig nei fordi hun nettop har gått på do, fått mat eller drukket vann. Hun vil ikke ha noe. 

Til hun kommer i sengen. Da er hun sulten og redd. Og jeg hører forskjell på ordentlig redd og "redd". Da kan hun gråte leeenge.. Og det har hendt at jeg har trodd henne, og da spiser hun ingenting, og når hun er redd, ligger hun og gliser. 

Men jeg vil jo ikke være så kjip å ikke tro på ungen min.. 

Hva bør jeg gjøre her? Hva hadde du gjort? 

Anonymkode: bb3a5...510

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei. Jenta vår på snart fire har hatt noen intense dager. Ganske vanskelig å legge også.. Om kvelden kan hun si alt for å slippe å legge seg. Selvom vi har tatt runden med "er du sulten/tørst/må på do", hvorav alt er nei, alt er troverdig nei fordi hun nettop har gått på do, fått mat eller drukket vann. Hun vil ikke ha noe. 

Til hun kommer i sengen. Da er hun sulten og redd. Og jeg hører forskjell på ordentlig redd og "redd". Da kan hun gråte leeenge.. Og det har hendt at jeg har trodd henne, og da spiser hun ingenting, og når hun er redd, ligger hun og gliser. 

Men jeg vil jo ikke være så kjip å ikke tro på ungen min.. 

Hva bør jeg gjøre her? Hva hadde du gjort? 

Anonymkode: bb3a5...510

Ser nå at det kan misforstås.. Har aldri latt henne gråte lenge fordi jeg er usikker, men sutring fordi noe bare er tull, det har jeg latt henne holde på en stund.. 

Anonymkode: bb3a5...510

[AnonymBruker]

Vi gir beskjed om at nå er det siste sjanse til å spise/drikke etc. og avfeier så om slike ting dukker opp. Dobesøk tillates, men også der blir det gitt beskjed om at nå er det siste gang. Ellers kjenner man som foreldre barna ganske godt, særlig så små barn, og vet når det er tull og når det er alvor. Det synes jeg i utgangspunktet man skal lytte til.

Sånn ellers er vår erfaring at vi må legge helst litt tidligere enn vi tror, for blir han overtrøtt er det helt umulig. Vi setter også konsekvenser for å stå opp for tull, men barnet er noe eldre.

Anonymkode: 974d2...b2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi gir beskjed om at nå er det siste sjanse til å spise/drikke etc. og avfeier så om slike ting dukker opp. Dobesøk tillates, men også der blir det gitt beskjed om at nå er det siste gang. Ellers kjenner man som foreldre barna ganske godt, særlig så små barn, og vet når det er tull og når det er alvor. Det synes jeg i utgangspunktet man skal lytte til.

Sånn ellers er vår erfaring at vi må legge helst litt tidligere enn vi tror, for blir han overtrøtt er det helt umulig. Vi setter også konsekvenser for å stå opp for tull, men barnet er noe eldre.

Anonymkode: 974d2...b2f

Ja, nettop det, for jeg hører jo når det er alvor.. Og går "tullet" over til seriøs gråt, trøster jeg jo og er der, men gir ikke viljen hennes. 

Do, redsel og sult er jo ting som er ganske viktige, så derfor blir man så redd for at man skal feile en gang. 😕

Anonymkode: bb3a5...510

[AnonymBruker]

Her får barna beskjed etter middag av noe mer mat blir det ikke. Vi spiser middag seint. Barna får egen kopp med vann på soverommet og har de gått på do em gang så veit vi at de ikke må på do neste gang. 

De kan komme med alle mulige unnskyldninger, men i senga blir de. Når det er natta så er det natta. De kan spørre om alt og finne på unnskyldninger men ut av senga kommer de ikke. Selv om de noen gang har felt tårer trøster vi i senga, synger en sang og går ut. Regelen er å holde de i senga. Leker blir pakket bort i kasser om natta så de får ikke gjort noe sprell der heller. 

Vi har fire stykker. Hatt en liten periode på alle, men når de forstår at alt foregår i senga er det ikke like morsomt lenger. 

Anonymkode: 73b83...3fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hei. Jenta vår på snart fire har hatt noen intense dager. Ganske vanskelig å legge også.. Om kvelden kan hun si alt for å slippe å legge seg. Selvom vi har tatt runden med "er du sulten/tørst/må på do", hvorav alt er nei, alt er troverdig nei fordi hun nettop har gått på do, fått mat eller drukket vann. Hun vil ikke ha noe. 

Til hun kommer i sengen. Da er hun sulten og redd. Og jeg hører forskjell på ordentlig redd og "redd". Da kan hun gråte leeenge.. Og det har hendt at jeg har trodd henne, og da spiser hun ingenting, og når hun er redd, ligger hun og gliser. 

Men jeg vil jo ikke være så kjip å ikke tro på ungen min.. 

Hva bør jeg gjøre her? Hva hadde du gjort? 

Anonymkode: bb3a5...510

Hun er 4, ikke 1. Å påpeke «nå tuller du for å få slippe å legge deg, og det har jeg forklart til deg at ikke er noe du skal gjøre. Jeg kommer ikke til å falle for slike fantestreker. Det er vi voksne som bestemmer at og når du skal legge deg til å sove, og det er ikke rom for å forhanlde» er helt ok. Igjen - barnet er 4 år, man kan føre en helt normal enkel samtale med et så stort barn. 

Anonymkode: 19534...327

[AnonymBruker]

Min på fem år holder også på sånn om dagen «skal bare, skal bare» og blir plutselig veldig redd og ensom når han kommer til senga 😅 Skal bare tisse, skal bare ha litt vann, skal bare ha en slurk vann til, skulle bare hente bamsen sin, skal bare si god natt til storesøster, skal bare tisse en gang til .. Jeg blir gal innimellom 🤓🙃 

 

Men man kjenner jo barna sine godt, som regel iallefall, og veit jo når dem prøver seg på noe og når de er redde og ensomme på ekte. Så han får bare beskjed om at nå er det natta, på en måte .. Noen ganger ligger jeg der til han har sovnet når han holder på sånn  

Anonymkode: 82a0d...d2b

[AnonymBruker]

Mine to har også vært slik fra 3 årsalder. Er nå 5 og 8, og er fremdeles slik fra tid til annen. Vi skjønner det selvfølgelig, og kjenner igjen FØR det kommer til å skje, og velger da også å avverge. Vi har et par ulike strategier, avhengig av når vi oppdager at barnet ikke vil legge seg:

1: Legge tidligere! På den måten kan vi heller bruke ekstra god tid på sengekanten til samtale, bok, sang og kos. Det pleier alltid å hjelpe. Er det noe som skjer hver kveld, så flytt leggetida til ei stund tidligere.

2: Samme som 1, men da har vi ikke tid til å legge tidligere, så natta blir litt sen. Men, barnet vil sove etterpå.

Det kan faktisk hende at barnet har mange tanker og følelser som trenger å bli møtt akkurat da. Tid på sengekanten gir noen av de beste samtalene her hjemme. 

3: Styr samtalen på sengekanten mot noe dørgende kjedelig. Kan hende hun er litt liten til det, men mine synes det blir utrolig kjedelig om jeg bare skal snakke om de kjedeligste tingene vi har gjort de siste dagene. Da synes de det er greit at jeg lar dem være i fred på rommet, og de blir værende der. 

Uansett, så må du være bestemt og tydelig, og ikke det aller minste dulling. Forståelse for barnets følelser, men aldri tvil på deg selv. Barnet skal i seng, og det er det du som forelder som bestemmer. Barn lukter den aller minste tvil, sies det, og "jobber" utfra det.

En annen ting som har hjulpet veldig mye hos oss, er at de får lov til å leke litt før de legger seg til å sove. Jeg sier til dem at "mitt ansvar og min jobb er å gjøre deg klar til senga og legge deg. Det er ditt ansvar og din jobb å få til å sovne".  Jeg kan jo ikke tvinge dem i søvn, akkurat. Jeg trenger avkobling før jeg legger meg, jeg leser, løser sudoku eller sånt noe på senga. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig å koble av med en gang man er klar for senga. Det betyr ikke at man er klar for søvn.
Så eldste leser og tegner mye før hun legger seg (til å sove), samt av og til leker med dukkehuset. Yngste tegner, blar i bøker og synger så det runger. Stort sett legger de seg greit, og sovner også greit.

Anonymkode: 342b1...6c9

[AnonymBruker]

Takk for råd alle sammen..

Jeg er fullt klar over at det går an å snakke med barnet.. Hun forstår og har et godt ordforråd selv. Men, det er jo ikke alltid at samtalen fører til "ok, jeg forstår mamma, god natt" og smiler i seg i søvn. Noen ganger er hun uenig. Sterkt uenig og hun kan lage skikkelig bråk. 

Og det er her jeg begynner å bli litt sånn at jeg synes det er fælt å høre på, det gjør vondt i hjertet, selvom jeg vet at jeg har gjort alt etter boka.. 

Men det å gi mer tid før legging, kan nok hjelpe, litt mer på-tid. Det har vi gjort mange ganger når det kun er meg og henne, og leggingen går kjempebra. Men jeg kan jo ikke kaste ut pappaen hennes til hver legging heller 😂

Men litt deilig å vite det er flere, for det bekrefter tanken om at dette er helt normalt 😊

Anonymkode: bb3a5...510