Spørsmål om 50/50 i praksis med mange barn

[AnonymBruker]

Vi har 4 barn og skal skilles. Planen er 50/50 med en uke hos hver. Antagelig vil det i praksis bli litt mer flytende, da så mange barn krever mye til tider (kjøring, treninger, bursdager etc). Det er begge inneforstått med. 
Det jeg lurer på, er de barna som er veldig «mammadalter». De kommer nok til å ringe meg eller oppsøke meg en del i pappa sin uke. Hvordan skal jeg takle dette best mulig? For meg er det jo ikke noe problem, men jeg vil ikke være illojal mot min eks heller eller «stjele» av hans tid. 
Noen som har erfaring med dette? 

Anonymkode: 89596...137

[AnonymBruker]

Barna er mellom 7 og 13 år. 

Anonymkode: 89596...137

[AnonymBruker]

Hva mener du, at du ikke skal være mamma i fars uker? Forstår ikke helt problemstillingen

Anonymkode: ceeaa...563

[AnonymBruker]

Mange starter med en midlertidig samværsavtale, slik at dere kan se litt hvordan det fungerer i praksis. Så setter dere en dato for ny vurdering, der begge kan lufte hva som fungerer og ikke👍🏻

Anonymkode: d908c...104

[AnonymBruker]

Fasiten er at det ikke er noen fasit. Dere må bare være rause med hverandre og godta at det flyter litt over for hverandre. Det som passer den ene måneden, passer kanskje ikke den neste. Om dere klarer å gi av dere selv, begge to, så vil barna ha det best med litt løse avtaler. 

Anonymkode: 93bf2...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hva mener du, at du ikke skal være mamma i fars uker? Forstår ikke helt problemstillingen

Anonymkode: ceeaa...563

Hvis du leser innlegget igjen med et åpent sinn, så ser du at du har misforstått totalt. 

Hun spør etter erfaringer rundt dette, og du har tydeligvis ikke noen erfaringer å dele. 

Anonymkode: 051e4...806

[AnonymBruker]

For mannen og barnas mor så er regelen at de alltid kan ringe, og de tar alltid telefonen når barna ringer. Så slår de av en prat, kanskje med videochat. 

Begge barna har løpende dialog med dem over chat, deler bilder og video. Når barna føler at de har begge foreldre tilgjengelig, så minsker også behovet for å se dem så mye. I starten etter skilsmissen ringte de hele tiden, så avtok det.

Det har skjedd at mannen får telefon fra sønnen som er på skolen og er lei seg for noe. Da kjører han opp, spiser en bolle med ham og prater litt, og drar hjem igjen. Som regel er det ikke mer enn det som trengs. 

Så ja, de er tilgjengelige, men det er sjelden at barna overnatter hos mor hvis de skal være hos far, eller motsatt. Nå forholder barna seg mer til samværsavtalen som er, og hvis de savner mor eller far vet de når de ser dem, om et par dager.

Anonymkode: fd47e...e9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis du leser innlegget igjen med et åpent sinn, så ser du at du har misforstått totalt. 

Hun spør etter erfaringer rundt dette, og du har tydeligvis ikke noen erfaringer å dele. 

Anonymkode: 051e4...806

Eller at jeg ikke skjønner at man ikke skal ta telefonen eller ta i mot besøk av sine egne barn når det måtte være. Derfor jeg ikke ser hva greia er.

Anonymkode: ceeaa...563

[AnonymBruker]

Min mann har fem og de var i alderen 1 til 13 da de skiltes. De første to årene var de fleksible i forhold til barna, men etter hvert gikk det seg fint til. Søsknene hadde nok også en trygghet i hverandre. Nå bor vi slik til at de kan gå på egne fritidsaktiviteter, så det har nok lettet en del.

Anonymkode: a41c1...e7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Min mann har fem og de var i alderen 1 til 13 da de skiltes. De første to årene var de fleksible i forhold til barna, men etter hvert gikk det seg fint til. Søsknene hadde nok også en trygghet i hverandre. Nå bor vi slik til at de kan gå på egne fritidsaktiviteter, så det har nok lettet en del.

Anonymkode: a41c1...e7c

Jeg er helt enig i at det kommer til å normalisere seg etterhvert, men jeg ville ikke "satt foten ned" mens ungene fremdeles prosesserer at mamma og pappa ikke bor sammen lengre. De trenger mamma og pappa selv om det ikke er riktig uke.

Anonymkode: ceeaa...563