Er så forbanna deprimert at jeg har levd på fjordland i flere måneder nå!

[AnonymBruker]

Fysisk tving deg til gjøre minimum to ting som er bra for din mentale helse pr dag 

Ingen tv eller pc får du har gjort det.

klarer du virkelig ikke å "gå ut av sengen", så skru på lys, dra gardinen fra hverandre slik at du vet og ser at du er i sengen og ikke i en mørk hule. 

 

 

Anonymkode: d279c...992

[AnonymBruker]

Ikke glem det at du fôrer depresjon med passivitet. Depresjon har mange ansikter og noen ganger trenger man å ligge i senga en uke, sånn er det bare noen ganger, men ikke la det dra ut for lenge til at alt blir plutselig skummelt å gjøre ting. Depresjon er vanskelig og det å pushe noen med depresjon kan gjøre det verre, men en liten ting om dagen kan styrke deg litt mer og mer. Du trenger å føle at du gjør noe nyttig uten at det krever for mye av deg, så kom på en liten ting du kan gjøre hver dag eller annen hver dag. Det blir bedre. 

Se for deg at du klatrer et vanskelig fjell og for hvert steg du tar kommer du nærmere toppen. Du må ikke løpe og du må gi deg selv tid ellers kan du snuble og falle ned. Visualisering kan hjelpe. Du kan også prøve å skrive post it lapper med ting du vil få gjort og henge opp, for hver ting du gjør kan du enten ta bort eller henge på andre siden over ting som har blitt gjort, dette kan være motiverende. Ikke sett opp for mye eller ting som kan ende opp overveldende og effekten blir motsatt 

Anonymkode: 70d64...4a1

[AnonymBruker]

Ser daglig nabodama gå liten tur med hunden sin hver morgen i pysj, ingen som bryr seg. 
Om det er det verste med å gå ut med søpla, bestill deg en ensfarget pysj som kan se ut som vanlig bukse.
Sov i joggebukse.

Åpn vinduet, få inn luft.
Skriv liste over småting du må gjøre.
Når ud har gjort en ting, skift farge på ordet om det er på pc/tlf  eller stryk over om det er for hand.
Drikk mer vann.
Tving deg selv til å dusje.

Kun du kan komme deg ut av dette.
Håper det går bedre med deg etterhvert, har gått gjennom det samme selv .

 

 

Anonymkode: ddb9e...443

[AnonymBruker]

Jeg lover deg, de fleste av oss driter i at du går i pysjen. Og de som bryr seg om sånt er ikke verdt å bry seg med! 

Når jeg har vært på mitt verste så gadd jeg ikke engang å hive ting i søpla. Altså; bare det å hive noe i søpla ble for slitsomt. Resultatet ble at ekle ting som for eksempel brukte bind lå slengt på gulvet. Fordi det var tiltak nok bare det å få skiftet bind, og jeg brydde meg ikke, og jeg ville bare vende tilbake til senga mi. Kanskje mange som æsj-er seg her nå, men slik er det altså å være psykisk syk.

Ts, jeg har blitt bedre. Mitt råd til deg er at hvis dette med søpla kjennes for vanskelig ut i dag, så ikke ta det i dag. Ta noe annet, noe litt enklere, i dag. Hva det er vet bare du. Men jeg begynte hvertfall litt sånn i det små, bare for å kjenne på en viss mestringsfølelse. Jeg husker jeg en gang ble overlykkelig fordi jeg maktet å vaske 3 tallerkener, sånn at jeg slapp å spise fra tallerkener som hadde størknet matrester på seg. For sånn hadde jeg nemlig spist i ukevis før jeg tok mot til meg og fikk vasket de. 

Dere som skriver at løsningen på ts' problem er å "ta seg sammen", dere vet ikke hvordan dette er. Hvordan ting fungerer når man er så ute å kjøre at man velger å gå på do i senga fordi man bare ikke klarer å stå opp for å gå på WC. 

Hvis du bor i Osloområdet så kommer jeg mer enn gjerne å hjelper deg ts, med det du måtte ønske. Om det er å hjelpe deg med å bli kvitt søpla eller bare en go gammeldags samtale med noen som forstår, som har vært der du er nå, og som ikke dømmer. Bare si fra

Anonymkode: df502...a94

[AnonymBruker]

Ting som kan hjelpe: ( vet ikke hvor syk du er, men siden du spiser og du opplever Fjordland som det største problemet regner jeg med du kommer deg ut av sengen)

Ikke bruk sminke om du ikke vet du klarer å ta den av. Tørrsjampo om du må se grei ut. Bruk ull for det trenger mindre vask. Munnskyld om du ikke klarer tannpuss. Slow cooker/mikrobølgeovn/airfryer i kombinasjon med frossen mat kan frigjøre deg fra Fjordland. Mange klær ser ok ut, selv om de er behagelig. Luft ut og åpne gardinene.

Mosjon og frisk luft er beste medisin.

Anonymkode: c8f76...dda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Når jeg har vært på mitt verste så gadd jeg ikke engang å hive ting i søpla. Altså; bare det å hive noe i søpla ble for slitsomt. Resultatet ble at ekle ting som for eksempel brukte bind lå slengt på gulvet. Fordi det var tiltak nok bare det å få skiftet bind, og jeg brydde meg ikke, og jeg ville bare vende tilbake til senga mi. Kanskje mange som æsj-er seg her nå, men slik er det altså å være psykisk syk.

Anonymkode: df502...a94

Jeg kjenner meg igjen i det. Jeg har selv latt opptil 3-4 brukte bind liggende på baderomsgulvet fordi jeg ikke en gang har ork til å gå å legge det i søpla. For ikke å snakke om at jeg har hatt sikkert 10 tomme doruløer liggende på gulvet også. 

Anonymkode: f874e...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Litt av problemet med å gå ut med søpla er at jeg må bytte til bukse. Kan ikke risikere at naboene ser meg i pysjen. Og jeg orker ikke og ser ikke vitsen med å bytte klær. Har levd i pysj både dag og natt i noen mnd nå. Hilsen lat og deprimert

Anonymkode: f874e...d11

Jeg går ut med søpla i pysjen bryr meg ikke om naboer ser meg. Jeg er ikke deprimert, men er kronisk syk med lite energi, så for meg er det ikke verd å skifte.

Anonymkode: 71c3e...dd6

[AnonymBruker]

Hver torsdag vasker jeg på badet, en gang i løpet av helgen ut med søppel pluss sjekke postkassen. Tungt, men det går. Har svart pysjbukse. 

Anonymkode: f11fd...ab7

[AnonymBruker]

Men du spiser noe hvertfall! Det er veldig bra, det er en prioritering å få i seg mat selv om det er dyrt. Skal du ta tak i noe ville jeg hellet tatt ut søpla enn å skrelle poteter ☺️

Anonymkode: 38cc0...203

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen med ts! Det er en vond følelse når det man før så som en selvfølge blir en uoverkommelig terskel! Jeg er der enda men har om mål å jobbe meg frisk. Tar det med museskritt ; skriver liste med f.eks 2 ting jeg skal gjøre pr dag. Og da gir det mestringsfølelse å få strøket de to tingene fra lista. 

Og drit i hva du går i, jeg har gått i fæle klær snart et halvt år nå, pynte meg er en luksus jeg ikke har overskudd til. 

Anonymkode: 484b2...7d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Men du spiser noe hvertfall! Det er veldig bra, det er en prioritering å få i seg mat selv om det er dyrt. Skal du ta tak i noe ville jeg hellet tatt ut søpla enn å skrelle poteter ☺️

Anonymkode: 38cc0...203

Ja,, bær ut søpla og ta det enkelt i matveien!  Knekkebrød med ost og makrell i tomat og husk en  multivitamintablett om dagen.

Anonymkode: e157c...d92

[Unika]

Fjordland er bra og næringsrik mat, så det skal du ikke bekymre deg for. Det er helt innafor å leve på det, så lenge du varierer rettene - men det er jo selvfølgelig litt dyrere enn om du lager selv. 

Prøv å lufte litt hver dag, og få ut søpla. Da vil du sikkert føle deg bedre. Plutselig kommer du deg ut på en gåtur. Lykke til

 

https://nofima.no/nyhet/2013/04/det-er-naering-i-ferdigmat/

https://www.mynewsdesk.com/no/fjordland/pressreleases/ny-studie-knuser-fordommer-det-er-naering-i-ferdigmat-882877

Endret 3. januar 2021 av Unika
La til linker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har erfaring med moderat depresjon og får lyst til å rope kom deg ut med den forbanna søppelposen! Her mates jo depresjonen for alt den er verdt. Et lite skritt for den deprimerte er et stort skritt i riktig retning. Man må ta seg sammen og gjøre det som føles meningsløst. Ingen tar på bukse eller går ut med søppel fordi det er interessant eller givende. Det må gjøres og du skal gjøre det nå TS. Etterpå kan du klappe deg selv på skulderen. Sånn er livet for alle, vi må tvinge oss til å gjøre ting, utsettelse er fristende men i lengden er det å grave sin egen grav.

Anonymkode: 03cb6...518

Dette var sterkt....

Takk for denne kommentaren. 

Anonymkode: 10a80...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg lover deg, de fleste av oss driter i at du går i pysjen. Og de som bryr seg om sånt er ikke verdt å bry seg med! 

Når jeg har vært på mitt verste så gadd jeg ikke engang å hive ting i søpla. Altså; bare det å hive noe i søpla ble for slitsomt. Resultatet ble at ekle ting som for eksempel brukte bind lå slengt på gulvet. Fordi det var tiltak nok bare det å få skiftet bind, og jeg brydde meg ikke, og jeg ville bare vende tilbake til senga mi. Kanskje mange som æsj-er seg her nå, men slik er det altså å være psykisk syk.

Ts, jeg har blitt bedre. Mitt råd til deg er at hvis dette med søpla kjennes for vanskelig ut i dag, så ikke ta det i dag. Ta noe annet, noe litt enklere, i dag. Hva det er vet bare du. Men jeg begynte hvertfall litt sånn i det små, bare for å kjenne på en viss mestringsfølelse. Jeg husker jeg en gang ble overlykkelig fordi jeg maktet å vaske 3 tallerkener, sånn at jeg slapp å spise fra tallerkener som hadde størknet matrester på seg. For sånn hadde jeg nemlig spist i ukevis før jeg tok mot til meg og fikk vasket de. 

Dere som skriver at løsningen på ts' problem er å "ta seg sammen", dere vet ikke hvordan dette er. Hvordan ting fungerer når man er så ute å kjøre at man velger å gå på do i senga fordi man bare ikke klarer å stå opp for å gå på WC. 

Hvis du bor i Osloområdet så kommer jeg mer enn gjerne å hjelper deg ts, med det du måtte ønske. Om det er å hjelpe deg med å bli kvitt søpla eller bare en go gammeldags samtale med noen som forstår, som har vært der du er nå, og som ikke dømmer. Bare si fra

Anonymkode: df502...a94

Jeg æsj-er ikke.

TAKK for ærligheten. 

Anonymkode: 10a80...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg lover deg, de fleste av oss driter i at du går i pysjen. Og de som bryr seg om sånt er ikke verdt å bry seg med! 

Når jeg har vært på mitt verste så gadd jeg ikke engang å hive ting i søpla. Altså; bare det å hive noe i søpla ble for slitsomt. Resultatet ble at ekle ting som for eksempel brukte bind lå slengt på gulvet. Fordi det var tiltak nok bare det å få skiftet bind, og jeg brydde meg ikke, og jeg ville bare vende tilbake til senga mi. Kanskje mange som æsj-er seg her nå, men slik er det altså å være psykisk syk.

Ts, jeg har blitt bedre. Mitt råd til deg er at hvis dette med søpla kjennes for vanskelig ut i dag, så ikke ta det i dag. Ta noe annet, noe litt enklere, i dag. Hva det er vet bare du. Men jeg begynte hvertfall litt sånn i det små, bare for å kjenne på en viss mestringsfølelse. Jeg husker jeg en gang ble overlykkelig fordi jeg maktet å vaske 3 tallerkener, sånn at jeg slapp å spise fra tallerkener som hadde størknet matrester på seg. For sånn hadde jeg nemlig spist i ukevis før jeg tok mot til meg og fikk vasket de. 

Dere som skriver at løsningen på ts' problem er å "ta seg sammen", dere vet ikke hvordan dette er. Hvordan ting fungerer når man er så ute å kjøre at man velger å gå på do i senga fordi man bare ikke klarer å stå opp for å gå på WC. 

Hvis du bor i Osloområdet så kommer jeg mer enn gjerne å hjelper deg ts, med det du måtte ønske. Om det er å hjelpe deg med å bli kvitt søpla eller bare en go gammeldags samtale med noen som forstår, som har vært der du er nå, og som ikke dømmer. Bare si fra

Anonymkode: df502...a94

p.s. Skulle ønske jeg kunne møte deg en dag og prate. Det jeg leser her, det trengte jeg virkelig. 

Anonymkode: 10a80...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kjenner meg igjen i det. Jeg har selv latt opptil 3-4 brukte bind liggende på baderomsgulvet fordi jeg ikke en gang har ork til å gå å legge det i søpla. For ikke å snakke om at jeg har hatt sikkert 10 tomme doruløer liggende på gulvet også. 

Anonymkode: f874e...d11

Og det blir en slags ond sirkel: man er deppa ➡️ man klarer ikke å gjøre noe ➡️ man hater seg selv for det ➡️ man blir enda mer deprimert av å hate seg selv. 

Sånn har jeg det i hvert fall. 

Anonymkode: 10a80...fcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Kjenner meg veldig igjen med ts! Det er en vond følelse når det man før så som en selvfølge blir en uoverkommelig terskel! Jeg er der enda men har om mål å jobbe meg frisk. Tar det med museskritt ; skriver liste med f.eks 2 ting jeg skal gjøre pr dag. Og da gir det mestringsfølelse å få strøket de to tingene fra lista. 

Og drit i hva du går i, jeg har gått i fæle klær snart et halvt år nå, pynte meg er en luksus jeg ikke har overskudd til. 

Anonymkode: 484b2...7d4

Ja, mestringsfølelse hvis man har klart å gjøre det! Og hvis ikke? Det blir man bare verre! 

Anonymkode: 10a80...fcb

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har erfaring med moderat depresjon og får lyst til å rope kom deg ut med den forbanna søppelposen! Her mates jo depresjonen for alt den er verdt. Et lite skritt for den deprimerte er et stort skritt i riktig retning. Man må ta seg sammen og gjøre det som føles meningsløst. Ingen tar på bukse eller går ut med søppel fordi det er interessant eller givende. Det må gjøres og du skal gjøre det nå TS. Etterpå kan du klappe deg selv på skulderen. Sånn er livet for alle, vi må tvinge oss til å gjøre ting, utsettelse er fristende men i lengden er det å grave sin egen grav.

Anonymkode: 03cb6...518

Og jeg har erfaring med mange år med sterk depresjon. Da det røynet på som verst, var en sånn kommentar som du kommer med, nesten som et slag i ansiktet på meg.

Men... så forstod jeg at den eneste som kunne hjelpe meg ut av dette, var nettopp meg selv. 

Så jeg tok grep, leide meg en coach med peiling på mat og trening, trente flere dager i uka, la om kostholdet mitt fullstendig, tok bort hormonspiralen, tenkte gode og riktige tanker, kom meg gjennom den ene dagen etter den andre. 

Og etter et par år, så jeg endelig lyset. Nå har jeg hatt fire år hvor jeg ikke har følt et snev av depresjoner ❤️ 

Så ja, selv om det føles helt jævlig og grusomt, den eneste som kan komme seg ut av senga og sofaen, er din egen vilje! Og stahet. Piller, leger, psykologer osv hjelper ikke en dritt hvis du ikke klarer å hjelpe deg selv i tillegg. 

Hardt og brutalt, men eneste måten å komme seg videre på. 

[AnonymBruker]

Dævendøtte skrev (25 minutter siden):

Og jeg har erfaring med mange år med sterk depresjon. Da det røynet på som verst, var en sånn kommentar som du kommer med, nesten som et slag i ansiktet på meg.

Men... så forstod jeg at den eneste som kunne hjelpe meg ut av dette, var nettopp meg selv. 

Så jeg tok grep, leide meg en coach med peiling på mat og trening, trente flere dager i uka, la om kostholdet mitt fullstendig, tok bort hormonspiralen, tenkte gode og riktige tanker, kom meg gjennom den ene dagen etter den andre. 

Og etter et par år, så jeg endelig lyset. Nå har jeg hatt fire år hvor jeg ikke har følt et snev av depresjoner ❤️ 

Så ja, selv om det føles helt jævlig og grusomt, den eneste som kan komme seg ut av senga og sofaen, er din egen vilje! Og stahet. Piller, leger, psykologer osv hjelper ikke en dritt hvis du ikke klarer å hjelpe deg selv i tillegg. 

Hardt og brutalt, men eneste måten å komme seg videre på. 

Kan du fortelle litt mer om denne coachen? 

Anonymkode: 10a80...fcb

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Kan du fortelle litt mer om denne coachen? 

Anonymkode: 10a80...fcb

Han har dessverre sluttet nå, men da jeg lette etter "rett person", så søkte jeg på personlig trener/coach som kunne mer enn trening og proteiner. 

Det finnes mange der ute som har god greie på psykisk helse/trening/kosthold. Prøv å søk litt, sjekk litt referanser osv.