Aldersforskjell på 16 år.

[AnonymBruker]

 

Har møtt en så fantastisk flott mann. Men jeg er på en måte ikke hodestups forelsket, men det er nok fordi jeg ikke lar meg helt rive med. Fordi vi har en relativt stor aldersforskjell oss i mellom. Jeg tenker veldig mye på det, å tror ikke vi kan innlede et forhold da jeg er redd det vil by på problemer på sikt.

Akkurat nå er det null problem. Vi er begge ferdig med barn, å er sånn sett på samme sted i livet. Jeg har forsatt barn i barneskolealder, men det er ok.

Han er 16 år eldre enn meg. Det jeg tenker vil by på problemer er vel når jeg kommer til midten av 50 årene (noe som er om ca. 20 år), å han har bikket 70 år.

Ja, jeg kan bli syk, jeg kan også dø først. Men sjansen for det er jo mindre. Jeg ønsker for både han og meg selv en å dele alderdommen med. Jeg tenker på han i dette også, men han tenker mer her og nå.

Han mener jeg er for teoretisk, å tenker for mye med hode. Men det er jo ev. jeg som ender opp hjemme fordi han blir for gammel. Leser litt om folk som ikke merket forskjellen særlig før eldste kanskje bikket 65 år.

Samtidig er han den fineste, flotteste og snilleste jeg har kjent. Men kjenner at alderen holder mye tilbake for meg.

Er det feil å ikke alltid følge hjerte, vil jeg angre? Kanskje..... Noen sier nyt det nå, å så kan jeg gå videre senere. Men det vil jeg ikke klare. Går jeg inn i det så er det jo for at jeg tror det vil vare.

 

Noen her med tilsvarende aldersforskjell, som har vært sammen i mange år, som nå kan skrive litt om forskjellene, hvordan  dere merker det osv.?

Anonymkode: 574b7...a2f

[AnonymBruker]

Der er 9 års forskjell mellom meg og mannen, betydelig mindre, men jeg tenkte mye på det i starten. Jeg 31 og han 40. Jeg tror det viktigste er at man har det bra sammen og er på samme sted i livet. Som at vi begge er barnløse nå, men ønsker barn sammen. Verre dersom jeg ønsket barn og han hadde tenåringer og ikke ville ha flere.

Du sier selv dere er på samme sted i livet og dere har det fint sammen. Ingen vet hva morgendagen bringer, eller om du finner noen yngre. Skal du kaste bort han der kun pga alder og så kanskje aldri finne noen like bra/bedre? 
 

Dersom jeg var deg ville jeg satset. Man kan da alltids bryte opp senere, og da vil det ikke være felles barn inne i bildet. Du kommer ikke til å angre dersom dere får 10-20 fine år sammen og så slår opp heller.

Anonymkode: 4e647...969

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

men han tenker mer her og nå.

Da kan det høres ut som om han er ute etter noe kortvarig og i så måte spiller vel ikke aldersforskjellen så stor rolle.

Forøvrig er jeg helt enig i betraktningene dine rundt dette på lang sikt, jeg har (hatt) foreldre på over 80, og jeg ville sett mørkt på å bruke 60-årene på å ta meg av en mann på over 80.

[AnonymBruker]

Takk for svarene!

Jeg vet at han tenker langsiktig. Men han syns nok at jeg tenker for mye på det som kan skje langt frem i tid.

Som at vi kommer til å merke alderen, uansett hvor glad vi er i hverandre, innen  15- 20 år. Han tenker som deg første anonym, at 10, 15 og 20 gode år er bedre enn å ikke prøve. 

Mens jeg tenker som beskrevet i innlegget. Samtidig som jeg har blitt så veldig glad i han. 

Tenkte derfor høre litt om andres erfaringer eller tenker rundt det.

 

Takk 😊

Anonymkode: 574b7...a2f

[AnonymBruker]

Aldersforskjellen blir større med årene. Om man er 30-60 har slikt lite å si,  men fra 70-80 skjer det ofte noe. 

Problemene starter gjerne når den ene blir pensjonist. Da har man gjerne 10-15 gode år, der man kan reise rundt i verden, leve litt i varmen, eller dyrke hobbyer og interesser, gå i fjellet, og i det hele tatt nyte friheten. Men som treffer gjerne alderdommen og sykdom, og man blir særere. I nær omgangskrets har jeg observert dette skje tre ganger. At han blir gående hjemme, mens hun står i jobb. Og så faller gjerne han fra eller blir syk omtrent i det hun skal ut i pensjon. En tante av meg pleiet en Alzheimer pasient i 10 år rundt egen pensjonsalder. En annen mistet mannen akkurat i det hun skulle ut i pensjon selv. 

Dette er år jeg ønsker å bruke med mannen. Jeg endte til slutt med en som er tre år eldre. Og vi sparer ekstra til pensjon slik at vi kan gå av samtidig. 

Men samtidig, som du også påpeker. Alt kan skje. Kanskje du faller fra først, kanskje forholdet ikke varer av andre grunner. Og jeg vet også at de parene jeg viser til har vært lykkelige sammen, og ikke angrer det valget de tok. For meg har det derfor handlet om å ikke tillate meg å falle i utgangspunktet, men det høres jo mulig ut som om du allerede har gjort det? 

Anonymkode: 855be...559

[AnonymBruker]

Foreldrene mine hadde en aldersforskjell på 16 år. De var veldig lykkelige sammen, men fikk dessverre ikke så mange år sammen. Pappa døde pga en ulykke for 30 år siden og mamma døde av kreft i fjor. 

Om pappa ikke hadde vært utsatt for en ulykke, og mamma ikke hadde fått kreft, forestiller jeg meg at de hadde levd lykkelig sammen fremdeles. ❤️

Anonymkode: c8dbe...b9f

[sirenas]

Vil du kaste bort potensielt 20 gode år for noe som _kan_ bli ett problem i fremtiden?

Det ville ikke jeg tatt sjansen på! 

[AnonymBruker]

Kjenner et par med 16 års aldersforskjell som har vært gift i mange 10år 🙂 

Anonymkode: cb119...f77

[AnonymBruker]

Har han hengeballer?

Anonymkode: ceb70...19c

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon her.

Jeg elsker han så mye som jeg aldri har elsket noen før, så det er ikke et dilemma engang, om jeg så bare får ett år til med han så vil jeg ha det.

Tenker på fremtiden jeg også, men jeg er mer enn villig til å ta den sjansen og se hva den bringer. Jeg frykter litt å ende opp med en pleiepasient imens jeg fremdeles er relativt sprek, at man får en syk mann og er mer en pårørende enn en ektefelle de siste årene. Jeg vet det er hardt. Men jeg klarer ikke å takke nei til de x antall årene vi skal ha det bra sammen fordi det potensielt blir x antall år som er vanskelige. Man vet jo heller ikke hva fremtiden bringer, plutselig er jeg den som blir syk eller faller fra først.

Anonymkode: caba3...c13

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Har møtt en så fantastisk flott mann. Men jeg er på en måte ikke hodestups forelsket, men det er nok fordi jeg ikke lar meg helt rive med. Fordi vi har en relativt stor aldersforskjell oss i mellom. Jeg tenker veldig mye på det, å tror ikke vi kan innlede et forhold da jeg er redd det vil by på problemer på sikt.

Akkurat nå er det null problem. Vi er begge ferdig med barn, å er sånn sett på samme sted i livet. Jeg har forsatt barn i barneskolealder, men det er ok.

Han er 16 år eldre enn meg. Det jeg tenker vil by på problemer er vel når jeg kommer til midten av 50 årene (noe som er om ca. 20 år), å han har bikket 70 år.

Ja, jeg kan bli syk, jeg kan også dø først. Men sjansen for det er jo mindre. Jeg ønsker for både han og meg selv en å dele alderdommen med. Jeg tenker på han i dette også, men han tenker mer her og nå.

Han mener jeg er for teoretisk, å tenker for mye med hode. Men det er jo ev. jeg som ender opp hjemme fordi han blir for gammel. Leser litt om folk som ikke merket forskjellen særlig før eldste kanskje bikket 65 år.

Samtidig er han den fineste, flotteste og snilleste jeg har kjent. Men kjenner at alderen holder mye tilbake for meg.

Er det feil å ikke alltid følge hjerte, vil jeg angre? Kanskje..... Noen sier nyt det nå, å så kan jeg gå videre senere. Men det vil jeg ikke klare. Går jeg inn i det så er det jo for at jeg tror det vil vare.

 

Noen her med tilsvarende aldersforskjell, som har vært sammen i mange år, som nå kan skrive litt om forskjellene, hvordan  dere merker det osv.?

Anonymkode: 574b7...a2f

Her kommer du til å få mange svar fra folk med stor aldersforskjell. Felles for de aller fleste, er at de ikke er blitt gamle nok til at aldersforskjellen er blitt et problem. Normalt i slike tråder trekkes det også frem at alt mulig kan skje.

For meg er det avgjørende at jeg ønsker et fint liv og en fin pensjonstilværelsen sammen med kona mi. Da nytter det ikke med stor aldersforskjell. 16 år vil i realiteten si at man ikke får en eneste god pensjonistdag sammen. Slik samfunnet utvikler seg, vil den yngste antakelig måtte stå i jobb til hun er 70 år. Samtidig vil den eldste lett kunne bli godt over 90. Hun får da et moralsk dilemma. Skal hun ha en fin og innholdsrik pensjonisttilværelse eller være pleier for en aldrene mann?

Jeg tror også det er bra å ha samme referansepunkter fra oppveksten.

Og når det gjelder at alt kan skje, så forholder jeg meg til hva som er mest sannsynlig. 

[AnonymBruker]

Min kollega er en sprek dame i midten av 60-årene. Hun er aktiv med trening og matlaging og har også et stort sosialt nettverk. Mannen hennes er nærmere 80 år og er blind og døv. Han trenger hjelp til absolutt alt. De har heldigvis barn som bor i nærheten som kan hjelpe til. Men jeg misunner henne ikke den situasjonen. 

Anonymkode: 78eb4...0dd

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svarene!

Jeg vet at han tenker langsiktig. Men han syns nok at jeg tenker for mye på det som kan skje langt frem i tid.

Som at vi kommer til å merke alderen, uansett hvor glad vi er i hverandre, innen  15- 20 år. Han tenker som deg første anonym, at 10, 15 og 20 gode år er bedre enn å ikke prøve. 

Mens jeg tenker som beskrevet i innlegget. Samtidig som jeg har blitt så veldig glad i han. 

Tenkte derfor høre litt om andres erfaringer eller tenker rundt det.

 

Takk 😊

Anonymkode: 574b7...a2f

Du hvis du får 10-15 år sammen med noen nå tildags så må du være fornøyd. Varer ikke så mye lengre de med liten aldersforskjell ... 

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min kollega er en sprek dame i midten av 60-årene. Hun er aktiv med trening og matlaging og har også et stort sosialt nettverk. Mannen hennes er nærmere 80 år og er blind og døv. Han trenger hjelp til absolutt alt. De har heldigvis barn som bor i nærheten som kan hjelpe til. Men jeg misunner henne ikke den situasjonen. 

Anonymkode: 78eb4...0dd

Sånn logisk sett er det smartere for oss damer å finne noen yngre. Menn blir fortere gamle ofte.

[AnonymBruker]

Takk for flere tilbakemeldinger.

Ikke lett.... 😥

Anonymkode: 574b7...a2f

[AnonymBruker]

Sitter nå å ser på min fantastiske, nydelige mann som er 16 år eldre, og er så glad jeg droppet egne/andres fordommer 🥰🥰🥰 

Han gjør meg så utrulig lykkelig hver eneste dag. 

Anonymkode: cc451...3e0

[AnonymBruker]

3e0: kan jeg spør om alderen deres hvor lenge dere har vært i lag, har dere barn sammen, eller truffet hverandre i voksen alder?

Herlig å kjenne på slik lykkefølelse da! 😍 Det må det være.

Takk for din tilbakemelding.

Anonymkode: 574b7...a2f

[AnonymBruker]

Han er 16 år eldre enn meg

Dæ må jeg si det er litt av en grisegutt du har funnet deg.

Anonymkode: f17ed...8e5

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Han mener jeg er for teoretisk, å tenker for mye med hode.

Anonymkode: 574b7...a2f

Sier han, som tenker med det nederste hodet.

Anonymkode: 74974...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Han mener jeg er for teoretisk, å tenker for mye med hode.

Ja, det gjør han nok 🙄 hadde droppet han pga slike utsagn. 

Anonymkode: ac0af...e1d