AnonymBruker Skrevet 2. januar 2021 #1 Skrevet 2. januar 2021 Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Vi har fire barn, begge foreldre jobber. Femåringen har de siste ukene hatt panikk for legging og våkner hver eneste natt og gråter fordi hun savner oss foreldre, ifølge han selv. Virker helt utrøstelig og vekker alle i huset med gråting. Vi tenkte at det ville gjøre godt med juleferie og være sammen hver dag, men det har ikke hjulpet i det hele tatt. Synes nesten det blir bare verre og verre. Prøver å bruke mye tid på kosing og prating på dagtid, men han har naturlig nok andre ting og rekke over på dagen også. Men vi kan jo ikke ta igjen alt på natta. Noen som har forslag? Holder på å bli helt utslitt av dette 😥 Anonymkode: 25225...810
supernaturalfan Skrevet 2. januar 2021 #3 Skrevet 2. januar 2021 Jeg vet ikke hvor rett plass er, men søk hjelp type helsestasjon etc. Kanskje han åpner seg for noen 'profesjonelle' som stiller de rette spørsmålene om hvorfor han føler det slik..? Og da kan man kanskje ta tak i det 1
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2021 #4 Skrevet 3. januar 2021 Helt normalt at 5 åringer har slike perioder. Det du kan gjøre er å sove sammen med han i denne perioden, dette kommer til å gå over. Barn har mange inntrykk om dagen og mye skal bearbeides under søvn, og da slår marerittene inn. prøv å sov sammen en liten periode og se om det hjelper Anonymkode: 3d048...eff 8
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2021 #5 Skrevet 3. januar 2021 supernaturalfan skrev (1 time siden): Jeg vet ikke hvor rett plass er, men søk hjelp type helsestasjon etc. Kanskje han åpner seg for noen 'profesjonelle' som stiller de rette spørsmålene om hvorfor han føler det slik..? Og da kan man kanskje ta tak i det Foreldrene er de nærmeste til å roe han ned. En løper ikke ned helsestasjon og blåser det opp for slike ting Anonymkode: 3d048...eff 11
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2021 #6 Skrevet 3. januar 2021 Ta ham inn til dere når han våkner. Da sover alle bedre! Anonymkode: 51f48...a9b 8
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2021 #7 Skrevet 3. januar 2021 Min 6åring er også sånn nå. Jeg lar han sove i vår seng og regner med at det bare er en fase som går over etterhvert. Tilknyting fase eller selvstendighet og tanker om at verden er stor eller noe sånt. Anonymkode: 899a1...d91 8
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2021 #8 Skrevet 3. januar 2021 Barnet mitt sov i flere måneder på madrass på gulvet på soverommet til meg og mannen da hun var seks år gammel fordi hun plutselig savnet oss og ikke ville være alene. Var ikke plass til henne i senga vår, men hun hadde en god madrass. Etter noen måneder ville hun selv begynne å sove alene på sitt eget rom igjen og har gjort det siden, unntatt hvis hun er syk. Anonymkode: 3ad9d...66d 7
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2021 #9 Skrevet 3. januar 2021 Det er vanlig. Sov på samme rom en stund Anonymkode: 85707...b9c 2
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2021 #10 Skrevet 3. januar 2021 Barnet mitt hadde også en sånn periode i 5-6-årsalderen. Hun hadde livlig fantasi i tillegg til at de er i en alder hvor de mer og mer blir bevisst sin egen person og selvstendighet samtidig som at de er små. Det er mye for en ung hjerne å håndtere. Samsov og vit at det går over. Anonymkode: 40c6e...128 2
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2021 #11 Skrevet 3. januar 2021 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Samsove? Anonymkode: 42878...f16 Vi sover sammen i sånne perioder.Tar inn en madrass. Da sover de godt.Kanskje noe å gjøre? Trygghet! Anonymkode: f150e...21d
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2021 #12 Skrevet 3. januar 2021 Min 6-åring er også i en vanskelig fase nå med mye tanker som gnager. Det kommer nesten utelukkende til uttrykk om kvelden. Jeg tror det - som andre over her nevner - er en fase med utvikling i hjernen og påfølgende tanker som er litt vanskelig for et barn å håndtere. Vi prater mye sammen på senga i et forsøk på å hjelpe med å bearbeide og håndtere tankene, og ofte ligger en av oss ved siden av så barnet lettere sovner. Det er veldig slitsomt, og det tar lang tid, men det er nok aller mest slitsomt for barnet å ha det sånn. Jeg håper det roer seg igjen snart. Anonymkode: 9d523...b6f 1
supernaturalfan Skrevet 3. januar 2021 #13 Skrevet 3. januar 2021 AnonymBruker skrev (18 timer siden): Foreldrene er de nærmeste til å roe han ned. En løper ikke ned helsestasjon og blåser det opp for slike ting Anonymkode: 3d048...eff Er det et problem i hjemmet og andre barn og voksne blir slitne/negativt påvirker, ville jeg absolutt søkt hjelp hos helsestasjon. Ofte snakker kanskje ikke barn med sine nærmeste om noe et gale og de er flau eller redd for foreldrenes reaksjon.. Og med problem i hjemmet sikter jeg da til at barnet våkner og vekker andre.
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2021 #14 Skrevet 3. januar 2021 Her løste vi det med at far og sønn byttet seng et par uker. Anonymkode: b3255...665
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå