Gråter virkelig folk eller er det bare en uttrykksmåte?

[AnonymBruker]

Legger ofte merke til at når det gjelder både små og større katastrofer av ulike varianter, så sier folk at de "gråter" for ditt og datt, har grått i hele dag, gråter hver gang de tenker på den eller det osv.

Er dette virkelig tilfelle? Eller er det bare en uttrykksmåte for å vise at det virkelig går inn på en, at man føler med andre osv?

Jeg har aldri grått over slikt, og jeg er regner meg som en vanlig empatisk og sympatisk person. Jeg reagerer med å syntes f.eks det er grusomt at flyktninger drukner i sin vei over havet til et eller annet land, eller at et dyr er mishandlet osv. De få gangene tårene faktisk har rent har vært hvis jeg har sett dokumentarer om barn som har blitt mishandlet til døde osv. Men ellers ikke over ting jeg leser i avisene etc.

Men er det slik at for de aller fleste så gråter folk? Eller er det helst at man blir trist og syntes noe er trist, men ikke feller tårer?

Anonymkode: 9979d...4ef

[AnonymBruker]

Jeg har grått mye.. Har selv mistet en bror pga selvmord og vet hvor hjelpesløs man føler seg. 

Anonymkode: 3ae6e...cf5

[Heisenberg]

Jeg kjenner ingen på Gjerdrum men jeg gråter når jeg ser oversikten over de savnede. Særlig går det inn på meg å se bilde av lille Alma. Saker som omhandler barn får meg til å gråte. 

[Gjest Chroma]

Tror det ofte er noe folk sier. 

[kisskissbangbang]

Jeg gråter, ja. Ikke hele tida eller hver gang, men gråter ofte av ting som skjer i verden. Hvorfor skal jeg ikke det, det er jo ekte skjebner for ekte mennesker, og det går innpå meg. 

[AnonymBruker]

Ja jeg har faktisk grått av det som skjedde på Gjerdrum. Jeg satt i bilen på vei til gravlund på nyttårsaften, gravid og med 3 åringen i bilen, 14issen var hjemme å var sur - hun gadd ikke å bli med, det var kaldt og kjedelig osv osv, og jeg tenkte «forbanna snørrvalp». Så leste jeg om 13 åringen som var savnet sammen med moren sin. Da bare brøt jeg totalt sammen, og angret på å ha tenkt at min var en snørrunge. Helt merkelig, jeg vet. Men man blir litt revet ut av boblen sin innimellom, livet er skjørt - og når jeg kommer på dèt, da griner jeg litt. 

Anonymkode: 3e6fe...3f5

[Eilis]

Jeg gråt da jeg så listen over savnede i Gjerdrum

[AnonymBruker]

Chroma skrev (20 minutter siden):

Tror det ofte er noe folk sier. 

Ja, jeg sitter litt med følelsen av det. Ser ikke helt for meg at folk sitter å hulker og det renner tårer i strie strømmer over ukjente. Men jeg kan såklart ta feil, kanskje bare meg som er anlagt slik.

Anonymkode: 9979d...4ef

[AnonymBruker]

Jeg kan bli trist, men feller aldri noen tårer.. Alltid følt meg ufølsom når jeg sitter med stivt ansikt i begravelse. Det gjelder ellers også.

Jeg begynner å lure på om noe er galt med meg..

Anonymkode: d2492...074

[AnonymBruker]

Jeg gråt, som i tårer og snørr, da en gutt på skolen til ene barnet mitt, døde. Da gråt jeg hver dag i to måneder. Jeg var temmelig oppgitt over meg selv. Jeg kjente ikke gutten eller familien hans. Jeg ble jo selvfølgelig sliten av å tenke på det. Tenker enda på det/han/de, og det er vondt. Nå må jeg distansere meg så godt jeg kan fra Gjerdrum. Akkurat som jeg må distansere meg fra mye annet. Jeg bare orker ikke å grine over alt som ikke berører meg. 

Når noen sier de gråter for katastrofer og det som nå er en katastrofe på Gjerdrum, har jeg ingen vanskeligheter med å tro på det. Hvis man bruker ca ti sekunder på å sette seg inn i hva folk skal gjennom og hva mange ofre ikke får oppleve, er det ihvertfall for meg lett å la følelsene danse utenpå kroppen. Det er hardt og meningsløst.  Det er så brutalt. Håpløst. De må lære seg å leve på en annen måte. 

Anonymkode: 7ec69...4a0

[AnonymBruker]

Jeg får tårer i øynene og en vond klump i magen av en del, men det skal mye til at jeg gråter når jeg ikke er direkte berørt av det. Utøya var et unntak. DET var grusomt.

Anonymkode: 49ffb...b46

[AnonymBruker]

Om jeg skriver at jeg gråter - så gråter jeg fysisk. Tårene triller. 

-R 

Anonymkode: 7b81d...585

[Måneklokke]

Både og. Jeg kan få gråteanfall som kommer og går hele dagen, og da sier jeg «jeg har grått i hele dag».

Jeg kan også si «jeg gråt da jeg leste om..» og da kan det variere fra sak til sak om jeg felte en tåre, kom med et hulk, eller strigråt. 

Sist gang jeg gråt stod jeg i dusjen og kom på en gammel venn jeg mista kontakten med som jeg savner. Det gikk over på 15 sekunder. 
 

SELVFØLGELIG gråter folk TS. Voksne folk gråter de også. Følelser er normalt  

[AnonymBruker]

Det er ingen systemer i når jeg gråter eller når jeg ikke gråter. Men ja: jeg har grått flere ganger så tårene har trillet av det som skjedde i Gjerdrum, til tross for at jeg bor på et berg i en annen kant av landet og ikke kjenner en kjeft i Gjerdrum. Jeg har grått når jeg ser nyhetssendinger av mennesker som har overlevd som mannen som gravde ut kona der de hørte skrik fra andre mens de lå i kulden i 3 timer før de ble reddet, hunden som gikk nedi der alene og jeg har grått av et bilde av Gjerdrums ordfører fordi man ser i hans ansikt at dette går sterkt inn på han. Det velter rett og slett bare frem tårer når jeg blir berørt, uten at det er noe jeg prøver på, eller engang alltid vet eksakt hvorfor noen ting går rett til hjertet. 

Anonymkode: 77a1b...0c5

[AnonymBruker]

Måneklokke skrev (1 minutt siden):

 

SELVFØLGELIG gråter folk TS. Voksne folk gråter de også. Følelser er normalt  

Det er da ikke det jeg sier, jeg kan gråte hvis ting berører meg personlig (en bestefar på sykehuset, avlive et kjæledyr), men jeg gråter ikke av ting som ikke berører meg, av at ukjente flyktninger som har ingenting med meg å gjøre, drukner på havet f.eks, selv om jeg kan syntes det er usigelig trist, så kommer det ikke tårer av det. Det er ukjente jeg snakker om her, ikke en gutt man kjente på skolen som døde, en bekjent langt uti periferien osv.

Ukjente.

Anonymkode: 9979d...4ef

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det er da ikke det jeg sier, jeg kan gråte hvis ting berører meg personlig (en bestefar på sykehuset, avlive et kjæledyr), men jeg gråter ikke av ting som ikke berører meg, av at ukjente flyktninger som har ingenting med meg å gjøre, drukner på havet f.eks, selv om jeg kan syntes det er usigelig trist, så kommer det ikke tårer av det. Det er ukjente jeg snakker om her, ikke en gutt man kjente på skolen som døde, en bekjent langt uti periferien osv.

Ukjente.

Anonymkode: 9979d...4ef

Så du felte ikke en tåre etter Utøya? Jeg gråt som en unge og kjente ingen der. 

Anonymkode: 18e9d...86a

[AnonymBruker]

Absolutt! Man trenger da virkelig ikke å kjenne personlig de som rammes av sånne tragedier for å bli trist og falle noen tårer.

Anonymkode: 91bcf...c3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du felte ikke en tåre etter Utøya? Jeg gråt som en unge og kjente ingen der. 

Anonymkode: 18e9d...86a

Så om man gråter så sørger man mer?

Tror ikke jeg er helt enig i det. 

Anonymkode: 7542d...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så du felte ikke en tåre etter Utøya? Jeg gråt som en unge og kjente ingen der. 

Anonymkode: 18e9d...86a

Nei, syntes det var helt hinsides trist tragedie, men jeg gråt ikke.

Anonymkode: 9979d...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er da ikke det jeg sier, jeg kan gråte hvis ting berører meg personlig (en bestefar på sykehuset, avlive et kjæledyr), men jeg gråter ikke av ting som ikke berører meg, av at ukjente flyktninger som har ingenting med meg å gjøre, drukner på havet f.eks, selv om jeg kan syntes det er usigelig trist, så kommer det ikke tårer av det. Det er ukjente jeg snakker om her, ikke en gutt man kjente på skolen som døde, en bekjent langt uti periferien osv.

Ukjente.

Anonymkode: 9979d...4ef

Tror vi er mange som er slik, så du er ikke alene om det. 

Anonymkode: 7542d...28d